MDGs landsmøte: Dette er noe av det som skjer  |  Følg direkte via streaming  |  Detaljer og info

– Det var ubehagelig. Jeg merket at jeg følte meg mer hjemme sammen med høyrenasjonalistiske ungdomspolitikere enn med de fattige familiene jeg traff noen timer tidligere, sier Hermstad.

Dagen i 1997 har brent seg fast i hukommelsen. Opplevelsene i El Salvador er blant grunnene til at han bestemte seg for å kjempe for de sårbare, både i Norge og i utlandet.

– Jeg vil være på lag med de som hver dag kjemper for et trygt og godt liv, og som har få utsikter til en bedre fremtid, sier Hermstad.

Se hele talen her:

God miljøpolitikk er solidarisk

Hermstad peker på at Norge har mye ansvar for klimakrisa, men også store muligheter til å lede an i endringene som trengs for å løse den.

– Er det sånn at våre styrende politikere bruker de enorme mulighetene de har til å kjempe for en bedre fremtid for alle, spurte han retorisk fra talerstolen.

Han mener vår tids aller største solidaritetskamp er kampen mot klimakrisen, og at miljøbevegelsen er for dette århundre det fagbevegelsen var for det forrige.

– Arbeidernes kamp for levelønn, 8-timersdag og frihet fra undertrykking er fortsatt viktig. Men kampen står nå også om en levelig klode, 1,5 gradersmålet og frihet fra miljøtrusler, sa Hermstad.

Frykter ny underklasse i Norge

Partilederen, som selv vokste opp med en alenemor med lite penger, er også bekymret for alle her hjemme som sliter med de galopperende prisene. 

– MDG vil aldri tillate at en ny underklasse får vokse frem i Norge. De som sliter mest må rett og slett få mer penger til å komme seg over kneiken. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum: Dette haster, det er på tide å ta dette på det dypeste alvor, sa Arild fra talerstolen under landsmøtet fredag.

– Følelsen av utenforskap øker. Vi trenger rausere velferdsordninger som ser det unike i alle mennesker, og ikke presser dem inn i samme bås.

Vil du også ha mer politikk som er bra for alle, for alltid? Støtt valgkampen med Vipps!

Her kan du lese hele talen Arild holdt på MDGs Landsmøte 2023:

Kjære Landsmøte! Gode, grønne venner!

Jeg har lyst til å starte denne talen med å fortelle om en av de sterkeste dagene i mitt liv. Det var 1997, da jeg bodde i hovedstaden El Salvador.

Jeg organiserer en rekke med politiske møter for norske ungdommer. Vi starter dagen med å treffe en kristen organisasjon som jobber i bydelen Maria madre de los pobres, her bor folk i skur de har laget selv. Dette er et område uten søppelhenting. Det er mange folk å se, de fleste som bor her mangler jobb. OG bosset flyter, det er støvete og varmt.

Til sist besøker jeg en familie som bor litt oppe i en dalside. De sitter inne i et mørkt og fuktig rom, og forteller at de overlever fra dag til dag ved å selge tyggis til bilister og på støtten de får fra den frivillige organisasjonen. Bestemoren som bor i huset er syk. Hun har hanglet i mer enn et halvt år, og jeg kan høre surklingen i brystet. De har ikke råd til medisin og håper det snart går over.

Så viser de meg inn i den innerste kroken i huset. Der er det et åpent hull, og rett under så renner det en liten bekk av kloakk. Kloakken sendes rett ut og havner under husene til folk. Jeg kjenner lukten. Og jeg ser at huset står på utrygg grunn. Der og da er det ikke mulig for meg å ha en meningsfull samtale med dem om livet de lever. Det er for fjernt fra mitt eget. Jeg føler meg utrolig dum og malplassert.

Vi avslutter besøket. Vår neste avtale er med ungdomspartiet til de som styrer landet: ARENA. Det er et høyrenasjonalistisk parti som forsvarer jordeierenes og de rikes privilegier.

ARENA styrte også landet under den blodige borgerkrigen som sluttet noen år før. Da brukte de paramilitære styrker som drepte uskyldige for å skremme folk fra å gå inn i geriljaen.

Det tar bare ti minutter å kjøre. Vi parkerer på den asfalterte plassen utenfor lokalet. Der står det en del fine biler lainet opp. Ungdomspolitikerne tar i mot oss, serverer kaffe og kjeks. De er pent kledd med dongeribukser og skjorter. Samtalene flyter overraskende lett. De er opptatt av engelsk fotball, akkurat som oss. De er opptatt av studier, akkurat sånn som oss. Noen av dem har studert i Europa. Absurd nok viser det seg at vi har noen felles bekjente!

Må dele på velstanden

Kontrasten til den fattige bydelen vi nettopp kom fra er overveldende. Det føles som om vi har oppsøkt to ulike planeter bare på noen få timer. Og jeg kjenner på et ubehag ved å føle meg mer hjemme her, sammen med disse høyrenasjonalistiske ungdomspolitikerne, enn sammen med de jeg traff tidligere på dagen. Jeg føler at jeg er på lag med feil folk.

For disse ungdomspolitikerne er jo med i et parti som gikk i krigen mot de mest sårbare i sitt eget land, fordi de ville beskytte sine egne privilegier, og jeg vil jo være på lag med de i plankeskuret, de som hver dag kjemper for et trygt og godt liv, og som har få utsikter til en bedre fremtid.

For jeg er privilegert. Jeg kommer fra et land med god fordeling, et av landene i verden med høyest forbruk og materiell velstand. Norge sitter på en enorm oljeformue. Er det sånn at våre styrende politikere bruker de enorme mulighetene vi har til å kjempe for en bedre fremtid for alle?

Jeg ble politiker for å gjøre noe med urettferdigheten vi ser, både i Norge og i verden.

Og jeg er også villig til å dele på vår materielle velstand dersom det er nødvendig for at alle kan få leve gode liv.

Derfor ble jeg - og sikkert mange av dere - med i MDG. Fordi vi som er her vil endre verden. Vårt politiske prosjekt er å kjempe for en trygg fremtid for alle!

Kjære landsmøte -

Vår tids aller største solidaritetskamp er kampen mot klimakrisen. Miljøbevegelsen er for dette århundre det fagbevegelsen var for det forrige.

Arbeidernes kamp for levelønn, 8-timersdag og frihet fra undertrykking er fortsatt viktig,
Men kampen står nå også om en levelig klode, 1,5 gradersmålet og frihet fra miljøtrusler.

Vi og miljøbevegelsen må lykkes for å sikre fremtiden for menneskeheten.

Så når FNs generalsekretær er tydelig på at vi må slutte med leting etter olje og gass - så gjelder det også regjeringen i Norge. Fossil energi er i ferd med å bli en eksistensiell trussel for menneskeheten, dyr og natur. Dette skjer akkurat nå mye tyder på at vi står foran en dødelig varm sommer.

I dagens krise med Putins invasjon av Ukraina og energikrig mot Europa, så har andre land startet en storsatsing på energisparing og fornybar energi. De bruker krisen til å gjøre langsiktige valg - mens her i Norge har regjeringens svar vært å gjøre fornybarnæringen mindre lønnsom - ved å skattlegge den mer.

Samtidig maner olje- og energiminister Terje Aasland til dugnad for å finne mer fossil energi i det sårbare Barentshavet!

Jeg tok en sjekk på mobilen i går og på Wikipedia står det at:
“Dugnad er et felles utført og ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet”

Dugnad for meg er å stille opp i borettslaget med rake og ha det hyggelig med naboene. Regjeringen vår misbruker den norske dugnadsånden og mener at profittdrevet oljeleting som skader klimaet er dugnad. Jeg gremmes, dette er ikke dugnad. Det er faktisk så langt unna en dugnad som det er mulig å komme.

Så hvordan forklarer statsminister Støre og statsråd Aasland sin dugnadsiver?

Jo, de leter febrilsk etter argumenter for å forklare hvorfor de mener at det er Norge som må være den siste bensinstasjonen på kloden. Hver gang en ny krise kommer, så er visst svaret, at den norske regjeringen må finne mer olje

Som at Støre og Aaslands olje er den mest demokratiske som fins.
Eller at Støre og Aaslands olje er renere enn andres olje.
Eller det ultimate argumentet: At jo mer olje de finner, jo bedre er det for klimaet.
Tenk det, kjære Landsmøte! ER vi ikke heldige? At akkurat den oljen som regjeringen VÅR finner, ja den har faktisk en avkjølende effekt på kloden!

Alt dette er jo tøv. Støre kan like gjerne si det rett ut: Det er viktigere for dem med et svært oljefond enn en levelig planet.

MDGs løsning er derimot kunnskapsbasert: Å si nei til mer oljeleting, er å ta klimaforskningen på alvor. Det er ekte solidaritet med de mest sårbare både her i Norge og i resten av verden, og med fremtidige generasjoner.

I stedet for å satse på en solnedgangsbransje, må Norge bygge opp trygge, langsiktige og stabile jobber: Energieffektivisering, grønn skipsfart, havvind og andre grønne næringer, lever et usikkert liv i oljeskyggen. Uten en plan for nedskalering av olje og gass, så er Norge dømt til å havne i bakleksen når resten av Europa og verden stiller om. Det er begrenset hvor mange ingeniører, hvor mange milliarder og hvor mye rein strøm vi kan bruke på nye oljeinvesteringer uten at det suger kraften ut av andre bransjer.

Å si tydelig ja til grønne næringer betyr at vi sikrer trygge jobber i hele landet - også for kommende generasjoner. Mindre norsk olje gir mindre risiko for farlige klimaendringer og dermed et tryggere samfunn for alle nordmenn!

"Tror dere vi ikke kan regne?"

Kjære landsmøte,

Norge må gjøre det vi kan for å bidra til at Ukraina og Europa vinner krigen mot Putin.

MDG støtter å sende norske våpen til de ukrainske styrkene. Og vi støtter også at Norge må sende så mye gass som mulig på kort sikt.
Men da jeg besøkte Brussel i vår, var alle de jeg møtte tydelige på at dette er en kortsiktig løsning. På sikt må vi samarbeide mer med EU om fornybar energi.

Det var også flere av de jeg møtte som reagerte på at den norske regjeringen tjener enorme summer på Putins krig. Vanlige europeiske familier varmer opp huset og middagen sin på norsk gass, og betaler i dyre dommer. Mens fattigdommen øker i Europa og i verden, yngler pengene i Trygve Slagsvold Vedum sitt svulmende oljefond.

Derfor vil MDG ha et solidaritetsfond for Ukraina. Vi mener at hele krigsprofitten skal gå til:
1) umiddelbar hjelp og langsiktig gjenoppbygging av Ukraina,
2) energiomstilling i Europa og
3) å hjelpe de fattigste landene som rammes av høyere energi- og matpriser.

Joda, nylig fikk regjeringen hele Stortinget med seg på et fond som skal gå til våpen og annen støtte til Ukraina. Men flere av de jeg traff i Brussel stusset: Hvorfor skal Norge, som tjente ett tusen milliarder ekstra bare i 2022, kun gi 75 milliarder over 5 år?
Som de sa: Tror dere vi ikke kan regne?

Så regjeringen mente at det fikk holde at fondet kun skal gi noen få prosenter av ekstrainntektene som regjeringen har tjent. Det var alt de var villige til å gi opp av egne privilegier! Vi i MDG mener derimot at alle ekstrainntektene som regjeringen håver inn på olje og gass på grunn av Putins krig , ja de må gå til et ekte solidaritetsfond.

Mens Ukraina-krisen har ført til tettere samarbeid i Europa, så har debatten i Norge stort sett handlet om at vi bør forsøke å isolere oss selv mest mulig. MDG vil aldri gi etter for den populistiske bølgen som har ridd Norge som en mare - som sier at løsningene på strømkrise, matkrise, og fattigdomskrise er at vi samarbeider mindre med våre nærmeste naboland. For nesten alle de viktigste sakene som vil prege livene våre i årene fremover, de kjenner ingen landegrenser. Vi blir mer og mer avhengige av hverandre - både for å forebygge, og takle kriser. Det er jo derfor vi skal diskutere EU-medlemskap på dette landsmøtet. Men det er samtidig selvfølgelig altfor enkelt bare å redusere vår grønne visjon om internasjonal solidaritet - til et spørsmål om man er for eller mot norsk EU-medlemskap!

Så uansett hvilket standpunkt Landsmøtet lander på - vi må fortsatt være et parti med plass til alle grønne sjeler, uavhengig om man er EU-tilhenger, EU-tviler eller EU-motstander. Vi bør likevel være en pådriver for at det som kommer av ekte grønn og rettferdig EU-politikk, blir diskutert og gjennomført i Norge. Der har de andre partiene jevnt over sviktet hver dag siden folket sa nei til EU i 1994.

MDG vil alltid jobbe for mer solidaritet - og mer samarbeid og tillit mellom mennesker.

– Gikk bra uten kjøtt

Landsmøte,

da min søster og jeg var seks og to år gamle, døde min far av en hjertefeil. Han ble bare 27 år. Mamma ble alenemor, og det var tøft, både følelsesmessig og økonomisk.

Å få nye ting var dyrebart. Jeg husker fortsatt da vi endelig fikk selskinnstøvletter. Det var en kald lørdag, sent på høsten. Vi brukte nesten hele dagen, tok både buss, og så ferje, til Osterøy utenfor Bergen. Derfra kunne vi gå opp til fabrikkutsalget som laget disse supervarme støvlettene. Vi var veldig lykkelige da vi fikk plukke ut de fargene vi likte best. Jeg valgte noen lysebrune, mens min søster valgte noen hvite som jeg aldri ville gått med.

Det var mye å spare på å reise kollektivt for å kjøpe dem rett fra fabrikken. Men likevel var det et økonomisk løft for min mor som ikke hadde råd til hva som helst.

Like før jul var jeg på gaveutdeling på Fattighuset. og der møtte jeg mange mødre som har det tøft. Jeg husker særlig en av dem. Hun var på jakt etter en varm jakke til datteren, og jeg hjalp henne med å finne frem. Da hun fant en varm og fin jakke til datteren så ble hun så glad. Hele ansiktet lyste opp og hun fikk ikke takket meg nok.
Jeg klarte ikke å holde tilbake tårene. For det var grått og kaldt i Oslo, og i vinter var det mange som ikke hadde råd til varme jakker - eller støvler til barna sine. Matpriser, strømpriser og renter har skutt i været, og i Norge har vi sett voksende matkøer.

På ett år har tallet på nordmenn som sliter med å betale regningene doblet seg.
Mens den norske staten håver inn penger på krigen, står folk som sliter ofte med luen i hånden. I møtet med denne fattigdomseksplosjonen har vi en regjering som altfor lenge har sittet med hendene i fanget. De somler fortsatt med å sørge for et bedre sikkerhetsnett for de som sliter. Og det er heller ikke bare enkelt å få hjelp av staten til å betale regninger, hvis du skulle trenge det.

Da min far døde fikk mamma husmorhjelp og dagmammaordning. Kommunen var hjelpsomme og fleksible på den tiden. Jeg fikk et nært forhold til dagmamma Anne-Lise. Hun var faktisk veggis. Og se, det gikk faktisk helt fint med meg selv om jeg ikke fikk kjøtt hos dagmammaen min.

Norge på 70-tallet var et land hvor det var helt vanlig å måtte snu på kronestykkene, på 2020-tallet er det annerledes. Mange i Norge har en kjøpekraft som vi aldri har sett maken til tidligere. Vårt materielle forbruk er på verdenstoppen og er tre ganger høyere enn gjennomsnittet i Europa.

Følelsen av utenforskap øker

Å være fattig i et slikt overflodssamfunn er en stor påkjenning, og derfor er det viktig at vi har gode ordninger som møter folk med verdighet.

Men sånn er det ikke alltid, vi har et system som noen ganger overkjører folk som trenger hjelp.

Ære være de ansatte i NAV som gjør en kjempeinnsats, men i bakgrunnen lurer et skjemavelde, man må rapportere på alt hva man eier og har og det ligger en innebygd skepsis fra systemet: Det verste som kan skje er at noen får noe de ikke har krav på - uansett hvor hardt de trenger det.

De tette båndene, fleksibiliteten, og den tilliten som min mor ble møtt med av kommunen da hun ble enke, virker å være forsvunnet. Det som skulle være et mykt sikkerhetsnett, er for noen blitt så hardt og firkantet at møtet med NAV blir et nytt nederlag, et nederlag som bekrefter og gir folk som sliter en påminnelse om at de ikke strekker til.

Følelsen av utenforskap øker. Vi trenger rausere velferdsordninger som ser det unike i alle mennesker, og ikke presser dem inn i samme bås.

Og MDG vil aldri tillate at en ny underklasse får vokse frem i Norge. De som sliter mest må rett og slett få mer penger til å komme seg over kneiken. Og Vedum: dette haster, det er på tide å ta dette på det dypeste alvor.

Et bedre sosialt miljø

Kjære landsmøte,

Det er i lokalpolitikken vi endrer landet vårt. Gate for gate, nabolag for nabolag, by for by, og bygd for bygd - gjør vi Norge bedre.

Når vi vinner valget i distriktskommuner som Gloppen og Tynset er det fordi folk der ser at Mariel og Sindre står opp for naturen og for lokalsamfunnet sitt.
Når vi vinner valget i byer som Kristiansand og Lillehammer, så er det fordi folk har lagt merke til at våre folkevalgte der tør å sette hensynet til mennesker og miljø først.

Og når vi blir gjenvalgt i Oslo i september, blir historiske og får styre byen i en tredje periode, så er det fordi folk ser at hovedstaden blir grønnere, renere og mer inkluderende med oss. Og når ordfører Ørjan Jensen gjør et supervalg i Vardø i september - er det kanskje fordi folk ser at den MDG-styrte byen er i ferd med å bli som Oslo?

Nei, kjære Landsmøte - det er selvfølgelig ikke derfor! Det er fordi Ørjan og MDG har gjort byen bedre på Vardø sine egne premisser: Han har satset på idretten, bevart videregående skole, bygget ny molo og brydd seg om lokalsamfunnet på ekte.

Sånn er det overalt der vi har makt. Vi får med oss folk på å bygge trygge og gode lokalsamfunn. Løsningene er ulike, men det handler om å skape grønnere og bedre byer og bygder som utvikler seg på sine egne premisser. For meg er det en lykkepille å følge med på alle gjennomslagene som våre folkevalgte får over hele landet. Grønn politikk betyr flere felles møteplasser, mer natur, mer liv i gatene, flere lekeplasser for små og store. Vår politikk gir byen og bygden et bedre sosialt miljø som igjen fører til bedre psykisk helse. Vi blir flere som kan hjelpe hverandre når det røyner på.

Når vi vil lage gågate i sentrum av bygda, en trygg sykkelsti eller en fantastisk lekeplass, så blir det ikke alltid like mye plass til parkeringsplasser eller biler. og vi opplever mye motstand. Men vi tør å utfordre også mektige motkrefter. For vi vet at ekte grønn politikk ikke kommer av seg selv, og at det er verdt innsatsen. Den jobben tar vi!

Når regjeringen svikter, tar vi ansvar

En av de viktigste sakene for oss over hele landet er å få ned kollektivprisene. Det er et tiltak som vil gi mange av dem med lavest inntekter mer å rutte med. Det vil gi renere luft, mindre veitrafikk, triveligere byer og bygder, bedre folkehelse og mindre klimautslipp. Derfor har vi satt ned prisene i Akershus, i Vestland og i Oslo og flere steder der vi har makt. I vår har vi har også foreslått på Stortinget å innføre et nasjonalt reisekort til 499 kroner i måneden

Men så langt har ikke regjeringen villet prioritere det. Men når regjeringen svikter, så skal vi ta ansvar.
Derfor går vi til valg i alle landets fylker på bedre og billigere kollektivtilbud.

Den aller viktigste saken i dette lokalvalget blir mange steder å ta vare på den sårbare naturen vår. For det var et stort gjennomslag da verden ble enige om en naturavtale i Montreal for et halvt år siden, som forplikter Norge til å verne minst 30 prosent av norsk natur. Regjeringen jublet, og vi i MDG også .

Selv om vi knapt forstår det selv, er vi mennesker 100% avhengige av at naturen fortsetter å gi oss det vi trenger for å overleve som art på vår vakre blå planet. Men naturen gir oss også helt unike opplevelser, den har estetiske og sanselige verdier som ikke kan måles i noen valuta eller på en meningsfull skala. Om du ikke tror på dette, så vil jeg at du skal ta deg en tur til en strand eller en skog en tidlig vårmorgen. Legg deg på ryggen, åpne opp alle sansene og bare ta inn lyder, lukter, syn, smak. Det er da vi kjenner at vi faktisk lever og er en del av noe større enn oss selv.

Men nå er selve livsgrunnlaget vårt truet! Hyttebygging, motorveibygging, skogsdrift, kjøpesentre, boligfelt spiser opp strandsonen, matjord, skog og myr, bit for bit. Summen av mange gode formål er at vi har en naturkrise der arter forsvinner i rekordtempo. Hver gang det skjer, mister vi noe. Og vi mister det permanent. Vi kan ikke tilbakekalle arter som er utryddet. Likevel nøler ikke regjeringen med å oppheve vernebestemmelser for å få bygget motorvei gjennom et naturreservat. Etter at de skrev under på avtalen har de ikke levert ett eneste politisk tiltak for å stanse naturtapet i Norge. Ikke ett eneste tiltak av betydning!!

Derfor må MDG være naturens fremste talerør, både på Stortinget og i lokalsamfunnene over hele landet.

Inkluderende og fordomsfritt

Kjære Landsmøte!

Det grønne prosjektet handler om å dyrke og feire mangfold, både i naturen og blant mennesker. Og det handler om å inkludere alle. Vi elsker at folk er forskjellige, det beriker samfunnet og gjør det bedre.

I vinter traff jeg Kristine i Bodø. Kristine fortalte meg at det er vanskelig å bo i byen. Som trans opplevde hen ikke å bli akseptert. Bodø føltes lite inkluderende, men Kristine sitt svar var å lage et nettverk og en møteplass for flere som var skeive. Dette er en start på noe som kan gjøre byen mer aksepterende og inkluderende, og et eksempel på hvordan enkeltpersoner tar ansvar for fellesskapet. Mens jeg var der laget lokalavisen i Bodø en sak om Kristines erfaringer. Det tok bare en halvtime før kommentarfeltet måtte stenges.

Hatet som boblet over i kommentarfeltene, er det samme hatet som fikk en mann til å skyte mot London Pub i Oslo, kvelden før Pride skulle arrangeres i juni i fjor.

To personer døde og 20 ble skadet. Den vakre sommerkvelden hvor mange var ute og feiret mangfoldet, ble med ett forvandlet til en grusom påminnelse om hva hat og fordommer kan føre til. Folk skal få være den de er, og elske den de vil, uansett hvor de bor. Hvis ikke kan vi ikke skryte av å leve i et fritt samfunn. Ingen er fri før alle er fri.

Vi vet at det finnes mange som Kristine i små og store bygder og byer i hele landet. Det minner meg på at vi alltid må stå sammen med den skeive bevegelsen for å kreve slutt på homofobi, transfobi og diskriminering.

MDG vil alltid jobbe for et mer inkluderende og fordomsfritt samfunn. Det kan være å regnbuefarge gaten og la Pride-flagget vaie i vinden på Rådhuset. Det kan være å sørge for at det er mulig å komme seg inn på kafeen - også med rullestol. Å passe på at nyankomne asylsøkere blir inkludert i arbeidslivet og i lokalsamfunnet, og at politiet ikke stanser personer basert på hudfarge.

Det er sånn MDG skal skape trygge og inkluderende lokalsamfunn, i hele Norge!

Ja til lokale rusreformer

MDG står også fremst i kampen for en verdig behandling av rusbrukere. I alle år har de som bruker ulovlige rusmidler blitt stigmatisert og møtt med strenge straffer. Uten at det har gitt noen effekt. Norge er et av landene med høyest andel av overdosedødsfall i verden. Og det blir ikke færre rusbrukere.

Mange av dem er blant de mest sårbare i samfunnet vårt. Flere har opplevelser i fortiden som gjør at de sliter. De har ofte dårlig helse, få ressurser og lite nettverk. I tillegg har rusbrukere blitt utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner og husransakelser. Som om de ikke hadde nok å stri med fra før. Det er på tide å respektere at rusbrukere også har menneskerettigheter! Vi må endre måten vi ser og møter på rusbrukere på. Derfor trenger vi en rusreform, der alle som sliter med rus møtes med hjelp og omsorg i stedet for straff og stigma.
Derfor er det pinlig at Arbeiderpartiet har torpedert rusreformen. Ap skjønner ikke at mange av de som sliter er sønnene og døtrene til arbeiderklassen.

Når regjeringen har sviktet, og ikke vil gjennomføre en rusreform nasjonalt, ja, så må MDG gjennomføre rusreformer lokalt! Er dere med?

Klart vi kan!

Jeg tenker ofte på den familien jeg møtte i El Salvador. Bor de fortsatt i det samme plankeskuret? Hvordan gikk det med dem under koronakrisen, fikk de tilgang til vaksiner? Jeg frykter at de nå lever med større risiko for ekstremvær og flom og må streve med økende priser på mat og medisiner. Det er mange som har opplevd dette det siste året både i Norge, i el Salvador og i andre land. Jeg tenker at alle fortjener en tryggere fremtid.

Og som politikere i Norge kan vi faktisk bidra til det! Det er privilegerte land som Norge som har de største musklene til å løse mange av utfordringene som verden står i. Og det er også regjeringene i rike land som bærer det største ansvaret for å bekjempe de globale miljøkrisene.

Det er derfor jeg står her og vil kjempe for en fremtid som de unge kan glede seg til! Jo sterkere MDG blir i dette lokalvalget, jo større blir vår makt til å endre politikken. For når regjeringen svikter, så må vi ta ansvar. Lokalpolitikken gir masse muligheter for å skape endringer nedenfra. Vi skal vise folk at det er mulig å løse de største utfordringene i dette århundret! Klart vi kan!

Det er egentlig så enkelt at vi trenger en ny politisk retning - en ny retning hvor vi setter hensynet til mennesker og miljø - foran hensynet til forbruksvekst og effektivisering. En ny og grønn retning som utfordrer både høyresiden og venstresiden i politikken!

Vi skal vinne valget med få med oss folk i hele landet på å skape en bedre fremtid - med mindre stress og press, mer natur og dyreliv, et stabilt klima, og mer rettferdighet.
Vi skal vinne valget fordi det er vi som kjemper for bedre lokalsamfunn og et bedre Norge.
Vi skal vinne valget fordi vi kjemper for et samfunn som er bra - ikke bare for oss selv, men også for verden.

Godt Landsmøte! Da er vårens vakreste og grønneste eventyr i gang!