Rasmus Hanssons avslutningstale

(Film: Geir Storli Jensen, Birger Berntsen, Catalina Lopez, Paul Johannessen og Vegard Setrom)

Kjære venner,

Takk for tillit fra en stor majoritet fra De Grønnes landsmøtet i 2016.

Og takk for 67 klare meldinger om at ikke alle syntes at alt er på stell. Til de av dere som ønsker å snakke med meg og andre om ting som trenger avklaring, som trenger diskusjon, så er jeg veldig glad for å kunne ta sånne samtaler. Men nå har altså landsmøtet gitt tillit til et nytt lederlag i partiet. Her ser dere noen av dem, og jeg gleder meg enormt til å begynne å jobbe sammen med landsstyret, sentralstyret, Lars og med Une, til å utvikle dette partiet videre, utvikle politikken, klargjøre oss til valgkampen, og gjøre det som må gjøres med ting vi ikke er enige om.

Noe av den konflikten som vi fikk under avstemmingen i går dreide seg om at man ble gjort oppmerksom på at jeg ikke stilte til valg hvis Hilde Lengali ble vlagt som talsperson. Dette har jeg informert om skriftlig og muntlig i god tid til, til Landsstyret og valgkomiteen, og selvfølgelig også til Hilde Lengali.

Underveis i møtet ble det klart for meg at dette ikke var noe alle landsmøtets delegater hadde fått med seg. Da mente jeg det var ryddigst å gi den informasjonen, selv om det var åpenbart at det ville skape reaksjoner da det ville komme som en ugrei overraskelse for mange av dere. Dere burde ha fått vite dette på en ryddigere måte og i god tid, og jeg skal være med å se på at dette ikke skal skje om igjen.

Kjære Hilde Lengali, som ikke er her i dag, men jeg tror du følger med på strømming, du har gjennomført en god og partiutviklende valgkamp sammen med Une. Det står det respekt av. Sånt trenger partiet. Etter valget i går ga du klar beskjed til salen om at du vil stå på videre for partiet. Du sa: Sånne damer som deg blir vi ikke kvitt. Og det vil vi da heller ikke, vi er glad for at du fortsetter.

Og til deg Hilde Opoku; Alle vet at dette samarbeidet har vært vanskelig for oss begge to. Jeg har lyst til å bruke denne muligheten som mange ganger tidligere til å anerkjenne dine store kvaliteter som politiker med store kunnskaper og gjennomføringsevne. Det har vært verdifullt for partiet i det viktige gjennombruddet vi har fått til i vår felles periode som talspersoner. Og det kommer flere gjennombrudd fremover.

Og så, kjære venner, nå skal gjøre en jobb som ikke har blitt gjort før. Nemlig å bygge en organisasjonskultur i Miljøpartiet De Grønne som reflekterer en tidobling av antallet folkevalgte, veldig mange flere medlemmer, og ikke minst ambisjonene våre om å vokse videre.

I dette arbeidet tror jeg vi kan ha nytte å gjennomgå hvordan vi gjør ting i partiet og se på hvordan vi kan bli enda bedre. Vi bør derfor gjennomføre en organisasjonsgjennomgang forankret i det nye sentralstyret i samarbeid med fylkene og landsstyret som ser framover slik at vi kan møte veksten vår med en stadig sterkere organisasjon, tror jeg blir verdifullt for oss alle.

Personlig mener jeg det derfor er behov for politiske verksteder og seminarer i partiet til å utvikle politikk og hvor vi det er vi står lengst fra hverandre i verdimessige/grunnleggende skillelinjer og standpunkt. For jeg er overbevist om at dette partiet først og fremst deler syn på de store politiske spørsmålene, men det er viktig vi forstår hva vi faktisk er uenig om, og vi faktisk sier det samme på forskjellige måter og tror vi er uenige. Dette er noe alle i partiet må gå igjennom, vi hadde en strålende håndsopprekning i går som viste at halve salen er ferske. Dette er et parti som hovedsakelig består av ferskinger. Une og jeg er typiske for partiet, en gammel fersking, og en ung veteran. Mens vi lærer organisasjon så utvikler den seg. Dette er et komplisert løp, vi må sette inn krefter, men jeg tror det er veldig sunt for oss.

Arbeidet til programkomiteen i partiet er selvfølgelig sentralt her, og deres arbeid med utfordringer og tanker som komiteen vil fore medlemmene med.

Her skal alle være enige med noe, og uenig med noe annet. Dette skal vi ta innad, og utad. Det er ikke farlig å være uenig med hverandre i offentligheten om et program vi skal bli enige om, med dunder og brak.

Og så til det jeg har gledet meg aller mest til, så jeg må få si noen ord om Une.

Dere vet at jeg har jobbet veldig godt med Une. Og at jeg er lykkelig for å stå her med Une. Men ikke alle vet hvordan. Jeg ble spurt av et fjernsynsapparat om hvordan det blir å stå på likefot med en tidligere rådgiver og ansatt, men jeg kunne med hånden på hjertet si at jeg er veldig vant til å ta imot beskjeder fra Une. Så dette kommer til å bli veldig greit å fortsette med. Jeg pleier å ha stor nytte av å gjøre som Une sier. Det er gode beskjeder.

Une har noen egenskaper og evner som overgår mine. Une beveger hjerter.

Når Une setter ord på de mykere verdiene ved grønn politikk, de dypere verdiene, lytter man, også jeg. Og det er Une som har fått oss i stortingsgruppa til å stoppe opp, ta en pause og tenke igjennom budskapet, mens jeg kan bli action-orientert, som noen har påpekt – kanskje i overkant. Der jeg er litt for rettet mot det konkrete og praktiske og det faglige, så har Une et språk som går utenpå mitt på disse områdene, samtidig som hun er en faglig bunnsolid og ekstremt kompetent politisk grunnlag. Hun får frem verdier som mobiliserer velgere. Jeg er så glad for at nå kan Une få konsentrere seg om å dyrke sin stemme. Bare være Une. Gjøre det hun er best på: Den brer ut grønn politikk og den beveger medlemmer, velgere nye medlemmer nye velgere. Den vinner valg.

Kjære landsmøte. Det er nemlig det vi skal gjøre neste gang vi møtes.

Vi skal ut å stjæle valget i 2017!