Ber regjeringen om å innføre tildelt bosetting

13. oktober 2015

I dag redegjorde statsministeren Erna Solberg om flyktningsituasjonen for Stortinget. I den anledning ber De Grønne regjeringen om å vurdere å innføre tildelt bosetting, altså at bosetting og integrering av mennesker på flukt ansees som en ordinær kommunal oppgave på lik linje med andre velferdstjenester.

– Stadig flere mennesker søker beskyttelse i Europa. Vi må belage oss på at denne situasjonen blir langvarig. Da må alle kommunene bidra, sier Rasmus Hansson.

I dag er det opp til kommunene selv om en ønsker å ta i mot flyktninger og eventuelt hvor mange. De Grønne mener at en såkalt tildelt bosetting av flyktninger, altså at kommunene blir pålagt å ta imot et visst antall flyktninger, vil kunne føre til et bedre tilbud.

– Denne modellen blir ofte kalt «tvungen bosetting», men det har ikke mer med tvang å gjøre enn andre oppgaver som alle kommuner skal dekke, som barnehager og eldreomsorg, sier Hansson.

Forutsigbarhet for kommuner

I løpet av september ble det registrert nesten 4904 asylsøkere til Norge. Det er nesten fire ganger så mange som i september i fjor. UDI forventer omkring 30 000 asylsøkere neste år, men tallene er veldig usikre.

– Tildelt bosetting vil kunne skape mer forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar situasjon. Kommunene, UDI og IMDi vil da vite hvor mange flyktninger Norge kan bosette, og alle kommuner vil måtte ha gode introduksjonsprogrammer på plass som gir oss en bedre beredskap i krisesituasjoner, sier stortingsrepresentanten.

Innføres gradvis

De Grønne mener bosetting og integrering av mennesker på flukt bør være en ordinær kommunal oppgave på lik linje med andre velferdstjenester, og at dette kan innføres gradvis i kommuner som ikke allerede tar i mot flyktninger.

– Alle er enige om at Norge må overholde sine forpliktelser til å ta i mot flyktninger. Men en flyktning som får opphold i Norge må også bo i en kommune. Da bør utgangspunktet være at alle kommuner deltar i ordningen, sier Hansson.

Ikke fra bistandsbudsjettet

De Grønne mener at verken økt bistand til Syrias nærområder eller kostnader i forbindelse med den økte asylstrømmen skal tas fra bistandsbudsjettet, og vi stemte mot dette i Stortinget tirsdag 13. oktober. For De Grønne er det uakseptabelt at det kuttes til langsiktig fredsbyggende arbeid, eller til utvikling og miljøtilpasning i fattige land for å finansiere nødhjelp i en krisesituasjon.

– Det virker som om regjeringen vil at vi i Norge, de mest heldige av alle i denne situasjonen, skal merke minst mulig at verden står overfor en historisk utfordring, helt på tvers av det folkelige engasjementet. I stedet for å kutte penger i annen bistand, bør vi se til andre poster på budsjettet som vi kan hente penger fra, avslutter Hansson.

De Grønne ber regjeringen vurdere:

  • at bosetting av flyktninger blir en ordinær kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale velferdsoppgaver
  • å gi mulighet til å jobbe før intervju samt reversere ekstra krav til dokumentasjon for å få midlertidig arbeidstillatelse
  • å øke arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet gjennom individuell tilpasning og yrkessertifisering/forenkla fagbrev som kan gi flyktninger en formell kompetanse
  • å øke adgangen til å bruke NAVs statlige virkemidler også i introduksjonsprogrammet, som lønnstilskudd, mentorordninger osv.

Reversere regjeringens innstramminger
De Grønne mener også at regjeringens innstramminger i asyl- og flyktningpolitikk vanskeliggjør situasjonen for dem som har fått beskyttelse, og bør reverseres.

Framfor alt ønsker vi følgende punkter reversert:

– Ensidig retursatsing på bekostning av rettssikkerhet og saksbehandlingstider.
– Kortere frist for flyktninger til å søke familiegjenforening.
– Økt krav til botid fra tre til fem år før rett til permanent oppholdstillatelse.

– Signalisert økning i ressurser til nye vurderinger av midlertidige oppholdstillatelser med sikte på tilbakekalling av tillatelsen.

Les mer:

Les mer om De Grønnes asyl- og innvandringspolitikk her.