- Med disse kravene lover vi å gi en stemme til de som har minst makt i norsk politikk. Det er barn og unge, det er fremtidige generasjoner og det er dyr og natur, sier partileder Arild Hermstad. 

Landsstyret vedtok ett ufravikelig krav i tillegg til flere andre hovedkrav til forhandlingene. Det ufravikelige kravet handler om at en ny regjering må starte utfasingen av petroleumsindustrien og omstillingen til nye, grønne industriprosjekter. Det innebærer stans i all ny oljeleting. 

- Hvis vi skal gi barn og unge en fremtid å glede seg til så må vi selvfølgelig slutte å lete etter mer olje. Nå har vi vedtatt et ufravikelig krav om stans i oljeleting og nye oljefelt. Det burde være helt unødvendig å stille et ultimatum om at vi skal gjøre det IEA og alle andre ser er nødvendig. Men det er dessverre den politiske virkeligheten i Norge i dag, sier Hermstad.

MDG vedtok allerede i 2017 at det er uaktuelt å sitte i en regjering som åpner nye felt. Dette kravet ligger fast i 2021, men MDG også prioritere flere andre saker i forhandlinger. Landsstyret har vedtatt krav om en ny naturpolitikk, satsing på kollektivtransport og rassikring, innføring av klimabelønning, redusert materielt forbruk, og økt lønn og selvforsyningsgrad i landbruket. 

Arild Hermstad understreker at MDG må ha gjennomslag for langt mer enn oljepolitikken for å kunne støtte en regjering. Han trekker blant annet frem behovet for en ny naturpolitikk.

- Landsstyret valgte med svært knapt flertall å ikke også stille ultimatum om en ny og streng naturlov som skal hindre nedbygging av natur. Naturkravet vil uansett bli en sentral prioritering i eventuelle forhandlinger. MDG har vært avgjørende for å flytte klimadebatten i Norge. Nå skal vi gjøre det samme i naturdebatten. Dette handler til slutt om luften, maten og fremtiden vår, om skogholtene barna leker i og om strandlinja vi går tur i. MDG kommer til å kreve store gjennomslag også for naturen for å kunne støtte en ny regjering.

Hele vedtaket om krav til forhandlinger kan du lese nedenfor:

MDGs krav til forhandlinger for stortingsperioden 2021-2025

Vedtatt av Miljøpartiet De Grønnes landsstyre 29. mai 2021

Miljøpartiet De Grønne vil forhandle for mest mulig gjennomslag for sitt stortingsprogram og sine politiske prioriteringer i forhandlinger om regjeringssamarbeid og støtte til regjering.

MDG kan ikke støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje og gass, eller bygge ut nye felt. Vi krever full stans i leting, all ny utbygging og i utvidelser av eksisterende felt på sokkelen, inkludert tildeling av leteblokker i forhåndsdefinerte områder. Det må opprettes en oljekommisjon med partene i arbeidslivet med mål om å starte utfasingen av petroleumsindustrien og omstillingen til nye, grønne industriprosjekter.

MDGs hovedkrav til en ny regjering er at den:

• tar globalt ansvar og setter et forpliktende mål om å kutte 95 prosent av norske klimagassutslipp innen 2035, og styrer etter årlige klimabudsjetter for å nå målet. 

• får på plass en ambisiøs naturlov som sikrer at vi stanser tapet av natur og gjenoppbygger det biologisket mangfoldet. Kravet er at det etableres et nasjonalt arealregnskap, med mål om arealnøytralitet slik at neste generasjon fremdeles kan oppleve en rik og variert norsk natur.

• slutter å subsidiere olje- og gassnæringen med milliarder, og heller satser på tusenvis av nye, trygge grønne jobber.

• sier nei til nye motorveiprosjekter, og ja til satsing på kollektivtrafikk, jernbane, rassikring og trygge sykkelveier.

• gjør det lettere å velge miljøvennlig, og innfører en sosial og geografisk rettferdig klimabelønning, reduserer kollektivprisene i hele landet med minst 20% og fjerner merverdiavgift på kulturopplevelser, reparasjoner, gjenbruk, frukt og grønt, samt øker prisen på flyreiser og nye fossilbiler. 

• lager forpliktende planer for å redusere det norske materielle forbruket til et faktisk bærekraftig nivå med rettferdig fordeling nasjonalt og globalt, i tråd med FNs bærekraftsmål. Det betyr økt skatt for de som har mest, og lavere for de som har minst. Vi må samtidig få et helhetlig regelverk og avgiftssystem for ansvarlig forbruk som fremmer velferd og miljø globalt.

innfører en ny jordbrukspolitikk for å heve selvforsyningsgraden til 60 % innen 2030 gjennom mindre intensivt husdyrhold, kraftig styrket planteproduksjon og helhetlige, bærekraftige produksjonsmetoder. Snur nedbyggingen av landbruket, rekrutterer flere bønder og hever inntektsnivået for matproduserende bønder opp på nivå med andre yrkesgrupper.