Une og Rasmus taler på landsmøtet

Talspersonenes åpningstale til landsmøtet

19. mai 2017

Une:

Kjære landsmøte!

Vi, som sitter her, i dette rommet, skal ta vare på fremtiden. Det er vi som TAR vare på fremtiden. Vi sier altfor sjeldent takk. Så jeg starter like godt med det: Tusen takk til alle dere – sammen skal vi ta vare på fremtiden!

Og takk til alle de der ute som vil gjøre det sammen med oss, vi er blitt mange!

Mitt første landsmøte var i 2011. Det var da NRK zoomet inn på et fang med strikketøy. Vi har gått en lang vei siden den gang. Jeg har blant annet gått fra å ha ansvar for kaffekoking og fruktkutting på det landsmøtet til å stå her som leder av partiet.

Rasmus:

Og det tok omkring 40 år før jeg skjønte at det som foregikk i et nabokontor på Miljløfagrådet der jeg tok forberedende hos Arne Næss og de andre økofilosofene, var at noen satt der inne i mørket og strikket MDG. Nå står jeg her – foran alle dere – og går opp på Stortingets talerstol opptil flere ganger i uka og taler De Grønnes og fremtidens sak.

Une:

Det er lett å glemme, men for bare fire år siden hadde vi ikke engang en søyle på meningsmålingene. Vi startet til og med Facebook-gruppe for at vi skulle komme med. Er det noen som husker det? Mikkel hoppet i isvannet utenfor Operaen og lå på telefonen og maste oss inn i TV-studioene i valgkampsendingene.

Rasmus:

For hvem er vi? Vi er Natalia, Karina, Arild, Thomas – og sikkert flere – som kommer er syklende til landsmøtet. Vi er partiet som brukte pausen i landsmøtet i 2015 til å rydde stranda i Stavanger. Vi er det partiet der flest folk sier de har hatt en religiøs opplevelse i naturen, og flere av oss har vært med på programmet “Der ingen kunne tru at nokon kunne bu”.

Vi er partiet med flest medlemmer som har et inderlig forhold til strandflatbukedderkopper og kilekulehalefluer og firkantperikum.

Une:

Landmøte! Veldig mye er bra i Norge. Her er vi opptatt av fellesskap. Å stille opp for fellesskapet er noe av det vi nordmenn er best på. Å ta vare på framtida handler om det. Fellesskap. Det handler om å sikre at våre barn og barna deres igjen får samme muligheter som oss. Fellesskap også med dem som kommer etter oss og dem som er langt unna. Derfor strekker vår solidaritet seg lenger enn andre partier. Også til dyrene, naturen, livet på denne lille, store kloden.

Det å ta vare på framtida krever at vi endrer en del ting. Og vi i De Grønne er optimister. Vi stoler på at folk har tilliten og kunnskapen til å ønske endring som tar vare på framtida. De aller fleste ønsker å være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Da må politikken legge til rette og fortelle hva det vil si å være en del av løsningen. I 2017. I Norge.

For det går faktisk fint an: Vi i Norge er bedre stilt enn noen gang til en omstilling. Det gir muligheter. Vi har økonomien til det, vi har institusjonene til det. Vi har kunnskapen til det, tilliten til det. Det det skorter på, er politisk mot og politisk vilje.

Rasmus:

Vi, kjære landsmøte, har politisk mot og vi har politisk vilje!

Vi tør å banne i oljekatedralen og si at det må faktisk ta slutt. Vi tør å bryte økonomiske tabuer og si at det må finnes en smartere økonomi enn en som spiser opp jorda. Vi er det partiet som vil mest, som tror mest, som tenker størst og som tør mest. Vi sitter ikke her for å krangle om detaljer og posisjoner. Vi er her fordi vi tror på en helt ny kurs i norsk politikk!

Une:

Er vi urealistiske? Uansvarlige? Nei, kjære landsmøte, vår politikk er den mest ansvarlige, den som tenker mest på fellesskapet, og den mest fremtidsrettede! Vi er her for å vise at det umulige, faktisk er mulig. Ikke bare mulig, men helt nødvendig. Vi kjære, landsmøte, er partiet som tar ansvar og setter livet på jorda først.

Som kongen så fint sa det i forbindelse med 80-årsdagen sin: På hver gård var det god kutyme å levere gården fra seg i bedre stand enn da man selv overtok. Det tror jeg ikke vi gjør med kloden”. Kjære konge,gratulerer med dagen – vi kunne ikke sagt det bedre selv!

Rasmus:

For akkurat nå er verden og Norge på feil kurs. Vi ødelegger det barna våre skal leve av, stadig flere er på flukt, forskjellene øker, og midt oppi dette brukes frykt som politisk og ideologisk virkemiddel.

Une:

Mange opplever at verdier vi har tatt for gitt, nå står på spill. I en slik tid har vi politikere et enormt ansvar for språket vi velger. Båsene vi setter andre i. Hvilket fellesskap vi dyrker.

Vi har sett Norbert Hofer i Østerrike, Geert Wilders i Nederland, Marine Le Pen i Frankrike, Sannfinnene i Finland. Felles er at de driver politikk der frykten, egoismen og pessimismen er styrende. Kjære landsmøte – sånn vil vi ikke ha det!

I Østerrike vant Van der Bellen – støttet av Die Grünen – presidentvalget. Jesse Klaver fra GroenLinks stormet frem i Nederland. Og i Finland seiret De Grønne over Sannfinnene! I Frankrike har Macron som nå vant mot Le Pen lovet å gjøre Frankrike fossilfritt.

Kjære landsmøte, i alle disse landene har grønne partier vokst frem som motmakt til den grå populismen. Når forskjellene øker, stadig flere på flukt og vi ødelegger livsgrunnlaget, da kan vi ikke trekke oss tilbake i hvert vårt land, men vi må ta verden videre sammen! Vi må rett og slett drømme sammen! Dette vet vi grønne, og derfor er vi blitt motkraften til høyrepopulismen over hele Europa..

Rasmus:

Landsmøte! Verden STÅR overfor store endringer. Og verden blir ikke bedre av at vi dukker, løper unna, stenger grensene og klamrer oss til vår egen lommebok. Tvert i mot! Det er akkurat i disse situasjonene vi politikken stilles på prøve. Disse tidene krever at vi har mot til å ta virkeligheten inn over oss og satse på noe nytt og bedre.

Une:

Politikerne skal lede i vanskelige tider, ikke basere politikk på frykt. De skal ikke utnytte og nøre opp folks følelse av usikkerhet til å få oppsving på meningsmålingene. Dagens regjering gjør nordmenn mer pessimistiske og egoistiske enn vi er. Der dagens Frp-regjering ber nordmenn kun se til sin egen nesetipp, ber vi om vi tenker lenger og tenker på flere. Der FrP spiller på frykt, spiller vi på lag.

Rasmus:

Akkurat nå har vi en regjering der statsråder har boikottet og brent opp aviser de ikke liker. Vi har tidligere partiformenn som nekter å ta inn over seg kilometervis med forskning om klimaendringer og avfeier dem som “fake news”. Som sier vi må “kjøre på litt” i oljepolitikken selv om de vet konsekvensene, som stikker kjepper i hjulene for at hovedstaden skal få prioritere buss foran bil og som møter dem som flykter med mistenksomhet i stedet for en varm havn. Landsmøte – sånn skal vi ikke ha det!

Une:

Derfor sier vi tydelig nei til å støtte en regjering med Frp inngår etter valget. Vi sier nei til å bare tenke på oss selv, nei til å ødelegge jorda for dem som kommer etter oss.

Rasmus:

De Grønne trengs mer enn noen gang.Vi sier ja til å forsvare dem som kommer etter oss og dem som må betale vår globale klimagjeld. Vi sier ja til å respektere liv, for natur og dyr. Og vi sier ja til å respektere vitenskap, for kunnskap. For det haster.

Une:

Kjære dere, VI vet det: hovedskillet i vår tid går ikke lenger mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått. De store veivalgene i vår tid går ikke lenger mellom blå og røde skatteprosenter. De går ikke lenger mellom fagforeningene og næringslivet. Det er når spørsmålet står mellom grønne eller grå arbeidsplasser at uenighetene dukker opp, og da dukker de opp mellom fagforeninger, mellom næringslivsinteresser og på tvers av blokkene på Stortinget. Valget står mellom grønn og grå politikk.

Rasmus:

Når bilkøene kveler byene er grå politikk å bygge enda mer vei for enda flere biler, mens grønn politikk er å gi flere mulighet til å bruke beina eller ta bussen. Når oljeeventyret nærmer seg slutten er grå politikk å tviholde på oljejobbene, mens grønn politikk er å starte omstillingen mens sjansen for store gevinster er størst. Når millioner av mennesker sendes på flukt er grå politikk å svekke asylsøkeres rettssikkerhet, og grønn politikk å sikre at vi hjelper dem der de er, også når de er her. Grå politikere velger bevisst å påføre jorda og alle vi som lever her enda tyngre belastning. Det er det motsatte av å ta vare på framtida.

Une:

Grå politikk er å anta at målet er at vi alle skal kunne kjøpe mest mulig, helst tre ganger så mye i framtiden som i dag. Grønn politikk er å sette livskvalitet først, ikke forbruk. Det er også derfor vi sier ifra på vegne av 16-åringen som tar botox, og foreslår strengere regulering av reklame rettet mot barn og unge. Det er derfor vi sier fra for alle oss unge i dag som ifølge regjeringen skal måtte jobbe enda hardere og springe enda fortere. Vi tar vare på livskvaliteten.

Rasmus:

For få dager siden var jeg på Svalbard med Dagbladet for å besøke gamle tomter som den globale oppvarmingen nå herjer med. Vi visst jo godt hva som ville møte oss, men det var nifst likevel. Vi dro til Van Mijen-fjorden, den fjorden på Vest-Spitsbergen der det alltid har vært sikrest å finne solid vinteris. Men fjorden var helt åpen. Hva gjør ringselen nå? Den er et dyr som har brukt hundretusener av år på å bli spesialist i å leve i mørket under tjukk fjord-is hele vinteren, og jobbe konstant for å holde trange hull åpne i isen hvor de kan komme opp og puste – mens de håper å ikke blir tatt av en bjørn. Og bjørnene, de er spesiallagd til å vandre over isen og finne akkurat disse hullene, og prøve å slå kloa i ringsel som stikker nesa opp for å ta seg en pust. Å ta isen fra ringsel og bjørn er som å ta skogen fra elg og tiur. Det er bare en utgang på sånt: De blir borte.

Landsmøte! Ta vare på ringselen! Vi må ta vare på disse feite små snaddene fordi de er noen innmari kule dyr. Men enda mer fordi det er bare hvis vi greier å ta vare på ringselen at vi greier å ta vare på kloden. Å ta vare på ringselen er å ta vare på framtiden. Men for å redde ringselen kreves det mer enn 35 øre dyrere bensin.

Une:

Kjære venner: Vi har Landsmøtet vårt i nordenden av vakre Mjøsa. De som har lyst kan stikke ned og bade, og det går fint å drikke vannet. På ‘70-tallet var Mjøsa ikke så vakker. Den var i ferd med å bli en giftig kloakk. Alle helte all dritten sin i vannet og lot som de trodde at det bare river litt i nesa og så blir det borte. Naturvernere, som Naturvernforbundet krevde tiltak og aksjonerte så innbitt at Mjøsaksjonen, et av Norgeshistoriens største renseprosjekt, ble gjennomført. Det kostet masse, både penger og kamp. Flust av politikere ville ikke. Men nå er Mjøsa rein. Vi tok vare på Mjøsa. Du skal lete ekstremt grundig for å finne noen som beklager det.

Rasmus:

Det å ta vare på naturen er å ta vare på framtidens arbeidsplasser. Nettopp Mjøsa er et godt eksempel på det. Nede på Hamar har Hedmark avløpsselskap, HIAS, utviklet en metode for å hente ut fosfor fra avløpet, som kan gjenbrukes som gjødsel. Slik bidrar HIAS til å løse en av de aller største utfordringene for framtidas matproduksjon.

Une:

Kjære landsmøte, det er sånn det grønne skiftet ser ut. Ett av de spørsmålene vi får oftest er “Hva skal vi leve av etter olja?”

I programmet, og på Stortinget, har vi foreslått flere titalls måter å komme seg ut av oljealderen på og fremfor alt måter å starte Norges nye eventyr.

Vi utfordrer Erna og Jonas til å sammen med oss å skape 10.000 nye, grønne arbeidsplasser hvert eneste år.

Er det mulig? Er det realistisk? Ansvarlig? Vi har ikke noe valg: 200.000 oljeavhengige arbeidsplasser må erstattes.Allerede i 2015 mistet vi over 40.000. Ikke pga noe ondt grønt komplott mot oljevirksomheten, men fordi oljepolitikken undergraver seg selv. Norge har basert økonomien vår på å eksportere et produkt som verden vil etterspørre stadig mindre av, Det må alle ta innover seg – fordi vi skal ta vare på framtida.

For hvert år vi utsetter utfasingen av oljevirksomheten, utsetter vi også investeringer i de grønne løsningene og jobbene som skal bære norsk økonomi og velferdsstaten for ungene våre. Og det mest paradoksale er at det ikke først og fremt er næringslivet som er redd for endringene, det er politikerne.

Uansett om jeg er på NHO-seminar, besøk hos Franzefoss gjenvinning, Grenland Energy i Porsgrunn, på gårdene og hos CIRIS-forskningssenter ved NTNU så er beskjeden klar. Det alle er opptatt av at vi politikere sørger for forutsigbarhet. Og det er nettopp det vi foreslår: en forutsigbar plan for hvordan de skal satse for å komme seg ut av oljeavhengigheten, slik vi en gang hadde en forutsigbar plan for å starte oljeeventyret.

Det er bare fantasien og politikken som setter grenser for hva vi skal jobbe med i som fremtiden. Norge har tusenvis av grønne muligheter. Jeg skal gi dere noen eksempler forskjellige fagmiljøer har kommet frem til:

Potensial på titusenvis av arbeidsplasser i matproduksjon og skog: I dag jobber 90 000 av oss i denne sektoren, og verdiskapingen vil kunne tredobles.
Skipsfart og fiske: 15.000 arbeidsplasser
Energieffektivisering av alle bygg i Norge: Nesten 14.000 nye arbeidplasser
Og bare i sirkulærøkonomien har en tenketank beregnet at vi kan skape 50.000 jobber i bransjer som jobber med resirkulering og gjenvinning, reparasjon, gjenbruk, leasing og utlån.

Dere begynner sikkert å bli lei av å høre meg si det, men mitt favorittsitat er fortsatt “There is no such thing as waste, only resources in the wrong place”. Det ligger enormt mange arbeidsplasser og inntjeningsmuligheter for Norge i å gjenvinne og gjenbruke det vi før kastet. I tillegg tar vi vare på kloden og naturen. Så folkens, vi tar vare på søpla!

Rasmus:

Og så er det jo havet, ikke “havrommet” som noen tror det heter, men havet som det heter på norsk. Vi skal høste av havet på en måte som ikke ødelegger det. Norske ressurser skal skape jobber til folk i Norge. Fisk som fryses på havet gir bare jobb til et par truckførere på fryseterminalen. Fisk, og det vi ellers kommer til å høste i framtiden, skal på land og skape tusenvis av grønne jobber der ressursene hører hjemme. Om bare 18 år kan vi tjene mer penger på å eksportere fisk og sjømat enn på olje. Havet er fullt av biologi og rare muligheter – det er i det levende livet de fantastiske mulighetene ligger, og derfor må vi ta vare på det, ikke ødelegge det. Det er smart, det er å ta ansvar, det er å ta vare på fremtiden, og det er typisk De Grønne.

Rasmus:

Livet på Stortinget de siste fire årene har budt på oppturer og noen nedturer. Hvis jeg noen gang skal skrive min egen selvbiografi – noe jeg ALDRI noensinne kommer til å gjøre – skal den hete “for stemte 1 – mot stemte 168.”

De siste fire årene har vi fremmet forslag i kommunestyrer, i fylkesting, i media, og blitt stemt ned. Så har vi gjort det igjen. De andre partiene stemmer nei, plukker opp sakene våre og fremmer dem selv, utspedd med litt uforpliktende suppe. Men nå får Norge en klimalov som slår fast at Norge innen 2050 skal være et lavutslippssamfunn med 80-95% mindre utslipp enn i 1990. Som vil tvinge framtidige regjeringer til å holde stortingets klimaløfter; og det er noe helt nytt i norsk klimapolitikk!

Une:

Og ikke bare det: Det aller første vi gjorde på Stortinget var oljefondet skulle trekke seg ut av kull. Og bare noen måneder etterpå skjedde det. Vi har sørget for at Norge skal satse på havvind! Vi har sørget for at det blir vanskeligere å forurense lufta i byene. Og vi har sørget for at flere utsatte grupper får gratis rettshjelp!

De Grønne har også foreslått en utfasing av norsk oljevirksomhet fram mot 2040, og nei til ny oljeleting! Dessverre stemte Stortingflertallet mot.

Rasmus:

For i januar var oljeanalytikeren Dieter Helm hovedtaler på oljenæringas årlige hovedkonferanse i Sandefjord. Han er alt annet enn noen miljøaktivist, og han sa: – Oljenæringa brenner ut. Den blir danket ut mye fortere enn den selv tror, av lave priser, fornybar teknologi og klimapolitikk. Det smarte nå er å plukke verdiene ut av oljeselskapene og satse på den digitale, fornybare framtiden.

Og nylig har Norges LOs største forbund, Fagforbundet, tatt til orde for utfasing av norsk oljevirksomhet frem mot 2050. Det er De Grønnes politikk som er framtidas ansvarlige finans- og næringspolitikk.

Nye og systemkritiske tanker som De Grønne har vært alene om slår nå rot i ledende miljøer utenfor politikken og Stortinget. Fagbevegelsen, finanssektoren, sivilsamfunnet, media ser stadig mer av mulighetene som ligger i grønn endring. Fagforbundet vil ha redusert arbeidstid i stedet for ensidig økt kjøpekraft. De tar inn over seg at velferdsutvikling må baseres på andre verdier enn evig økt materielt forbruk.

Une:

Også i ruspolitikken følger de andre partiene etter, kanskje raskere enn noen av oss hadde turt å håpe. Det er livsnødvendig med en rusreform, basert på kunnskap, medmenneskelighet og skadebegrensning.

Vi i De Grønne har stått for dette lenge, og i år ser vi at også flere andre partier tar til fornuft. Etter partienes landsmøter i vår kan det bli et flertall på Stortinget. Så når jeg kommer inn på Stortinget til høsten, vil jeg invitere alle partiene til samtaler om en rusreform, for første gang siden 1960-tallet!

Kjære landsmøte! Høstens valg er viktig. Det sier alle partiledere. Noen vil få det til å virke som et stort veivalg mellom blått og rødt. At alt som står på spill i høstens valg er noen prosenter fra eller til i skatteletter. Slik er det ikke. Det handler om noe mye større.

Når jeg ser utover salen her. er jeg ikke i tvil om at vi skal få det til. Selv om det er en diger oppgave. For det er en vanskelig oppgave.

Rasmus:

Landsmøte! Jeg blir helt skjelven når jeg tenker på det lasset mange av dere her i salen drar, og lasset mange flere MDG’ere som ikke er her nå, men som sitter i kommunestyrer og fylkesting, som leder lokallag, som bygger opp til valgkamp, ved siden av jobben sin, drar mer eller mindre alene. Dere skal vite at jeg – og vi, AU, sentralstyre, sekretariat og stortingsgruppe, er veldig imponert, og veldig ydmyke, over den jobben dere gjør.

Rasmus:

Jeg syns det er kult at Marte Ulltveit-Moe, har syklet rundt og laget kart over hvor man kan få reparerer tingene sine i Kristiansand, eller Farid Shariati i Vadsø, som har gitt bort hele godtgjørelsen til veldedige formål, står på i Dagbladets debattspalter og er blitt en viktig stemme i innvandringsdebatten.

Une:

Eller Sandra Opheim fra Årdal, som kom på vippen og inngikk en avtale med Ap, var tøff nok til å bryte samarbeidet da Ap forsøkte å lure henne.

Eller Sondre Båtstrand, aktivist og veteran som sto på og firedoblet bystyregruppen og fikk gjennomslag for en drøss med forslag til Bergens klimaplan. Eller Mariel Koren Eikeset, kantor og gründer av grønn kafe, og som har jobbet mot utbygging av vannkraft i Gloppen kommune.Og for ikke å glemme Lillehammer-laget, som inspirere med alle sine forslag, som de får ut i media, og arrangerer landsmøte på toppen av det hele!

Rasmus:

Til dere og alle dere andre som står på hver dag vil vi si: Tusen, tusen takk!

Rasmus:

Ta vare på framtiden..Framtiden er ikke farlig. Det eneste som er farlig er å ikke tro på den. Fordi framtidsfrykt og endringredsel er de verste av alle politiske miljøgifter.

Vi som er her har en misjon; å flytte norsk politikk over en historisk barriere som er minst like stor og avgjørende som da Norge ble et sosialt ansvarlig demokrati for 100 år siden. Også da var det rikelig med folk som sa det var idiotisk at damer skulle ha stemmerett og helt utenkelig at staten skulle ta seg råd til å betale folk som ikke jobba. Nå tar vi det ikke bare for gitt. Vi vet at det var veldig lønnsomt; samfunnet har tjent masse på det og blitt mye bedre. Akkurat det samme har jeg sett gjennom 40 år i miljøpolitikken. Folk rykker ut og sagt at det går ikke, trengs ikke, er for dyrt, koster arbeidsplasser, svekker konkurranseevnen. Men vi skal vise at jo – det går an og det gjør Norge bedre!

Une:

For det som noen kaller utopier, er bare utopier så lenge ingen jobber for dem.

Der andre partier stadig fristes til å ikke se lenger enn sin egen nesetipp, skal vi ha blikket festet langt frem – over grenser og generasjoner og tvinge blikket deres opp. Vi vil ikke ha nesetippolitikk! Vi er den grønne bevegelsen mot dem som skaper et mer egoistisk, pessimistisk og nasjonalistisk Norge.

Kjære landsmøte – I dette lille tidsrommet vi har fått, på denne lille smulen i universet skal vi intet mindre enn å gjøre utopi om til virkelighet. Norge skal ikke bare være det beste landet i verden, men også det beste landet for verden. Derfor må De Grønne bli en stor gruppe på Stortinget. Derfor er det vi som er her, som kommer til å vinne valget til høsten. Vi har det nemlig travelt. Fordi vi skal..

BEGGE:

….Ta vare på framtida!

Våre 3 hovedsaker

Hold deg oppdatert på vårt grønne arbeid

Meny