Foto: Tambako the Jaguar, Creative Commons-lisens

At arter oppstår og dør ut er en naturlig prosess. Vår egen art er likevel nå så dominerende at vi utrydder andre arter i et tempo mange ganger det historisk normale, som heller kan sammenlignes med dramatiske hendelser tidligere i jordens historie. Naturen tåler godt at en art forsvinner, mens det samlede artsmangfoldet som regel gjør økosystemene mindre sårbare. Økologisk sett er det da viktigst å bremse den samlede utryddingstakten, men enkeltarter med særskilt symbolsk status kan ha høy verdi for menneskets opplevelse av naturen. Artsvern handler derfor både om økologi og om kultur.

Artsvern krever områdevern

De fleste truede artene er planter, insekter, fugler og andre mindre dyr som vi ikke merker før de er borte. Slike arter er helst truet på grunn av at leveområdene deres forsvinner. Nøkkelen til artsvern er derfor områdevern, både som ordinære verneområder og via helhetlig forvaltning av alle naturområder. Samfunnet må ta kostnaden ved å verne langt større og flere typer areal enn i dag, og kommuner og grunneiere må kompenseres så det monner. I bunn må det ligge konkrete nasjonale mål med tidsfrister og sektorvise planer.

Fokus på fisk

Både matfiskforekomster (f.eks. kysttorsk) og viktige arter lenger ned i næringskjeden (f.eks. kolmule) har usikker status. Truslene spenner fra industrielt rovfiske, bunntråling og overgjødsling til oljeaktivitet, miljøgifter, sykdomssmitte og genetisk forurensning. Havtråling og oppdrett kommer spesielt dårlig ut.

Foto: yeimaya, Creative Commons-lisens

Rovdyr

Rovdyrene setter vernedilemmaet på spissen: Matproduksjon kontra artsvern, lokaldemokrati kontra fellesinteresser i naturarven. Bedre tiltak for sameksistens mellom husdyr og rovdyr trengs – vi kan ikke leve med dagens situasjon, enten husdyrene blir tatt av rovdyr eller møter andre skjebner i utmarka. Erstatning i etterkant er ikke holdbart, verken med hensyn til bønder, husdyr eller rovdyr.

Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for:

1. En økning i vernet av skog, våtmark, havbunn og andre artsrike biotoper i tråd med vitenskapelige anbefalinger. 15 % vern av hver naturtype er et minstekrav.
2. En solid naturmangfoldslov som også omfatter sjøbunnen.
3. Avvikling av de minst selektive fiskemetodene, som f.eks. havtråling; en vesentlig reduksjon i omfanget av fiskeoppdrett ned til et reelt bærekraftig nivå.
4. En reform av rovviltpolitikken der samlede utgifter til forebygging og erstatning av rovdyrskader gis som faste beløp til kommuner og/eller grunneiere som «huser» rovdyr. Støtten blir kun avhengig av rovdyrantall og -type, ikke omfanget av husdyrtap, og kan brukes til forebygging eller endret produksjon ut fra lokale valg.

Berggylt

Det drives utstrakt fangst av leppefisk til oppdrettsnæringen, og i et brev til fiskeri- og kystministeren ber Miljøpartiet De Grønne om at neste års fangst blir satt på vent. – Vi kan ikke risikere at oppdrettsnæringen utrydder naturens egen renholdsarbeider, sier talsperson Sondre Båtstrand.

Leppefiskene bergnebb, berggylt og grønngylt blir brukt for å avluse oppdrettslaksen, og luseproblenene i næringen har ført til massiv etterspørsel. I år er det fisket minst 16 millioner leppefisk, mot 4,4 millioner i fjor.
Havforskningsinstituttet advarer mot at vi ikke vet nok om konsekvensene av fisket, mens det er mer lus i merdene enn noen gang før. Satsingen på leppefisk har ikke hatt den ønskede og tilsiktede effekten.
- Leppefisken spiller en viktig rolle som pusserfisk i økosystemet, og fisket må komme under kontroll. Oppdrettsnæringen må løse luseplagen uten å skape nye økologiske problemer, og da må luseinfisert laks slaktes ned, inntil problemet blir løst ved overgang til tette anlegg, sier talsperson Sondre Båtstrand.
Miljøpartiet De Grønne ber om at neste års fangst av leppefisk blir satt på vent inntil forskere har nok kunnskap til at føre var-prinsippet kan ivaretas.

Les brevet Sondre Båtstrand har sendt til Lisbeth Berg-Hansen: MDG-brev til ministeren om leppefisk

Bilde av hjernekoraller. Fotografert av bfraz. Creative Commons-lisens. Navngivelse- Ikke-kommersiell - Del på samme vilkår - 2.0 Generisk

Da det viste seg at letebrønnen ved Sularevet var tørr, ba Miljøpartiet De Grønne olje- og energiministeren om å sikre varig vern av korallene. Nå har vi fått svar fra departementet, og om regjeringen holder ord, vil Sularevet i hvert fall være sikret et midlertidig vern.

2. juni avsluttet Centrica Energi boringen av brønn 6407/12-3 i utvinningtillatelse 470 som angår Sularevet i Norskehavet utenfor Trøndelag. «Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt», meldte selskapet. I Miljøpartiet De Grønne gledet vi oss selvsagt over at brønnen var tørr, men vi nøyde oss ikke med det, og sendte derfor brev til olje- og energiministeren og ba om varig vern av Sularevet.

Vi har fått svar fra politisk rådgiver Ivar Vigdenes i Olje- og energidepartementet, som skriver: «Ved behandlingen av forvaltningsplanen for Norskehavet, jf. Stortingsmelding nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), sto spørsmålet om å beskytte viktige forekomster av koraller sentralt. I forvaltningsplanen ble det definert områder hvor det ikke skal utlyses nye konsesjoner av hensyn til koraller frem til oppdateringen av forvaltningsplanen. Disse rammene legges til grunn ved nye konsesjonsrunder».

Vi fikk altså ikke noe svar på vårt spørsmål om varig vern, men det ser i hvert fall ut til at departementet skjønner at det er et stort engasjement for Sularevet og at det vil være uklokt med flere leteboringer der nå. Sularevet er altså trygt inntil oppdateringen av forvaltningsplanen, men siden oppdateringen skal skje senest i 2014, er det all grunn til å arbeide videre for varig vern av den økologiske skattkisten som Sularevet er. Det er også grunn til å minne om at regjeringen ved fremleggelsen av forvaltningsplanen hevdet at denne satte en stopper for ny oljevirksomhet ved Sularevet, men at Centrica boret ett år senere. Miljøpartiet De Grønne gir seg ikke før Sularevet er sikret varig vern.

Ifølge norske myndigheter er det de siste årene registrert mellom 1 og 6 ynglinger av bjørn i Norge, mens det nasjonale bestandsmålet er fastsatt til 15 årlige ynglinger.

- I utgangspunktet er det feil å skyte dyr av en så truet art som bjørn, og når det i tillegg blir skutt feil dyr og en annen bjørn blir skadeskutt, er det all grunn til å stille spørsmål ved jegernes kompetanse. Vi er glade for at politiet etterforsker saken, men vi mener ansvar også må plasseres hos politikere og forvaltning som har åpnet for jakten, sier talsperson Sondre Båtstrand.

Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at Norge skal ha levedyktige bestander av rovdyr, og foreslår en ny støtteordning til bønder som driver i områder med rovdyr.

- Vi vil ikke landbruket til livs, men vi vil kombinere levende bygder med levedyktige bestander av våre rovdyr, avslutter Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Steinkobbe. Foto: Per Harald Olsen. Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 2.5 Generisk

Miljøpartiet De Grønne ber i et brev til miljøvernministeren om stopp i bruken av skuddpremier på den rødlistede selarten steinkobbe. – Det er ingen grunn til å belønne nedskytingen av en sårbar art, mener talsperson Sondre Båtstrand i MDG. 

Kystselen steinkobbe er definert som en sårbar art i Rødlisten fra 2006, men de siste årene har norske myndigheter gitt kvoter dobbelt så store som havforskerne anbefaler av hensyn til artens levedyktighet. I tillegg til store kvoter blir det også gitt skuddpremie på steinkobbe, og de siste ti årene har bestanden av steinkobbe langs kysten sunket fra 10 000 til 6000.

- Skuddpremier på sårbare arter setter Norge i et dårlig lys i naturmangfoldsåret 2010, som miljøvernministeren selv aktivt promoterer. Nå etterlyser vi konkrete handlinger fra Erik Solheim, sier talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Kilder:

http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=116&amid=2537
http://www.imr.no/filarkiv/kyst_og_havbruk_2009/Kap_2.1.pdf/nb-no
http://www.imr.no/filarkiv/2010/04/havert_og_steinkobbe.pdf/nb-no
http://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/skuddpremie-truer-roedlistet-sel-article16647-171.html

- Regjeringens unnfallenhet i spørsmålet om genmanipulasjon er både i utakt med folket og en økologisk trussel. Nå må regjeringen avvise søknaden om dyrking av GMO-potet i Norge, mener Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne, som minner om at en år før gammel søknad om import av GMO-mais fortsatt ikke er behandlet av Miljøverndepartementet.

EU-kommisjonen har, mot store protester fra den grønne gruppen i EU-parlamentet, gitt grønt lys for dyrking av genmanipulerte poteter. Nå vil Direktoratet for naturforvaltning vurdere søknad om tilsvarende dyrking i Norge.

- Det er ingen grunn til at GMO-industrien skal få ta over norske jorder. Vi deler Bondelagets og miljøbevegelsens skepsis og mener at Direktoratet for naturforvaltning har viktigere oppgaver å gjøre enn å vurdere GMO. Det er på tide med lynbehandling og et klart norsk nei til GMO, sier talsperson Sondre Båtstrand.

- Skal direktoratet verne om naturmangfoldet, må det også erkjenne at GMO er en massiv trussel mot biologisk mangfold. Etter to år med somling om import av GMO-mais, hadde det passet bra om Erik Solheim avviste GMO i naturmangfoldsåret 2010.

Kilde: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500040359

– Hvis vi skal opprettholde oljeinntektene, må vi komme i gang med virksomhet i nye områder, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til NRK, og får kritikk fra Miljøpartiet De Grønne:

– Å opprettholde oljeinntektene er ikke en bærekraftig strategi når det er snakk om en begrenset ressurs. Forsøket på å forlenge oljealderen vil bare skade miljøet samtidig som vi er rike nok uten de ekstra pengene. Det er på tide å starte omleggingen til en fornybar fremtid, oppfordrer talsperson Sondre Båtstrand.

Miljøpartiet De Grønne går til valg på 20 års stopp i oljeleting på norsk sokkel og nedtrapping av eksisterende petroleumsvirksomhet, varig vern mot all petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet og Svalbard, og en storstilt satsing på energisparing og fornybar energi.

– Brenning av fossil olje, gass og kull står i dag for hoveddelen av de menneskeskapte klimaendringene, og kan ikke være grunnlaget for en bærekraftig økonomi. Ved å satse på fornybare energikilder i stedet for mer olje- og gassutvinning, vil vi gi oljeeventyret en lykkelig slutt. Pengene på konto kan forsvinne, det har vi sett. Oljen kan derimot ligge der den er for fremtidige generasjoner, og det er en sikrere måte å spare på.

– Oljeleting og eventuell utvinning av olje like ved et fredet korallrev er en alvorlig trussel mot det økologiske mangfoldet. Tror regjeringen at Norge har så mange korallrev at det ikke skader om ett blir ødelagt? 30-50 prosent av korallforekomstene er allerede skadet eller ødelagt av bunntråling, sier talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Debatten om oljeletingen ved Sularevet har vært så godt som fraværende. – Oljeindustrien sniker seg stadig lenger inn i sårbare havområder, og får i altfor stor grad holde på i fred og ro. Det er på tide å sette foten ned og vedta en tenkepause slik også Kirken har foreslått.

Miljøpartiet De Grønne går inn for 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann.

– Fremfor å kjempe mot hvert prosjekt oljeindustrien setter i gang, kan vi få et 20 års pusterom. Mens moratoriet er virksomt, kan myndighetene sette i gang en omlegging bort fra oljeavhengighet. Så kan oljen stort sett bli liggende der den er tryggest.

De siste årene har det vært tre til seks årlige ynglinger av bjørn i Norge, mens bestandsmålet er 15. Bjørn befinner seg på Norsk rødliste som en sterkt truet art. Likevel blir bjørner skutt på løpende bånd, alt i regi av den enkelte Fylkesmann.

• I natt ble en bjørn skutt i Gausdal. Fylkesmannen i Oppland ga fellingstillatelse etter funn av to døde sauer.
• I går det gitt fellingstillatelse i Nesset og Rauma i Møre og Romsdal etter funn av én død sau.
• I Gaular og Førde har Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gitt grønt lys til en pågående bjørnejakt etter funn av døde sauer.

Miljøpartiet De Grønne mener alle arter har sin økologiske verdi, også dem noen betrakter som «skadedyr», som bjørn. Akkurat som vi må tilpasse oss klimaet her i landet, må vi også finne oss i å tilpasse oss faunaen. Eiere av beitedyr må ta hensyn til så vel rovdyr som giftige planter, parasitter, bergsprekker og myr.

– Dyr på utmarksbeite må ha jevnlig tilsyn. Vi aksepterer at dette må avspeiles i økte kjøttpriser, men staten kan spare enorme pengebeløp som i dag går til erstatninger for dyr som dør på beite, mener Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Miljøpartiet De Grønne vil at Norge skal styrke innsatsen for å verne truede dyrearter både innenlands og i internasjonale fora. På global basis reduseres artsmangfoldet i skremmende hastighet. Konsekvensene av dette har vi liten oversikt over.