Brutto nasjonal livskvalitet

20. juni 2016

De Grønne har sammen med KrF foreslått at Norge skal utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet (BNL) som et supplement til brutto nasjonalprodukt (BNP).

– Det er et paradoks at selv om Norge har blitt mye rikere målt i BNP siden 1950, har vi ikke fått noe særlig høyere livskvalitet, sier Une Aina Bastholm, talsperson i Miljøpartiet De Grønne

Robert Kennedy holdt en tale i 1986 om faren ved å bruke brutto nasjonalprodukt som det viktigste målet for samfunnsutviklingen.

“BNP inkluderer luftforurensning, sigarettreklame og (…) ødeleggelsen av Redwoodskogen. Det tar ikke med våre barns helse, kvaliteten på deres utdanning eller deres glede over lek, (…) det måler ikke vår kunnskap, vår læring eller vår omtanke for andre. (…) Det måler med andre ord alt, bortsett fra det som gjør livet verdt å leve.”

BNP blir fortsatt brukt som det viktigste målet for samfunnsutviklingen. De Grønne mener at livskvalitet er et bedre mål. 

– Velstand er et relativt begrep. Vi sammenlikner oss med naboen. Forskning sier at det som gir oss livskvalitet ikke først og fremst er penger eller ting, men snarere familie og venner og det å ha arbeid. Gleden består i å bety noe for andre, å være sammen – i hjemmet, på arbeidsplassen og blant venner, sier Bastholm

Mennesker i rike land har gjennomsnittlig høyere livskvalitet enn folk i fattige land. Forskning viser at inntektsøkning ut over det nivået rike land nådde på 1950–60-tallet, ikke gir særlig høyere livskvalitet. Rike mennesker har gjennomsnittlig høyere livskvalitet enn fattige mennesker, men så snart man har nok penger til mat, klær og hus, så begynner hver ekstra krone å bety mindre og mindre.

– Vi vil fortsatt ha et mål om størst mulig bærekraftig verdiskaping for å finansiere velferd, skape arbeidsplasser og gi den enkelte mulighet til selvrealisering og økonomisk handlefrihet. Det betyr ikke at vi ikke også bør utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet. Det er viktig å huske at økonomisk vekst er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, sier Bastholm

Som Kennedy var inne på, målet om vekst i økonomien alene tar ikke med mange av de andre tingene som gir oss høyere livskvalitet. Økonomisk vekst innebærer også forhold som gir oss lavere livskvalitet, slik som kjøpepress, luftforurensning og miljøødeleggelse.

Indeksen skal kunne gi myndighetene kunnskap om hvordan politiske tiltak påvirker innbyggernes livskvalitet, og være en navigator i planleggingen av fremtidens samfunn. De Grønne mener at vi trenger et større samsvar mellom politikken og det som gir oss livskvalitet.

– Livskvalitet er både et personlig og et offentlig ansvar. Stortinget kan ikke vedta livskvalitet. Politikerne kan ikke gi mennesker det gode liv alene. Men politikerne kan gjøre mer for innbyggerne hvis hovedmålet er livskvalitet, enn hvis det er økonomisk vekst alene. Derfor ber vi regjeringen om å utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt, avslutter Bastholm