Vi vil gjøre det enklere å jobbe mindre.

Vi vil:

• Gradvis redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timer per uke, hvor redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning.
• I samarbeid med partene i arbeidslivet jobbe for at flere skal kunne velge redusert arbeidstid.
• Utvide den lovfestede retten til deltidsarbeid til å gjelde for flere arbeidstakere med omsorgsansvar, eventuelt også andre grupper dersom det viser seg å være behov for det.
• Styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå.
• Etablere en støtteordning for kortere arbeidstid på kommunale arbeidsplasser, særlig i belastende yrker som omsorgsyrker.
• Etablere en støtteordning for forsøk med kortere arbeidstid i privat sektor. Støtten gis gjennom Innovasjon Norge.

Enklere å velge å jobbe mindre

I et grønt samfunn har vi mer tid til hverandre, og økt frihet til å leve meningsfulle, mangfoldige liv. Ved å dele på arbeidet sikrer vi en bedre balanse mellom arbeid og fritid. De Grønne vil gjøre det enklere å velge kortere arbeidstid. Ved å dele mer på arbeidet vil vi gi folk mer fritid samtidig som vi reduserer forbruksveksten og tidsklemma og skaper et mer inkluderende arbeidsliv.

Reformen skal gjennomføres over flere år. Den reduserte arbeidstiden skal i hovedsak erstatte reallønnsøkninger i årene fremover. Det er viktig at det er fleksibilitet i hvordan denne arbeidstidsreformen gjennomføres. Noen steder vil det være mer hensiktsmessig å gjennomføre redusert arbeidstid som rett til flere feriedager, andre steder vil det være bedre å redusere den daglige arbeidstiden.

I dag stenges mange mennesker ute fra arbeidslivet, mens andre jobber så mye at de opplever stress og tidsklemme. Hele samfunnet vil tjene på et arbeidsliv hvor man ikke slites ut av lange arbeidsdager og tøffe arbeidsvilkår. Samtidig vil miljøet tjene på at vi prioriterer kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft og mer forbruk.

Mer fritid og fellesskap, mindre forbruksjag

I dag har vi en kultur hvor vellykkethet av mange måles i materiell velstand. Samtidig har ikke gjennomsnittsinnbyggeren i vestlige land blitt lykkeligere i løpet av de siste 50 årene selv om gjennomsnittsinntekten er mangedoblet. En landsdekkende måling har vist at nesten halvparten av de spurte ville ha mer fritid istedenfor mer lønn.

Vi måler vellykketheten til norsk økonomi gjennom vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette målet har imidlertid vist seg å ikke være en god indikator for hvorvidt folk har det bra. Vi ønsker derfor at flere indikatorer skal utarbeides og publiseres for å få bedre mål og kunnskap om hva som er viktig for folk. Det vil også være viktig for å definere hvilke politiske oppgaver som er viktigst at vi jobber med.