Flere tiltak, mindre prat

22. mai 2014

Mangel på klare retningslinjer og målbare resultatkrav gjør at Norge ikke innfrir i klimapolitikken. Miljøpartiet De Grønne etterspør en konkret handlingsplan fra regjeringen, og ønsker gjennomslag for utformingen av en egen Klimalov.

– Nå må det være nok klimasnikksnakk. Mens vi snakker, vokser gapet mellom det Storting og regjering sier de skal gjøre, og det som faktisk gjøres, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

I dag la De Grønne frem en interpellasjon i Stortinget, hvor vi inviterte samtlige partier til å være med på langt mer effektive tiltak enn de man har sett til nå.

Vi har innprentet norske velgere at Norge har et veldig ambisiøst Klimaforlik. Sannheten er atNorge har vedtatt å kutte bare 30 prosent, mens Klimapanelet har anbefalt rike land å kutte utslippene med 40 prosent innen 2020, sier Hansson.

Kvoter er ikke nok

En svært stor del av det angivelige 30 prosent-kuttet «tas» gjennom kjøp av EU- og FN-kvoter. Hansson mener tiltakene er bortkastet.

Storskala kvotekjøp har en norsk klimaeffekt, nemlig den at kvotekjøp systematisk brukes som begrunnelse for å la være å gjennomføre utslippskutt hjemme. Prisen å betale er etterslepet på 8 millioner tonn i Klimaforliket.

Han viser til regjeringens egne mål om å styrke Klimaforliket, og etterlyser konkret handling.

Tiltakene må nå bli så forståelige, konkrete og forpliktende at regjering og stortingsflertall kan bli løpende målt på om de faktisk leverer kutt i klimagassutslippene.

3-punkts løsning

Hansson poengterer at en slik politikk må forankres i tre punkter: tonn, sektor og kontroll.

1. Tonn: Det som spiller en rolle for jordas klima er hvor mange tonn klimagass som slippes ut i atmosfæren. Det viktigste for Norges klimaregnskap er hvor mange tonn vi slipper ut og har tenkt å slippe ut i årene framover. Det er dete vi må informere om, forplikte oss til og snakke om.

2. Sektor: I høst ble fangst og lagring av CO2-utslippene på Mongstad skrinlagt. En til to millioner tonn CO2 som skulle vært fjernet slipper fortsatt årlig ut i atmosfæren. Dobbelt som mye som vi nå fjerner inn ved å full-elektrifisere Utsira. Hvis oljesektoren hadde hatt et forpliktende utslippsmål og en klar kuttplan, så måtte sektoren og regjeringen svart på hvordan de skulle kutte de 1 – 2 millionene tonn som var lovet, når de altså ikke ble tatt på Mongstad.

3. Kontroll: Ingen sektorer i Norge kontrolleres på og må stå politisk til rette for måloppnåelse på klimagassutslipp. Hvis Statsminister og statsråder rutinemessig hadde måttet gi Stortinget en faglig dokumentert status for nasjonal og sektorvis utvikling og måloppnåelse for klimagassutslipp, ville vi fått en klimadebatt som handlet om realiteter. Vi ville fått en klimapolitikk som aktivt presset fram konkrete tiltak for å nå mål.