Foto: Tambako the Jaguar, Creative Commons-lisens

At arter oppstår og dør ut er en naturlig prosess. Vår egen art er likevel nå så dominerende at vi utrydder andre arter i et tempo mange ganger det historisk normale, som heller kan sammenlignes med dramatiske hendelser tidligere i jordens historie. Naturen tåler godt at en art forsvinner, mens det samlede artsmangfoldet som regel gjør økosystemene mindre sårbare. Økologisk sett er det da viktigst å bremse den samlede utryddingstakten, men enkeltarter med særskilt symbolsk status kan ha høy verdi for menneskets opplevelse av naturen. Artsvern handler derfor både om økologi og om kultur.

Artsvern krever områdevern

De fleste truede artene er planter, insekter, fugler og andre mindre dyr som vi ikke merker før de er borte. Slike arter er helst truet på grunn av at leveområdene deres forsvinner. Nøkkelen til artsvern er derfor områdevern, både som ordinære verneområder og via helhetlig forvaltning av alle naturområder. Samfunnet må ta kostnaden ved å verne langt større og flere typer areal enn i dag, og kommuner og grunneiere må kompenseres så det monner. I bunn må det ligge konkrete nasjonale mål med tidsfrister og sektorvise planer.

Fokus på fisk

Både matfiskforekomster (f.eks. kysttorsk) og viktige arter lenger ned i næringskjeden (f.eks. kolmule) har usikker status. Truslene spenner fra industrielt rovfiske, bunntråling og overgjødsling til oljeaktivitet, miljøgifter, sykdomssmitte og genetisk forurensning. Havtråling og oppdrett kommer spesielt dårlig ut.

Foto: yeimaya, Creative Commons-lisens

Rovdyr

Rovdyrene setter vernedilemmaet på spissen: Matproduksjon kontra artsvern, lokaldemokrati kontra fellesinteresser i naturarven. Bedre tiltak for sameksistens mellom husdyr og rovdyr trengs – vi kan ikke leve med dagens situasjon, enten husdyrene blir tatt av rovdyr eller møter andre skjebner i utmarka. Erstatning i etterkant er ikke holdbart, verken med hensyn til bønder, husdyr eller rovdyr.

Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for:

1. En økning i vernet av skog, våtmark, havbunn og andre artsrike biotoper i tråd med vitenskapelige anbefalinger. 15 % vern av hver naturtype er et minstekrav.
2. En solid naturmangfoldslov som også omfatter sjøbunnen.
3. Avvikling av de minst selektive fiskemetodene, som f.eks. havtråling; en vesentlig reduksjon i omfanget av fiskeoppdrett ned til et reelt bærekraftig nivå.
4. En reform av rovviltpolitikken der samlede utgifter til forebygging og erstatning av rovdyrskader gis som faste beløp til kommuner og/eller grunneiere som «huser» rovdyr. Støtten blir kun avhengig av rovdyrantall og -type, ikke omfanget av husdyrtap, og kan brukes til forebygging eller endret produksjon ut fra lokale valg.

Foto: Lars-Erik Lie

Det nye rovdyrforliket er en liste over hvordan store rovdyr skal kunne skytes, og bidrar til forsterket konflikt. MDG er det eneste partiet som nå tar ansvar ved å ta til orde for at forvaltning av sårbar natur og truede arter skal være kunnskapsbasert, ikke interessestyrt.

Av Antonio Poléo, 1. kandidat for MDG i Hedmark

Vi er glade for at forliket ikke avviker dramatisk fra avtalen som ble inngått i 2004, men desto mer skuffet over at det utelukkende går i retning av dårligere vern av truede arter. Vi mener at miljøvernministerens oppgave er å sikre levedyktige bestander av store rovdyr i norsk natur i henhold til internasjonale avtaler og norsk lov.

Derfor er det er oppsiktsvekkende når ministeren er svært fornøyd med et forlik som etter vårt syn bryter med naturmangfoldloven, hvor det klart uttrykkes følgende: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder».

Rovdyrkonflikten er et omstridt tema for landbruket, men det er viktig å innse at problemet er en avledning. I 2009 døde 120 000 sau på beite i Norge, av disse er det dokumentert at 3000 ble tatt av rovdyr. Mer enn 100 000 sau døde av helt andre årsaker. Det virkelige problemet for næringen er mangel på lønnsomhet og rekruttering.

Det er en vesentlig svakhet at det nye rovdyrforliket ikke nevner verdien av store rovdyr i norsk natur med et eneste ord. Alt dreier seg om at store rovdyr skaper konflikter. I det nye forliket trekkes det frem at lisensfellingen av bjørn i flere av forvaltningsregionene i dag ikke fungerer tilfredsstillende, men sier samtidig at det fortsatt skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen. Vi kan heller ikke se at et redusert bestandsmål fra 15 til 13 ynglinger av bjørn i Norge kan dempe konfliktnivået, når vi i dag kun har 6 ynglinger. Vi vil gå inn for en politikk som tar sikte på å nå bestandsmålet, fremfor en politikk som i realiteten fjerner oss fra målet.

Det er også feilslått å åpne for at rovdyr skal kunne avlives ved direkte angrep på hund. Vi mener konflikten skapes ved at man jakter med løs hund i områder med ulverevir, ikke at det lever ulv i disse områdene. Hvis målet er å sikre levedyktige bestander av ulv i Norge er den viktigste enkeltfaktoren å bekjempe ulovlig jakt, som står for 50% av dødeligheten.

Bestandene av bjørn og ulv er betydelig større i våre naboland, og disse kommer uunngåelig til å fortsette å vandre inn i norsk natur. De Grønne vil slutte å bruke offentlige ressurser på å ta livet av rovdyr. Vi vil satse på forebyggende tiltak, og bidra til at rovdyrene blir sett på som en ressurs og kvalitet.

Det er på tide å flytte søkelyset fra debatten for eller imot rovdyr, til en helhetlig naturforvaltning som legger hovedvekt på rovdyrenes rolle i norsk natur og hvordan vi kan sikre naturmangfoldet.

Illustrasjonsbilde: Chris Muiden (CC BY-SA 3.0)

Tre ulver er skutt i lisensjakten. – Et tragisk resultat av feilslått politikk, mener talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne, som vil øke bestandsmålet.

Stortinget har vedtatt et mål om tre årlige ynglinger av ulv i Norge. Etter at målet ble nådd i 2010 kunne regionale rovviltnemnder sette i gang ulvejakt med godkjennelse fra Miljøverndepartementet, og nå er tre ulver skutt.

- Bestandsmålet fungerer som et maksimumsmål, og står i veien for en levedyktig ulvestamme. Dagens bestandsmål er ikke basert på vitenskap, men på et politisk kompromiss som sakte men sikkert tar knekken på ulvene, sier talsperson Sondre Båtstrand.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en reform av rovviltpolitikken der samlede utgifter til forebygging og erstatning av rovdyrskader gis som faste beløp til kommuner og/eller grunneiere som «huser» rovdyr. Støtten blir kun avhengig av rovdyrantall og -type, ikke omfanget av husdyrtap, og kan brukes til forebygging eller endret produksjon ut fra lokale valg.

Foto av yeimaya. Creative Commons-lisens: Navngivelse – Ikkekommersiell – Del på samme vilkår, 2.0 Generisk

Miljøpartiet De Grønne vil avskaffe erstatning for beitedyr tatt av rovdyr. – Gi heller ekstra støtte til bønder som driver i utsatte områder, sier talsperson Sondre Båtstrand.

I 2011 blir nesten 140 millioner kroner delt ut til bønder som hevder at beitedyr er drept av rovdyr, mens Riksrevisjonen påpeker manglende kontroll. Miljøverndepartementet avviser kontroll på grunn av frykt for konflikt med sauenæringen.

- Det er bekymringsfullt at så store beløp blir delt ut uten noen form for kontroll, og det er ikke så rart at ordningen skaper mistenksomhet. Vi er ikke tjent med å utbetale erstatning når det ikke er dokumentert hva som har skjedd, sier talsperson Sondre Båtstrand, som også er bekymret for rovdyrbestandene i Norge.

Miljøpartiet De Grønne mener dagens rovdyrpolitikk bærer preg av å være et dårlig kompromiss som verken rovdyr, sauer eller bønder er tjent med.

- Istedenfor å betale ut erstatning for rovdyrdrepte sauer, burde både bønder og kommuner i områder med bestander av de store rovdyrene få betalt ut et beløp som står i samsvar med antall rovdyr. Myndighetene burde gi belønning for levende rovdyr, ikke erstatning for død sau, avslutter Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne.

Ifølge norske myndigheter er det de siste årene registrert mellom 1 og 6 ynglinger av bjørn i Norge, mens det nasjonale bestandsmålet er fastsatt til 15 årlige ynglinger.

- I utgangspunktet er det feil å skyte dyr av en så truet art som bjørn, og når det i tillegg blir skutt feil dyr og en annen bjørn blir skadeskutt, er det all grunn til å stille spørsmål ved jegernes kompetanse. Vi er glade for at politiet etterforsker saken, men vi mener ansvar også må plasseres hos politikere og forvaltning som har åpnet for jakten, sier talsperson Sondre Båtstrand.

Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at Norge skal ha levedyktige bestander av rovdyr, og foreslår en ny støtteordning til bønder som driver i områder med rovdyr.

- Vi vil ikke landbruket til livs, men vi vil kombinere levende bygder med levedyktige bestander av våre rovdyr, avslutter Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

- Skytingen av to ulver i Oppland er en skandale som tyder på en forvaltning som ikke har kontroll, sier talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Ulven er regnet som en kritisk truet art i norsk natur. Likevel ble det denne uken igjen gitt fellingstillatelse, og to ulver ble skutt selv om det bare var gitt tillatelse til én felling.

- Ulven er truet. Da kan vi ikke risikere slike hendelser: Videre ulvejakt må stoppes, sier talsperson Sondre Båtstrand:

– Vi mennesker må både ta hensyn til ulvenes natur, og det faktum at ulver hører hjemme i norsk natur.

Miljøpartiet De Grønne mener dagens rovdyrpolitikk bærer preg av å være et dårlig kompromiss som verken rovdyr, sauer eller bønder er tjent med. Istedenfor å betale ut erstatning for rovdyrdrepte sauer, burde både bønder og kommuner i områder med bestander av de store rovdyrene få betalt ut et beløp som står i samsvar med antall rovdyr.

SISTE: Ulven ble skutt i natt. – Trist, mener De Grønne.

Fylkesmannen i Oppland har utvidet fellingstillatelsen på den nye Galven-tispen, og Miljøpartiet De Grønne frykter en blodig markering av Verdens miljødag,

– Det er absurd å jakte på en så sårbar ulvestamme. Nå må ulvene få fred til å bygge seg opp en levedyktig bestand, sier talsperson Sondre Båtstrand:

– Vi mennesker må både ta hensyn til ulvenes natur, og det faktum at ulver hører hjemme i norsk natur.

Miljøpartiet De Grønne mener dagens rovdyrpolitikk bærer preg av å være et dårlig kompromiss som verken rovdyr, sauer eller bønder er tjent med. Istedenfor å betale ut erstatning for rovdyrdrepte sauer, burde både bønder og kommuner i områder med bestander av de store rovdyrene få betalt ut et beløp som står i samsvar med antall rovdyr. Myndighetene burde gi belønning for levende ulv, ikke erstatning for død sau.

Åpent brev til miljøvernminister Erik Solheim fra Miljøpartiet De Grønne v/ Tormod V. Burkey og Sondre Båtstrand:

Kjære miljøvernminister.

Galventispen Anja er tilbake i Norge og Miljøpartiet De Grønne ber deg gripe inn: Redd Anja og dropp ulvesonen!

Vi håper miljøvernministeren ikke trodde at å flytte Anja det lille stykket ville hjelpe. Skal transplantasjonsforsøk ha noen sjanse må ulven(e) flyttes mange hundre kilometer og holdes i innhegning en periode på sitt nye tilholdssted. Vi håper flyttingen ikke bare var en unnskyldning til å skyte henne når hun kommer tilbake til Grue igjen.

Ulvesonen er for trang og må oppgis. Tolker man ulvepolitikken slik at man skal skyte ned så snart man har tre ynglinger innenfor sonen er dette en ren utryddelsespolitikk. Ulveforvaltningen er et hån mot selve vitenskapen, og ikke minst alle som bryr seg om andre arter, alle som ønsker seg en komplett norsk natur, og alle som tok løftet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 alvorlig -og selvfølgelig alle som i sin tid stemte SV fordi de trodde SV var et miljøparti.

Dagens politikk er antakelig i strid med Grunnloven (§110b: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares»), og med Naturmangfoldloven. Her har ikke Stortinget forstått implikasjonene av egen politikk, hvilket impliserer at Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet ikke har gjort jobben sin i henhold til Århuskonvensjonen som går på tilgjengelighet av miljøinformasjon og kommunikasjon av slik til velgere og beslutningstagere. Vi mener at siden forvaltningen ikke har gjort det klart for Stortinget og velgerne at forvaltningsplanen for ulv (med den siste ulvesonen) ikke er forenlig med artens overlevelse på sikt, så har de brutt informasjonsplikten som spesifiseres i Århuskonvensjonen.

Stortinget har sagt at man ikke ønsker å forvalte rovdyr individuelt, men da rimer det dårlig å holde bestanden nede på et så lavt nivå at det blir påtvingende nødvendig med individforvaltning for at bestanden skal ha noen som helst sjanse. Særlig nå som søsteren hennes i Trøndelag ble skutt – uten å DNA-teste på forhånd! – får dere i hvert fall la være å skyte Anja.

Dagens rovdyrpolitikk bærer preg av å være et dårlig kompromiss som verken rovdyr, sauer eller bønder er tjent med. Istedenfor å betale ut erstatning for rovdyrdrepte sauer, burde både bønder og kommuner i områder med bestander av de store rovdyrene få betalt ut et beløp som står i samsvar med antall rovdyr. Myndighetene burde gi belønning for levende ulv, ikke erstatning for død sau.

Sondre Båtstrand, talsperson Miljøpartiet De Grønne
Tormod V. Burkey, Dr. philos i populasjonsdynamikk og bevaringsøkologi