Asyl: – Norge er ikke i krise

20. januar 2016

De siste månedene har Stortinget flere ganger hastebehandlet vidtrekkende endringer i asyl- og integreringspolitikken. Norge står nå i fare for å bryte både folkeretten og asylretten med de nye innstrammingene, blant annet overfor asylsøkere som ankommer fra Russland.

Svært bekymret

De Grønne er svært bekymret for regjeringens pågående uttransport av asylsøkere som har kommet over grensen til Russland via Storskog. Noen av disse kan kan ha reelt beskyttelsesbehov, men får likevel ikke søknaden behandlet i Norge. At vi nå er usikre på om Norge bryter internasjonale konvensjoner et uakseptabelt, og et resultat av at en ikke har tillatt vanlig behandling i Stortinget med faglige vurderinger og åpen, politisk debatt.

Vi er ikke i krise

– Stortingsflertallet handler som om Norge er i krise. Vi er alle enige om at asylsøkere som ikke har beskyttelsesgrunnlag skal returneres, men nå snakker vi om flyktninger som risikerer forfølgelse, og vi ser ikke engang på søknaden deres før de sendes ut, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

Norge har nylig fått skarp kritikk av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for Storskog-praksisen. I følge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er regjeringens føringer til UDI nå så strenge at både asylsøkere fra deler av Afghanistan og Irak, og syriske asylsøkere med kortvarig visum i Russland, nektes realitetsbehandling i Norge. Samtidig vet vi at Russland nylig er dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å nekte syriske flyktninger tilgang til asylprosedyre.

– Dette kan bety at Norge med viten og vilje sender flyktninger med beskyttelsesbehov tilbake til forfølgelse via Russland. Statsråd Listhaug som ellers har sånn hastverk, bør nå prioritere å sikre at Norge ikke bryter internasjonale konvensjoner, sier Rasmus Hansson.

Isolasjon hindrer integrering

Den nye praksisen som regjeringen har startet stammer fra høstens første runde i asylforhandlingene, som handlet om innstramminger. De Grønne brøt med forhandlingene, blant annet fordi det ble innført vidtrekkende innstramminger også for flyktninger som asylinstituttet er til for. Vi var derfor ikke med i andre runde av forhandlingene som handlet om integreringstiltak. Disse ble lagt fram av regjeringspartiene, KrF, V, Sp og Ap i forrige uke, og også de ble hastebehandlet i Stortinget.

– Heldigvis var det bred enighet om nesten alle tiltakene denne gangen, og mye av det kunne vært iverksatt uten noe forlik. Statsråden trenger ikke å vente på Stortinget for å «sikre effektiv saksbehandling fra UDI» eller sikre at asylsøkere får informasjon om rettigheter, plikter eller om arbeidsmarkedet, sier Rasmus Hansson.

De Grønne stemte imidlertid mot to punkter i integreringsforliket. Det ene handlet om bosettingsmodellen, hvor De Grønnes landsstyre i motsetning til flertallet i Stortinget har gått inn for å innføre bosetting av flyktninger som en ordinær kommunal oppgave, såkalt tildelt bosetting. Vi stemte også mot forslaget om innstramming i retten til familiegjenforening.

Retten til familieliv

Tiltak som fører til isolasjon og oppleves grovt urimelig er nettopp det som hindrer integrering, og regler for familiegjenforening er allerede svært strenge. Retten til et familieliv er en menneskerettighet. Det er urimelig å forvente at flyktninger skal starte et nytt liv i Norge, når de ikke en gang vet om familien er i trygghet, sier Rasmus Hansson.

Les mer: