Når verden kommer til Storskog

14. november 2015

Mange argumenterer for at Norge er et lite land, og at vi ikke har ansvar for verdens problemer. Men nå kommer de globale problemene til dørstokken vår.

Av: Rasmus Hansson, Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Denne kronikken står på trykk i Klassekampen lørdag 14. november 2015.

Denne uken har FrP og Høyre lagt fram forslag om innstramminger i asylpolitikken. Gjennomgangsmelodien er innstramminger, inkludert brukt av matkuponger, fengsling av asylsøkere, mer bruk av midlertidig opphold, kutt i dagpenger, økt botid før statsborgerskap, politisk instruksjon av Utlendingsnemnda og redusert mulighet til familiegjenforening.

Hva om det hadde vært oss?
For Miljøpartiet De Grønne er det avgjørende at Norge fortsetter å være et land som gir asyl til de asylsøkerne som har rett til det. Vi må kunne behandle og bosette asylsøkere, og integrere dem som får oppholdstillatelse. For hvert tiltak vi vurderer i møte med denne krisen må vi stille oss selv et ubehagelig, men nødvendig spørsmål: Hva om det hadde vært oss? Syria har tidligere mottatt flyktninger. I dag er syrere på flukt. Nordmenn har vært tvunget på flukt før. Vi har ingen garanti for at det aldri vil skje igjen.

Dagens flyktningkrise må håndteres på en praktisk, humanitært og politisk anstendig måte. De kanskje største feilene Norge kan gjøre i håndteringen av denne situasjonen, er å svekke integreringen av mennesker som skal bo i Norge, og svekke innsatsen for å håndtere årsakene til at folk legger på flukt.

Ved Schengens yttergrense
Dimensjonene i flyktningkrisen kom brått på norske politikere. Nordmenn som har sittet maktesløs foran skjermen og sett druknede flyktninger i Middelhavet, må nå plutselig forholde seg til at vårt lille hjørne av Europa har blitt et ankomstland ved Schengens yttergrense. De store partiene kappes nå om å snakke om flyktningkrise i Norge. Men den virkelige krisen opplever flyktningene selv. Norges oppgave er å hjelpe. I stedet for å piske opp krisestemning, er det på tide å brette opp ermene.

Selv om flere av de som kommer over grensen på Storskog er folk som ikke har krav på opphold i Norge, er en svært stor del av de som kommer mennesker med reell rett på beskyttelse. Disse asylsøkerne vil bli i Norge lenge, og må integreres raskest mulig. Til nå har Norge stort sett hatt en meget vellykket integrering, selv om FrP og H får det til å høres annerledes ut.

Dyrt å spare
Innvandrere bidrar i dag positivt på alle nivåer i samfunnet. Men hvis ropene om krise og innstramming nå får oss til å vedta tiltak som svekker flyktningers grunnleggende behov for forutsigbarhet og tilhørighet, og skaper stigmatisering og hat mot sårbare mennesker, svekker vi integreringen. Slike «sparetiltak» blir dyre i lengden. Vellykket integrering er viktigere enn noensinne.

Enda mer korttenkt er måten regjeringen har foreslått å finansiere asyltiltakene på. De foreslår å dekke mye av asylregninga med klima- og bistandspenger – altså nettopp tiltak som bidrar til å forebygge at mennesker må legge på flukt. Dette er en uklok prioritering. Ekstrakostnadene for å ta imot flyktningene blir store, men de kan blant annet dekkes inn ved beskjedene kutt i unødvendige skatteletter og motorveiutbygginger, og med fornuftige miljøavgifter.

Konsekvenser av globale problemer
I dag er over 61 millioner mennesker på flukt verden over. Folk som legger ut på vandring mot rike og trygge land er en av de synligste konsekvensene av de globale problemene vi står overfor, enten det er kriger, naturkatastrofer eller økonomisk ulikhet. Det har aldri vært lettere for folk å reise når problemene tårner seg opp. Derfor blir det alles problem når kriger raser, ulikheten vokser og klimaet endrer seg, også lille Norge. Flertallet av de som er fordrevne i dag flykter fra naturkatastrofer, og klimaendringer kan bidra til at tallet øker dramatisk i framtiden.

Det store antallet flyktninger minner oss på at globale problemer også er våre problemer. Å hjelpe mennesker på flukt og bidra til å løse de globale problemene som gjør at mennesker flykter er ikke bare et moralsk ansvar. Det er også høyst nødvendig realpolitikk.

Les mer om De Grønnes asyl- og integreringspolitikk her.