Send jordbruksoppgjøret i retur!

14. juni 2016

De Grønne stemmer mot jordbruksoppgjøret som behandles i Stortinget i dag, og legger frem et eget forslag til hovedlinjer for norsk landbrukspolitikk.

– Årets jordbruksoppgjør er et nytt steg mot et jordbruk der jakten på billigst mulig mat prioriteres foran kvalitet, dyrevelferd og bærekraftige lokale grasressurser. Denne politikken svekker norsk matproduksjon, norsk matsikkerhet og legger verdifulle ressurser brakk, sier Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

De siste ti årene har to norske gårdsbruk blitt lagt ned hver dag. Mens de fleste andre sektorer i Norge får litt større budsjetter hvert år har landbrukets andel av statsbudsjettet falt fra 5 prosent til 1 prosent i dag på noen få tiår. De siste tre årene er den reelle verdien av overføringene til landbruket redusert med 900 millioner kroner.

– Noe er grunnleggende galt med lønnsomheten i landbruket når det lønner seg å bygge ned den beste matjorda vår. Vi ønsker å satse på kvalitet fremfor pris og volum, og vil ta norske ressurser i bruk i stedet for å basere norsk kjøtt og melk på importert soya. Der Norge er konkurransedyktig, er også det forbrukerne vil ha: dyrevelferd, miljø og ren mat, inkl økologisk, sier Bastholm

De Grønne har også reagert på at regjeringa har blandet løsdriftskravet inn i jordbruksforhandlingene.

–  Vi følger faglige råd som påpeker at det ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig å holde kyr på bås, og mener Stortinget må sørge for nødvendige midler til ombygging av små og mellomstore fjøs som ikke selv vil tåle investeringene. Stortinget har vedtatt i dyrevelferdsloven at dyr skal holdes i tråd med artens behov. Da er det rart at regjeringa går inn for å utsette løsdriftskravet, avslutter Bastholm.

De Grønne ber Stortinget sende saken tilbake til regjeringen med beskjed om å innlede nye forhandlinger med jordbruksorganisasjonene og legge frem et nytt oppgjør i tråd med forbrukernes ønsker.

Les hovedforslagene til De Grønne her:

De Grønne ønsker at Stortinget skal be regjeringen sikre en utvikling i tråd med ressursgrunnlaget ved å påbegynne en gradvis gjeninnføring av toppavgrensingene på husdyrtilskuddet, arealtilskuddet og distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker. Vi foreslår blant annet at:

  • Utflatningen av avtakende tilskuddssatser ved økende driftsomfang reverseres og kvotetaket i melkeproduksjonen senkes.
  • Den samlede rammen for oppgjøret økes til 850 millioner kroner.
  • Det stimuleres til en bruksstruktur i samsvar med lokalt ressursgrunnlag ved å sette rimelig tilgang på lokale fôrressurser som krav for å motta støtte til store nyinvesteringer over jordbruksoppgjøret.
  • Målprisen på norsk korn økes med minst 25 øre uten prisnedskriving.
  • Målprisene på poteter, grønnsaker og frukt økes.
  • På post 74.14 økes satsen for 1 til 16 melkekyr og satsen for 1 til 100 sau.
  • Utmarksbeitetilskuddet til kyr, storfe og hest, sau, lam og geit økes, med sterkest økning i utmarksbeitetilskuddet for storfe.
  • Arealtilskudd for grovfôr økes.
  • Tilskudd til økologisk jordbruk over post 74.20 økes kraftig.