Biodrivstoff uten palmeolje

04. mars 2016

Nylig fikk vi vite at norske bilister kjører med usertifisert palmeolje på tanken. Det finnes gode alternativer, blant annet i skogen, sier Rasmus Hansson.

– Biodrivstoff må ha avgrensninger og strenge kvalitetskrav. Samtidig er bioenergi nødvendig og kan gi verdiskaping og jobber i stor skala, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for De grønne.

Han viser til at Sverige selger dobbelt så mye biodiesel som Norge, med bærekraftige ressurser fra egen skog og matavfall.

– Norge har kompetanse og ressurser i massevis. Bioproduksjon i hav og skog kan gi langt mer enn i dag. En annen mulighet er å bruke de enorme avfallsmengdene fra oppdrettsanleggene som bioressurs, sier Hansson.

Foreslår biosatsing

– Norge bruker milliarder på petroleumsforskning og skattelette for oljeleting som heller burde investeres i forskning på nye løsninger innen blant annet bioenergi. Vi har foreslått Bionova, en satsing på 4 milliarder til bioressurser, påpeker Hansson.

Samtidig understreker Hansson at biodrivstoff er en dårligere løsning enn ren nullutslippstransport som el og hydrogen, som i løpet av få år må bli det eneste norske personbiler kjører på.

– Biobasert drivstoff til personbiler må være et kortvarig, men nødvendig overgangsprodukt, sier Rasmus Hansson.

Les mer om denne saken:

 

SPØRSMÅL OG SVAR OM BIODRIVSTOFF

  • Hva er PFAD-saken?

Biodrivstoff brukes i økende grad fordi det i utgangspunktet er helt klimanøytralt eller langt mer klimavennlig enn fossilt drivstoff. NRK har vist at et bi- eller avfallsprodukt fra palmeoljeproduksjon som kalles PFAD (Palm fatty acid distillate) utgjør mye av eller alt råstoffet for biodiesel som selges i Norge. Ifølge Regnskogfondet og Zero har man ingen sertifisering eller sporing som sikrer at denne PFADen ikke kommer fra det aller verste av regnskogsødeleggende palmeoljeproduksjon. De mener også at bruk av PFAD øker etterspørselen etter palmeolje og dermed forsterker palmeoljeindustrien, som ødelegger regnskog og sumpområder og dermed gir økte klimagassutslipp. Etter vedtak i Stortinget (som MDG støttet) tilsettes biodieselen nå i vanlig fossil diesel til personbiler i Norge (5,5 prosent). Det selges også hundre prosent biodiesel noen få steder og en del store godstransportører, samt ferger bruker det. Ifølge NRK er biodieseltypen HVO 100 prosent basert på PFAD, mens typen 2G-polar er basert på 60 prosent. Dette er ikke oppgitt av produsentene, og har ikke vært mulig for forbrukeren å finne ut. I Sverige og andre land er biodieselen som selges ikke basert på råvarer som inneholder palmeoljeprodukter.

  • Hvorfor visste ingen at det var så mye PFAD i biodieselen?

Det har ikke vært mulig for forbrukerne å vite om høyt PFAD-innhold i biodiesel, fordi mengden ikke oppgis ikke i produktinformasjonen. Årsaken skal være Miljødirektoratet i Norge, og myndighetene i flere andre land, har definert PFAD som et restprodukt. Logikken skal være at slike restprodukter er avfall og «heller bør brukes enn bare kastes». Det skal samtidig være en forutsetning at bruk av slike restprodukt ikke øker omsetningen av hovedproduktet. PFAD koster visstnok med 85 prosent av prisen av palmeolje. Regnskogsfondet mener at PFAD derfor reelt er en pådriver for palmeoljeomsetningen.

  • Hva har Rasmus på tanken?

Rasmus reiser kollektivt eller sykler til jobb. Han bruker ikke bil til jobb, og minst mulig ellers. På bilen har han en stund brukt 100 prosent 2G-Polar fornybar diesel fra Eco-1. Dette er 100 prosent fornybar diesel basert på biologiske råvarer og dermed i utgangspunktet klimanøytralt. Utslipp av partikler oppgis å være mye lavere enn for fossil diesel, og utslipp av NOX er en del lavere. Det finnes foreløpig bare en pumpe for personbiler for dette produktet, i Akser utenfor Oslo

  • Hva visste han om det han fyller på tanken?

Rasmus begynte å bruke 2G-polar fordi fornybar diesel i utgangspunktet er veldig mye mer klimavennlig, og betydelig mer byluft-vennlig enn fossil diesel. Han skaffet seg umiddelbart produktarkene fra produsenten, og spurte flere ganger spesielt om palmeolje. Det ble opplyst at 2G-polar ikke inneholder palmeolje og det framkom ikke informasjon om PFAD i råstoffet.

  • Er bioenergi og biodrivstoff en trussel mot natur og matproduksjon?

All bioenergiproduksjon, inklusive biodrivstoff, kan innebære konflikter med natur, matproduksjon, kultur og folkegrupper. Derfor har MDG alltid vært klare på at bioenergi aldri kan bli mer enn en del-løsning, og all bioenergi må underlegges strenge krav til bærekraft, etikk-sertifisering, og sporbarhet. Dette blir en kontinuerlig oppfølgings- og forbedringsjobb, noe PFAD-saken viser. Bioenergi kommer til å være en del av det grønne skiftet og en bærekraftig framtid, men må enten reguleres innen strenge rammer så det ikke fortrenger matproduksjon, natur og andre viktige verdier.

  • Vil MDG fortsatt anbefale folk å bruke biodrivstoff?

Ja. Men MDG krever at PFAD uten bærekraftmerking og sporbarhet forbys i norsk biodiesel. PFAD må omklassifiseres til biprodukt. Det vil medføre økte krav til miljøsertifisering og sporbarhet . Det igjen vil føre til mindre PFAD blir tilgjengelig som råstoff, og biodieselen bli noe dyrere. Stortinget må sørge for at dette ikke priser fornybar- og biodrivstoff ut av markedet så vi ender opp med bare fossildiesel igjen.

  • Kan biodrivstoff med PFAD være mer klimafiendtlig enn vanlig diesel?

I verste fall kan PFAD komme fra områder der skog på våtmark er brent eller hogd. Summen av klimagassutslippene fra den hogde eller brente skogen og våtmarker som tørker opp kan da mer eller mindre utligne det som i utgangspunktet gjør drivstoff basert på biologisk materiale klimanøytralt. Men dette er ekstremtilfeller. I det store og hele vil biobasert drivstoff være mer eller mindre klimanøytralt og veldig mye bedre enn fossilt drivstoff.

  • Er biodrivstoff basert på palmeoljeprodukter (PFAD) miljømessig verre enn annet biodrivstoff?

Palmeoljeindustrien er spesielt miljøfiendtlig fordi mange selskaper i sørsøst-Asia heller enn å bruke arealer de allerede har, aktivt hogger regnskog for å beslaglegge nye arealer. Dette er i ferd med å ødelegge de siste restene av Asias helt uerstattelige, og uhyre rike regnskoger. Det er en ekstremt kynisk og uansvarlig kamp om å skaffe seg mest mulig areal billigst mulig, før det ikke er mer å ta. I stedet kunne svært mange selskaper dyrket mer på areal de allerede har. Denne framgangsmåten må stanses ved at hele palmeoljeindustrien holdes under internasjonalt press. Samtidig er palmeoljeproduksjon på etablerte arealer ikke annerledes enn annen landbruksproduksjon (med sine gode og dårlige sider), og er en meget effektiv produksjon. Det kan også ha store miljøkostnader å produsere bioenergi fra brasiliansk raps, norsk granskog eller i framtiden marine alger, hvis det ikke gjøres ansvarlig. Derfor må all bioenergiproduksjon ha strenge miljøkrav.