MDGs toppkandidater

Høydepunkter fra landsmøtet: Fredag

20. mai 2017

Om du ikke fikk med deg alt som ble debattert på den første dagen av De Grønnes landsmøte, kan du få med deg fem høydepunkter fra fredagen her.

Landsmøtets første dag startet og sluttet med fremtidsoptimisme. Fredagens enkeltvedtak er endringer som har kommet med i et forslag til partiets program for 2017-2121. Hele programmet skal stemmes over for et endelig vedtak ved landsmøtets avslutning søndag 21. Mai. Her er noen av de nye forslagene som er vedtatt tatt inn i et nytt partiprogram:

1. De Grønne ønsker en kraftig skjerping av kampen mot plastforsøpling, og spesielt mot mikroplast.

Plastbiter mindre enn fem millimeter regnes som mikroplast, og dette er et stadig større miljøproblem. Fisk, hval og sjøfugl dør av sult med magene fulle av plast. Det kan være mer plast i havet enn fisk innen 2050. Plastposer, bestikk og flasker som vi bruker i noen få minutter, kan leve i hundrevis av år som avfall.

Vi vil forby ikke-nedbrytbar engangsplast der hvor miljøvennlige alternativer finnes. Redusere bruk og spredning av helse- og miljøskadelig mikroplast fra kilder som bildekk, tekstiler, maling, hudpleieprodukter og vaskemidler. Og fase ut gummigranulat på kunstgressbaner i samarbeid med næringslivet og idretten. I tillegg vil vi merke produkter som inneholder mikroplast.

2. De Grønne vil skjerpe inn tidsrammen for å fase ut oljeindustrien til over en 15-årsperiode.

I De Grønne tar vi de klimapolitiske debattene på alvor. Dette gjør vi av minst tre grunner: For å redde klimaet, for å redde norske arbeidsplasser og for å spare staten for enorme fremtidige utgifter. Grønn Ungdom argumenterte godt for at Parisavtalen krever at oljevirksomheten må fases ut på 15 år.

Andre land legger om sin energiproduksjon i fornybar retning i rekordfart. Denne teknologiutviklingen kan vi tjene penger på i fremtiden, dersom vi melder oss på nå i stedet for når etterspørselen etter norsk olje og gass allerede har sunket. Å omstille dagens 200 000 sysselsatte i oljebransjen til bærekraftige grønne næringer i løpet av 15 år er nødvendig og ikke mer radikalt enn en videreføring av den nedgangen som har vært i bransjen siden 2013. Endringsforslaget var en en stor seier for Grønn Ungdom, som fremmet forslaget.

3. De Grønne vil utrede en straffeavgift mot land som ikke følger opp Parisavtalen og andre internasjonale miljøavtaler.

Donald Trump opptrer nå hensynsløst i klimapolitikken, ved å fjerne krav om rapportering av klimautslipp, gjøre en klimaskeptiker til miljøsjef og kreve lister over folk som har jobbet med klimaendringer i energidepartementet.

De Grønne vil utrede en høyere toll, som kan inntre dersom land trekker seg fra Paris-avtalen. Norge bør få på plass et samarbeid mellom en «koalisjon av villige» som går sammen om å bruke sanksjoner mot de landene som trekker seg fra avtalen. Vi tror EU, Kina, India, Brasil og solid gruppe utviklingsland kan være aktuelle samarbeidspartnere.

4. De Grønne vil lovfeste retten til å reparere.

Visste du at 11 delstater i USA enten har innført eller vurderer å lovfeste folks rett til å reparere sine egne ting, blant annet etter press fra folk som ikke vil kaste mobiltelefoner i hopetall og bønder som er lei av at de ikke lenger kan fikse sine egne traktorer? Dette omtales som «The right to repair movement», og den bør De Grønne være med på å fremme i Norge.

De fleste partier har alt for lite konkret politikk på sirkulærøkonomi; gjenbruk, ombruk og reparasjon. Dette er et tema der det er spesielt viktig at vi viser vei, og leder ved eksempel. Forslaget går ut på å lovfeste «retten til å reparere», inkludert et krav om at produsenter må lage produkter som er mulig å reparere og gjøre deler og håndbøker som trengs for å reparere tilgjengelige.

 5. De Grønne vil erstatte kulldrift på Svalbard med blant annet romfart.

Norsk næringsliv, og spesielt oljesektoren, har behov for omstilling. De Grønne mener at romsektoren kan utvides kraftig for å hjelpe til i denne omstillingen. Dette er potensielt svært lønnsom industri, med store gevinster innen samfunnsnyttig teknologi, som både er grønn og som kan sysselsette i distriktene. Norge kan bli et foregangsland for oppskytning av nanosatellitter, jordobservasjon, nedlasting og behandling av data for klimaforskning.

Vi vil erstatte kulldriften på Svalbard med en styrket satsing på nye næringsveier som fornybar energi, romfart og kommunikasjon, forskning og reiseliv. På denne måten kan vi få global påvirkningskraft i klimakampen.

 

Følg landsmøtet på #MDGLM og på Youtube!