Foto: Tambako the Jaguar, Creative Commons-lisens
At arter oppstår og dør ut er en naturlig prosess. Vår egen art er likevel nå så dominerende at vi utrydder andre arter i et tempo mange ganger det historisk normale, som heller kan sammenlignes med dramatiske hendelser tidligere i jordens historie. Naturen tåler godt at en art forsvinner, mens det samlede artsmangfoldet som regel gjør økosystemene mindre sårbare. Økologisk sett er det da viktigst å bremse den samlede utryddingstakten, men enkeltarter med særskilt symbolsk status kan ha høy verdi for menneskets opplevelse av naturen. Artsvern handler derfor både om økologi og om kultur.
Artsvern krever områdevern
De fleste truede artene er planter, insekter, fugler og andre mindre dyr som vi ikke merker før de er borte. Slike arter er helst truet på grunn av at leveområdene deres forsvinner. Nøkkelen til artsvern er derfor områdevern, både som ordinære verneområder og via helhetlig forvaltning av alle naturområder. Samfunnet må ta kostnaden ved å verne langt større og flere typer areal enn i dag, og kommuner og grunneiere må kompenseres så det monner. I bunn må det ligge konkrete nasjonale mål med tidsfrister og sektorvise planer.
Fokus på fisk
Både matfiskforekomster (f.eks. kysttorsk) og viktige arter lenger ned i næringskjeden (f.eks. kolmule) har usikker status. Truslene spenner fra industrielt rovfiske, bunntråling og overgjødsling til oljeaktivitet, miljøgifter, sykdomssmitte og genetisk forurensning. Havtråling og oppdrett kommer spesielt dårlig ut.
Foto: yeimaya, Creative Commons-lisens
Rovdyr
Rovdyrene setter vernedilemmaet på spissen: Matproduksjon kontra artsvern, lokaldemokrati kontra fellesinteresser i naturarven. Bedre tiltak for sameksistens mellom husdyr og rovdyr trengs – vi kan ikke leve med dagens situasjon, enten husdyrene blir tatt av rovdyr eller møter andre skjebner i utmarka. Erstatning i etterkant er ikke holdbart, verken med hensyn til bønder, husdyr eller rovdyr.
Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for:
- En økning i vernet av skog, våtmark, havbunn og andre artsrike biotoper i tråd med vitenskapelige anbefalinger. 15 % vern av hver naturtype er et minstekrav.
- En solid naturmangfoldslov som også omfatter sjøbunnen.
- Avvikling av de minst selektive fiskemetodene, som f.eks. havtråling; en vesentlig reduksjon i omfanget av fiskeoppdrett ned til et reelt bærekraftig nivå.
- En reform av rovviltpolitikken der samlede utgifter til forebygging og erstatning av rovdyrskader gis som faste beløp til kommuner og/eller grunneiere som «huser» rovdyr. Støtten blir kun avhengig av rovdyrantall og -type, ikke omfanget av husdyrtap, og kan brukes til forebygging eller endret produksjon ut fra lokale valg.
