Internasjonal solidaritet og bistand

De Grønne mener at bistand og internasjonal solidaritet må prioriteres høyt. Rettferdig fordeling er en forutsetning for at alle mennesker skal få muligheten til å leve rike, trygge og frie liv. Samtidig vil bevaring og bærekraftig forvaltning av naturlige økosystemer forebygge fattigdom. 

De Grønne vil: 

• At minst én prosent av nasjonalinntekten skal gå til bistand og internasjonal solidaritet.
• Prioritere arbeid for å sikre jenter utdanning og styrke kvinners rettigheter i  arbeidslivet, innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og mot vold i  nære relasjoner. 
• Videreføre innsatsen mot mødredødelighet og barnedødelighet.
• Støtte opp om aktører som jobber for trygg, lovlig og selvbestemt abort og økt tilgang til trygge aborttjenester globalt.
• Jobbe for at en høyere andel av tilgjengelige covid-19-vaksinedoser fordeles til lav- og mellominntektsland. 
• Innføre en klima- og naturprosent i bistanden, hvor et beløp tilsvarende én prosent av nasjonalinntekten (BNI) overføres årlig fra Oljefondet til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland. 
• Avvikle bistandsprogrammet Olje for utvikling og overføre ressursene til Ren energi for utvikling med vekt på å utvikle lokal produksjon og eierskap.
• Bruke en større andel av bistanden til å støtte bærekraftig og klimarobust matproduksjon for lokale behov.
• Løfte urfolk som målgruppe i norsk utviklingspolitikk.

Internasjonal solidaritet og bistand

Både nødhjelp og utviklingsbistand må foregå på mottakerens premisser, ha lokalt eierskap og følge gode bistandsprinsipper. Godt styresett og anti-korrupsjonsarbeid er viktig for å hindre konflikter og sikre at skatteinntekter brukes til innbyggernes beste, og for å hindre rovdrift på naturen. Sterke sivilsamfunn, god statsforvaltning og lokal næringsutvikling er derfor satsningsområder. Gunstige lån kan være nødvendig, men det er viktigere å bidra til næringsutvikling som kan dekke lokale behov og gi inntekter fra regionale og globale markeder. 

De Grønne vil prioritere tilgang på ren energi, en mer bærekraftig matproduksjon, bærekraftig og rettighetsbasert naturressursforvaltning, og styrking av demokratiske strukturer. Som et land som har tjent store penger på fossil energi, har Norge et spesielt ansvar for å finansiere en ekstraordinær innsats i en avgjørende tid for verdens klima. Paris-avtalen slår fast at industriland skal gi klimafinansiering til utviklingsland for å bistå med utslippsreduserende tiltak og tilpasning til klimaendringer. Innføring av en klimaprosent vil bety en dobling av Norges internasjonale innsats for miljø, og en dobling av bistanden. Klimabistand er en ekstraordinær innsats som ikke kan gå på bekostning av ordinær bistand.

Klima- og naturprosenten i bistand

I tillegg til den ordinære bistandsprosenten vil De Grønne gi én klima- og naturprosent av bruttonasjonalinntekten til miljøformål. Denne bistanden skal rettes mot tiltak som kutter klimautslipp, hindrer ødeleggelse av natur og miljø, restaurerer ødelagte øko-systemer og legger naturbaserte løsninger til grunn. Eksempler er: fornybar energi og utslippsfrie transportsystemer, klimatilpasning, bærekraftig og økosystembasert natur- og naturressursforvaltning, bekjempelse av marin forsøpling, samt utvikling av grønn matproduksjon og industri. Bistanden skal prioritere de mest sårbare statene og menneskene som er mest utsatt. Investeringer i fattige land oppfattes ofte som mer risikofylte enn i industriland. Bistand kan dempe denne risikoen, og dermed utløse grønne investeringer mange ganger større enn det offentlige bidraget. Det er avgjørende at miljø- og klimabistand ikke går på bekostning av annet utviklingsarbeid og humanitær nødhjelp.