Kriss' tale til Landsstyret

Landsmøtetalen 15. oktober av fungerende Partileder Kriss Rokkan Iversen:

Kjære, kjære grønne venner

Det er bare så utrolig godt å endelig kunne se dere i levende live! For mange er det første gang vi ser gode, grønne kollegaer igjen på 18 lange måneder, for flere er det første gang vi deltar i et fysisk landsstyremøte noensinne! Så et hjertelig varmt velkommen til hver og en av dere!

Det fellesskapet skal bli godt å kjenne på igjen. Et grønt fellesskap som er verdt å feire - med gode samtaler over kaffekoppen og med viktige debatter om politikk og organisasjon her i salen. Vi skal se både bakover og fremover, med denne helgen midt i oktober 2021 som utsynspunkt.

Når pandemien traff oss og landet stengte ned, var både møtet med selve koronaen og den endrede hverdagen tungt for oss som mennesker. For oss som politisk engasjerte, har det også vært krevende å ikke kunne møte hverken hverandre eller våre velgere, både før og under valgkampen.

Dere har holdt fortet og kjempet videre også under de krevende forholdene vi alle og hele samfunnet har stått i over lang tid.

Jeg vet det ikke har vært lett og jeg er dypt imponert over hvordan dere og resten av partiet har klart å finne nye måter å arbeide på og ivareta både laget og politikken gjennom hele perioden. 

Og jeg vil takke alle dere og resten av partiet for iherdig innsats for det grønne prosjektet generelt og i valgkampen spesielt.

………………………………………………………………………………….

ALLE timene, dagene, kveldene, helgene, avspaseringstimer og ferier dere - og flere tusen tillitsvalgte, folkevalgte og frivillige over hele landet - har brukt for å jobbe hardt for det dere tror på i lokallag, lokal- og fylkestingspolitikken og i valgkampen.

ALLE stegene dere har tatt langt utenfor komfortsonen for å banke på dører, få tankene deres på trykk i avisa eller entret podiet for politisk debatt på en skole eller i et studio som stortingskandidat.

ALLE dyktige ansatte som har jobbet knallhardt og håndtert nye oppgaver.

Ja, ALLE som har lagt ned en enorm og verdifull innsats, uten å noensinne komme i avisen, eller på Stortinget eller motta applaus fra et publikum.

Som grønt fellesskap har vi lagt ned en helt enorm innsats som vi skal være stolte av. En stolthet jeg vet at mange kjente på da vi samlet oss på grønne valgvaker i nord og sør og øst og vest den 13. september.

Og jeg vet at mange kjente hjertet sank i brystet og tårene presse på da resultatene etterhvert bekreftet at vi var så nær, så nær å bryte sperregrensa. Med 3. 94 % ble det dessverre stang ut, til tross for alle postkasseaksjoner, velgersamtaler, kronikker, intervjuer og politiske debatter vi har lagt ned så mye arbeid i. 

Venner, det ble dessverre stang ut. Vi manglet 1570 stemmer på å bryte sperregrensen. Det hjelper ikke på skuffelsen vi alle føler på, tvert imot. Det er vondt å være så nære, men likevel være ute av kampen om utjevningsmandatene som ville gitt oss en enda større, grønn gruppe på Stortinget.

………………………………………………………………………………….

Det er klart at vi alle sitter igjen med mange spørsmål om hva som kunne vært gjort annerledes.

Derfor skal vi evaluere, vi skal være selvkritiske, vi skal være åpne for at vi må justere kursen og jobbe på andre måter på de feltene der det trenges.

Nå er det tid for å lære av hverandre og hele partiet. Og den tiden brukes allerede godt av Arild, Ørjan, Gjertrud og Hulda og mange rause folk i hele organisasjonen som bruker tiden sin på å dele erfaringer om hva som fungerte og hva som ikke fungerte.

Sammen skal vi også bruke tid på dette viktige arbeidet i morgen. Slik skal vi ruste oss for de viktige valgkampene som kommer i 2023 og 2025.

For, dere, vi vet at det er helt nødvendig at vi knekker kodene som låser opp vårt fulle potensial.

Vi vet at potensialet for den grønne politikken er større enn 3.94 %.

Vi vet at omkring 30 % av alle nordmenn mener at det er vi som har den beste miljøpolitikken.

Vi vet at vi kan mobilisere minst 7 % av velgerne til å stemme på vårt grønne prosjekt. Vi klarte det jo i lokalvalget.

Som parti, har vi et felles ansvar, både for det som gikk bra og det som kunne vært gjort annerledes i denne valgkampen, men vi i partiledelsen har det største ansvaret.

Nå skal vi lytte, ikke minst på dette møtet. Og så skal vi brette opp ermene. For det trenger ungene våre, naturen og framtiden.

………………………………………………………………………………….

Gode landsstyre, nå er det tid for å lære og vokse på erfaringene vi har gjort oss. Samtidig skal vi være stolte av det vi har fått til. 

For dette valget har styrket den grønne kampen om å få oss alle gjennom klima- og naturkrisa med framtiden i behold.

MDG har vokst betydelig dette året og vi har tredoblet antallet stortingsrepresentanter, der Une, Lan og Rasmus sammen med supervaraer som Kristoffer Robin, vil utgjøre en sterk, kompetent og målrettet grønn kraft i de fire årene som ligger fremfor oss.

En større stortingsgruppe betyr også at vi kommer til å sitte i flere komitéer enn vi noen gang har gjort. Dette gir oss fantastiske muligheter for å utdype politikken vår, bygge ytterligere kompetanse, løfte oss på områder vi ikke har hatt anledning til tidligere og, ikke minst, ha enda større påvirkningskraft i norsk politikk.

Så gratulerer til oss alle med at det norske folk har stemt inn tre av Norges aller sterkeste miljøpolitikere på Stortinget - Une, Lan og Rasmus!

Gratulerer til MDG Viken og lokallagene våre i Akershus valgdistrikt med sin første, grønne stortingsrepresentant noensinne - og til MDG Oslo med to sterke, grønne mandater på tinget!

Og, ikke minst, gratulerer til alle lokallag og fylkeslag som har farget flere hjerter grønne enn noensinne og gitt oss fremgang i alle landsdeler!

Aldri har vi vært flere, aldri har vi vært sterkere og aldri har vi hatt en sterkere grønn kraft på Stortinget! Og det er takket være innsatsen til alle dere som sitter her og rundt omkring på små og store steder i hele landet!

Og den styrken, den vil komme godt med for både mennesker og miljø i Norge de neste fire årene.

………………………………………………………………………………….

For gode landsstyre. Det er bittert å erkjenne det, men vi får nå dessverre ENDA EN regjering som ikke kommer til å levere på miljø.

På andre saksfelt finnes det lyspunkter: I distriktspolitikken og fordelingspolitikken blir det kanskje noen små framskritt i en retning vi liker. Det ser ut som det blir mer penger til viktige kollektivprosjekter. Vi kan håpe på et løft for psykisk helse og i kampen mot utenforskap.

Rusreformen må vi imidlertid åpenbart fikse i Stortinget.

Men de svikter på det viktigste.

For selv om kapteinen og skuta har skiftet navn, gir dessverre sjøkartet fra Hurdal ingen grunn til jubel for oss som ønsker en markant kursendring og et taktskifte i norsk miljøpolitikk.  

Noen tenker kanskje at vi har et ansvar for denne nye regjeringa fordi vi pekte på Støre i valgkampen.

Det har vi ikke.

2020-tallet krever modige ledere og en regjering som gjør miljøsaken til sitt hovedprosjekt. Derfor gikk MDG til valg på et maktskifte etter at Solberg-regjeringen ikke evnet å ta klima- og naturkrisa på alvor. Vi ønsket oss et samarbeid mellom AP, SV og MDG og stilte tydelige krav. Det ble dessverre ikke noe av. Det synes jeg er trist - ikke minst for ungene våre, naturen og framtiden.

………………………………………………………………………………….

Landsstyre, Mange har snakket om sakene som skiller Støres og Solbergs regjeringsprosjekter. Jeg synes det er verdt å minne om hva som er helt likt.

Ja, det finnes noen steg frem, som et litt høyere klimamål for 2030. Samtidig viderefører Jonas og Trygve noen av de dårligste idéene fra Solberg og co., som nedbygging av strandsona.

Og på noen områder, tar Hurdalsplattformen oss dessverre noen steg tilbake, som åpningen for å gjøre det enda lettere å jakte på fredede rovdyr.

Det aller mest skremmende er likevel at de store trekkene i miljøpolitikken ligger fast.

Både Erna og Støre gir FNs generalsekretær en kald skulder. Han inviterte til en internasjonal dugnad for å stanse leting etter fossil energi. Men Norge stiller ikke opp på dugnaden.

Tvert imot: Hurdalsplattformen slår fast at Støre vil ha fortsatt høy aktivitet i oljenæringen.

Og verken Solberg eller Støre har innsett at naturkrisen er en like alvorlig trussel som klimakrisen.

Hurdalsplattformen betyr at naturen vi er glade i fortsatt vil være under angrep.

Jeg frykter at de skal gå løs på havbunnen for å drive gruvedrift, for at skogsmaskinene nå får fritt frem for å kjøre inn i de siste gammelskogene, for at villaksen vil forsvinne fordi regjeringen ikke tør å regulere oppdrettsnæringen skikkelig.

Gjennomgangstonen i hele plattformen er at det skal bli lettere å bygge ned naturen. Sp har rett og slett overkjørt Ap i naturpolitikken.

Og folkens, hvis vi ser på plattformen med internasjonalt blikk, ser vi at den er utdatert allerede før den trer i kraft.

Samme dag som den ble lansert, gikk EU-kommisjonen inn for stans i oljeboring i Arktis og vil vurdere forbud mot import av olje og gass utvunnet i arktiske områder.

Kort sagt: Denne plattformen viser at det blir Stortinget - ikke regjeringen - som må ta ledelsen i miljøpolitikken. Vi i MDG er klare til å bidra.

………………………………………………………………………………….

Gode landsstyre! Vårt verdimessige anker og vår politiske tydelighet vil fortsette å flytte debatten i Norge - om det handler om å ta vare på livsgrunnlaget eller våre medmennesker i hele landet.

Gjennom våre dyktige stortingsrepresentanter vil vårt grønne prosjekt være en kraft på stortinget i seg selv.

Og i tillegg, vil vår grønne posisjon utenfor de tradisjonelle høyre- og venstreblokkene i det politiske landskapet gi oss en unik mulighet til å utgjøre en samlende kraft mellom alle partiene som tar klima- og naturkrisa på alvor.

For i det politiske landskapet vi befinner oss i nå, må alle parter som er opptatt av å finne løsninger på klima- og naturkrisa stå sammen. Derfor har MDG invitert Venstre, SV, KrF og Rødt til å danne en grønn blokk, som kan presse regjeringen i en mer miljøvennlig retning. Norge trenger et parti som forener kreftene og heiser fanen enda høyere for klima, miljø og solidaritet - og det skal vi gå i bresjen for.

Vår grønne blokk kan bli fremtiden i norsk politikk.

Denne valgkampen, dette valgresultatet og denne regjeringserklæringen viser nemlig konturene av en annen politisk akse også her til lands. Der forskjellen mellom rødt og blått er mindre enn forskjellene mellom grønt og grått. Og i den situasjonen, venner, er vårt grønne DNA viktigere enn noensinne.

………………………………………………………………………………….

Som dere vet, har de kommet lengre i landene rundt oss. I Sverige har Miljøpartiet sittet i regjering i syv år. I Tyskland landet Die Grünen på 15 % i valget i høst.

Vår bevegelse har vært avgjørende for å gjøre små og store steder i hele Europa grønnere, triveligere. Og vi har vært avgjørende for at EU nå er en motor i internasjonal klimapolitikk.

Det grønne DNA’et sørger allerede for en bærekraftig utvikling i våre naboland og i hele Europa.

Å kjenne på tilhørigheten til den internasjonale grønne partifamilien gir selvtillit og det skaper håp. For aldri har behovet for en sterk, grønn bevegelse - i alle land - vært større.

FNs erklæring av kode rød står fortsatt og dirrer som en alarmklokke nå i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow. Og mens humla, isbjørnen og blåhvalen holder pusten og håper på handling gjennom utarbeidelsen av FNs naturavtale, forsvinner naturen her og overalt bit for bit, hver eneste dag.

Vi mennesker kjenner også konsekvensene av klima- og naturkrisa på kroppen.

Mennesker på den vesle øya som slukes av stigende vannmasser, de som løper fra skogbranner, de som flykter fra tørke og flom.

Bonden på Vestlandet som lever på marginen og får avlingen ødelagt av en plutselig tørke, fiskerne på Røst som kan miste livsgrunnlaget hvis havet blir så varmt at skreien flytter nordover og inn i Russland.

Eller reindriftsutøveren som har drevet reinen over fjellet et helt liv, men som nå møter endrede årstider og må kjempe mot kraftledninger, gruvedrift og vindkraftindustri som spiser natur og beiteland.

I en verden der alt henger sammen med alt, knaker det nå stygt i sammenføyningene.

………………………………………………………………………………….

For vi mennesker, vi kan ikke leve uten å ta vare på naturen. Vi er en liten del av et større hele, der vi akkurat nå, tar altfor stor plass.

Og det som er sikkert er at en sterk, grønn bevegelse MÅ forankres i noe av det mest folkelige som finnes - og det er kjærligheten til naturen rundt oss.

Jeg er forsker og opptatt av kunnskapsbaserte beslutninger. Likevel mener jeg det er for lite følelser i politikken.

For følelser åpner hjerter og blikk. Følelser får oss til å våkne og til å handle.

Etter at Hurdalserklæringen ble lagt fram på onsdag, var jeg på Litteraturhuset og hørte miljøengasjerte forfattere fremføre sine appeller til både storting og regjering. Da minnet Maja Lunde meg på noe Arne Næss har sagt som traff meg rett i hjertet.

Den kloke veiviseren beskrev nemlig hvordan drivkraften bak miljøengasjementet er

“en vidstrakt hjertelighet som omfavner alle levende vesener”

Her er vi ved kjernen i vårt prosjekt. Det handler om empati, omsorg og kjærlighet. For andre mennesker, men også for alt annet som lever. Både nå og i framtiden.

Og i vår tid, der vi har alt levende liv i vår varetekt så er denne kjærligheten, en livsviktig drivkraft.

Selv er jeg oppvokst på den smale linja mellom det ville havet og de steile fjellene i Lofoten. Det landskapet er en del av meg, av kjernen av den jeg er.

Vi mennesker er fortsatt uløselig knyttet til naturen, vi er natur. Derfor gjør det vondt innerst i hjertet og sjela når naturen vår blir ødelagt.

Derfor kan jeg så inderlig godt forstå den smerten mange mennesker rundt om i landet føler på nå når stadig mer natur blir ofret for kortsiktige løsninger og profittjag.

Til deg som mister reinbeiteområdene familien din har levd med og vært en del av i uminnelige tider til kraftledninger, gruvedrift og vindkraftindustri.

Til deg som får vondt i magen når våtmarksområdene som lar blikket og tankene fly sammen med fuglene nå står i fare for å bli erstattet med en firefeltsmotorvei.

Til deg som mister hundremetersskogen ungene alltid har lekt i, myra du alltid har plukket multer i, det lune stedet i hjemmefjæra der du pleide å finne sjelefred og følelsen av å være en del av et større hele.

Du er ikke alene. Hverken i sorgen eller kampen.

………………………………………………………………………………….

Sammen skal vi se etter håpet, nære det, være det. Det håpet finnes i smått og stort.

Jeg opplevde håpet ved Repparfjorden i sommer. Nettopp denne vidstrakte kjærligheten Arne Næss fikk meg til å reise opp til protestleiren på Markoppneset og møte det mangfoldet av fjordvoktere som har holdt vakt over naturen der i månedsvis. Det var en sterkt og håpefull opplevelse.

Og denne uken vant reindriftssamene og naturen da Høyesterett slo fast at tillatelsen til vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan på Fosen er ugyldige fordi den krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Det er en historisk dom som tenner håp om endring.

Begge disse sakene viser at kampen for mennesker og miljø henger sammen - og for en kraft som kan skapes når mennesker går sammen for å endre kurs.

Her i MDG er håpet bokstavelig talt overalt. I form av 300 grønne folkevalgte som hver dag utgjør en forskjell på små og store steder i hele landet når de omgjør vår politikk til handling. Vidunderlig vakre, sterke og kunnskapsrike mennesker som redder et stykke matjord i Bodø, en våtmark i Trøndelag, eller en grønn lunge i Oslo.

Det gjør meg stolt og det gir meg troa på at folk vil våkne, at endring er mulig, at kursen kan snus.

For til sammen så gjør vi allerede en utrolig stor forskjell for det levende livet vi har i vår varetekt her i Norge.

………………………………………………………………………………….

Landsstyre!

Det arbeidet vi gjør lokalt er ikke bare det jeg er aller mest stolt av - det er også lokalpolitikken og valget i 2023 som blir nøkkelen til videre vekst for vårt grønne prosjekt.

Jeg tror vi har gode muligheter til å gjøre et brakvalg.

Hvorfor er jeg så optimistisk med tanke på lokalvalget?

Jo, fordi lokalpolitikken vår er populær! I en måling gjort av Norstat for Aftenposten 31. august 2021 lå vi på FEMTEN prosent i Oslo i lokalvalg. Og mye tyder på at tendensen er den samme mange steder i landet.

At lokalpolitikken vår er mye mer populær enn stortingspolitikken vår, reiser mange spørsmål som hører hjemme i evalueringen.

Men mitt inntrykk er at koblingen mellom god miljøpolitikk og gode liv er mye tydeligere i lokalpolitikken.

Folk ER ENIGE i at færre biler og mindre forurensing gir tryggere skoleveier og bedre helse i byene.

De OPPLEVER at kampen for matjorda beskytter både akebakken ungene bruker om vinteren - og matsikkerheten til framtidens unger.

Og de SER hvordan kampen for en ren kyst uten åpne oppdrettsanlegg tar vare på både natur, arbeidsplasser og tradisjoner som folk er glade i.

Kort sagt: Empatien, omsorgen og kjærligheten i det grønne prosjektet trer tydelig frem når det kommer nært på folk i deres eget liv.

Landsstyre, jeg startet denne talen med å understreke hvor fantastisk det er å endelig være samlet i ett rom.

Jeg HÅPER og TROR at dette møtet blir startskuddet for en periode der vi kan bygge partiet videre, med alle de nye medlemmene OG alle de nye erfaringene som viktige ressurser.

Bare den siste uken har vi fått to gigantiske påminnelser om hvorfor vi trengs. I form av høyresidens siste statsbudsjett og venstresidens nye regjeringsplattform. Ingen av dem er i nærheten av å vise den handlekraften som trengs.

Derfor må vi ta ansvar. Både ved å stå for den politikken som trengs. Og ved å jobbe enda hardere for å få folk med oss.

………………………………………………………………………………….

Kjære, grønne venner, jeg gleder meg uansett. For jeg har en drivkraft jeg tror jeg deler med mange av dere.

Og det er den vidstrakte hjerteligheten til alt som lever. Det er den som er det bankende, grønne hjertet i vårt prosjekt.

For meg er dette allerede pulsen i alt vi driver med - og det er alle menneskene i det vakre partiet vårt som er selve hjerteslagene.

Vi skal aldri, aldri, aldri gi oss i kampen for ungene og dyra, for klima og natur, for at alle mennesker skal kunne leve gode, trygge liv på små og store steder i hele landet.

………………………………………………………………………………….

Kjære landsstyre,

Jeg vil avslutte med å si at det er et privilegium å få vikariere for Une og jeg håper dere vil gi meg tilliten til å gjøre den jobben frem til januar.

Å få være leder i en organisasjon som vår, som er så proppfull av idealisme, besluttsomhet, erfaring og talent, det er så utrolig fint og veldig motiverende.

Nå ser jeg frem til ærlige, tøffe og gode debatter om veien videre. Takk for oppmerksomheten!