Hvor er Nord, hvor er Tromsø

Av Svein Anders Noer Lie
3. kandidat Troms.
Miljøpartiet de Grønne

På Langnes i Tromsø brer de enorme kjøpesentrene seg utover. Verdens største Rema-butikk, XXL og alt som er kjempestort skal bo der. I Nordlys kan vi lese om byens ordfører som er lykkelig for å ha fått på plass IKEA før han går av, og som til og med kan motta direkte gratulasjoner fra statsministeren for bragden. Videre planlegges det en utbygging på Prostneset som har en størrelse som er 3 ganger behovet for havneterminal. Christian Ringnes skal bygge om Mack-tomta til blant annet et kjøpesenter 3 ganger større enn Nerstranda. Tromsøfiffen har i løpet av de siste årene fått sitt Hemsedal i Blånisseland.

Et samrøre av politikere, idrettsbyråkrater, media og næringsliv opptar kontinuerlig offentlighetens oppmerksomhet med en “entusiastisk” diskusjon om hvor en fotballbane skal ligge. Høyre vil ha kappgang med Harstad om betegnelsen “Nord-Norges oljehovedstad”. De ønsker Kværner Solutions velkommen til Olavsvern, og den pågående utbyggingen av Tønsnes havn-, industri- og næringsområde er selvsagt ikke uten baktanker i så henseende.

Det er bra at “Tromsø tenker stort”, men det er vel å foretrekke at innholdet av disse tankene har noe med Tromsø å gjøre, at man ikke bare adapterte det som er stort i andres øyne? For er ikke det den provinsielle måten å tenke stort på og er ikke det ganske lite?

Vi kan ikke i dag begripe hvorfor Hitler hadde en så stor oppslutning i førkrigstiden. Men er det rart at det å innføre lov og orden, avskaffe arbeidsløsheten, gjenreise valutaen og Tysklands stolthet førte til stor oppslutning i den situasjonen som tyskland befant seg i? Det som imidlertid er rart, sett i ettertid, var at befolkningen hadde glemt å stille seg et vitalt spørsmål. “Til hvilken pris får vi alt dette»? Det sier seg selv at dette dramatiske eksemplet ikke peker mot skalaen på de tingene som for tiden foregår i Tromsø, men derimot så peker det på viktigheten av å stille seg dette spørsmålet i ny og ne. Hva er prisen? Hva slags by får vi? Særlig er dette viktig for en liten by som Tromsø hvor de valgene man tar får en relativt større effekt. Eller kan vi kanskje velge “vårt Tromsø” fra en identitetsmeny uavhengig av hvilke næringer og virksomheter som etablerer seg her? Gjør det ingen forskjell for en by å ha rekordstygge kjøpesentre som “signalbygg” og oljeplattformer svirrende rundt til alle døgnets tider?

Tromsø er for mange en “friområde” hvor den trangheten som vestlige samfunn er på vei inn i, enda ikke har fått fotfeste. Enda har ikke stive vennemiddager, nettverksbygging og formalistiske målstyringsregimer gått opp i en høyere enhet i denne byen. Ting kan tyde på at vi fortsatt er preget av en romslighet overfor det ubudne og en viss stolthet over amatørskapets velsignelser. Men nå er det slik at vi er i ferd med å velge nye politikere som velger løsninger som har visse konsekvenser for hva slags verdier, holdninger og stemninger som skal få råde i denne byen. Årets valg er ikke minst viktig i så måte.

Miljøpartiet de Grønne vil forsøke å gjøre sitt til at denne byen ikke forsvinner ned i parkeringsanleggene på Langnes eller inn under oljeplattformer i opplag. Vi vil kjempe for en mer egenrådig by som dyrker romslighet. Vi vil kjempe for et miljøvennlig Tromsø som legger et langsiktig og vedvarende trykk på livskvalitet fremfor lydighet overfor “strukturmaktene”. Meningsmålinger tyder også på at din stemme på De Grønne kan gi oss en vippeposisjon, dvs. relativt stor makt til å få fart og trykk bak ønske om å utvikle Tromsø i trå med det som fremtiden uansett vil kreve av oss.