Insekter er blant våre viktigste arter, og vi finner dem overalt. Både mennesker og naturen er avhengige av dem. De lever på alle planter du kan finne, i hulrommene i veggene, svømmende i vann og flyvende selv i de mest forurensede byer. De er tilpasset alt fra døde trær til kumøkk, forblåste fjellsider til fruktbare åkre, og kystlynghei til Finnmarksvidda. De er selve motoren i de fleste økosystemer på land, der de pollinerer planter, bryter ned døde planter og dyr og selv blir mat for dyr. Kort sagt, de er noen av de mest fantastiske og viktigste skapningene som finnes.

Derfor er det dramatisk at verdens insekter nå trues av utryddelse. Nyere forskning viser at mange insekter kan være utryddet innen et århundre, om insektdøden fortsetter i samme takt som i dag. I en større rapport som har tatt for seg 73 ulike studier globalt, og konkluderers det med at 40 prosent av alle insektarter er i tilbakegang, mens en tredel er truet (Worldwide Decline of the entomofauna). Hvert år de siste 25–30 årene har den totale mengden insekter falt med 2,5 prosent årlig. Insektene forsvinner med en fart som er åtte ganger raskere enn for pattedyr, fugler og reptiler.

Norge er intet unntak. Rundt 1 200 insektarter er klassifisert truede eller sårbare i Norge. 92 av dem er kritisk truet. 88 arter av veps (som inkluderer villbier), biller og sommerfugler regnes som utdødd i norsk natur. Samtidig har man begrenset kunnskap om status og utvikling for pollinerende insekter i Norge.

Hvis insektene utryddes, vil økosystemene i verden stå overfor en mulig katastrofal kollaps. Derfor haster det å iverksette tiltak for å snu trenden.

Årsaker til insektdøden

Insektene dør ut fordi vi mennesker har kvittet oss med plantene og leveområdene de er helt avhengige av. Det intensiverte landbruket, med sine monokulturer, ødelegger den naturlige floraen. Nedbygging av matjord og kulturlandskap og utvidelse av bolig- og næringsområder fjerner insektenes leveområder. Arealpolitikken er viktigst, men i tillegg bidrar introduksjon av fremmede arter og klimaendringer, som også er resultater av menneskelig aktivitet.

I Norge er mange insekter rødlistet fordi de mister leveområder på grunn av utbygging, oppdyrking og drenering, jord- og skogbruk og gjengroing av kulturlandskap. Summen av dagens politikk for å ta vare på naturmangfold er ikke tilstrekkelig for å sikre at Norge ikke bidrar til massedød av insekter.

De Grønne mener Norge trenger en snuoperasjon for naturvern, arealbruk og landbruk for å hindre norsk og global insektdød. Vi mennesker må være villige til å prioritere leveområdene til insekter, også på bekostning av andre interesser som utbygginger, intensivt jordbruk, veiutbygginger og så videre. Og man må legge til rette for et mer mangfoldig landbruk, etter andre prinsipper enn det som gjelder i dag.

De Grønne vil:

• føre en landbrukspolitikk som i langt større grad vektlegger driftsformer som tar vare på biologisk mangfold og et variert og artsrikt kulturlandskap
• ha økt vern og bedre forvaltning av skog
• vektlegge miljøhensyn sterkere opp mot utbyggingsinteresser
• forvalte statlige og kommunale arealer på en måte som gir rom for et yrende insekts- og planteliv
• intensivere kartlegging og informasjonsinnhenting om status og utvikling for insekter i Norge. Fullskala overvåkning trengs, slik at man har bedre kunnskapsgrunnlag for å prioritere mellom ulike tiltak.
• kartlegge og produsere nødvendige stedegne frø. Et viktig verktøy for å snu den negative trenden for planter og insekter er å ha de riktige lokale frøene tilgjengelig
• gjennomføre en snuoperasjon for norsk naturvern, arealforvaltning og landbruk for å stoppe norsk og global insektdød
• etablere et storskala forskningsprogram for utvikling og utprøving av agroøkologiske dyrkningsmetoder, med fokus på økt jordkvalitet, utnytting av lokale ressurser og lavere forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler
• sikre at jordbruksoppgjør prioriterer tiltak for å styrke artsmangfoldet av insekter
• styrke det frivillige skogvernet og alle aktørene som jobber med det vesentlig for å nå målet om 10 pst. vern av den produktive skogen
• etablere en plan for vern og restaurering av natur og kulturlandskap i kystområder for å ivareta artsmangfoldet bedre
• utvide ordningen med verna vassdrag, særlig kystnære vassdrag,og restaurere flere myrer og andre våtmarker
• øke antallet prioriterte arter og utvalgte naturtyper og sette av midler til å gjennomføre handlingsplaner for å bedre tilstanden deres
• utrede et system der staten gir grunneiere betaling for spesielt viktige økosystemtjenester som krever aktiv skjøtsel, og som bidrar til opprettholdelse og økning av biologisk mangfold i kulturlandskap og reetablering av sjeldne eller truede arter.