Minoritetspolitikken står i skjæringspunktet mellom to prinsipp: På den eine sida skal vi bygga ned skiljet mellom «oss» og «dei». Samtidig skal kulturelle særtrekk innan visse rammer takast vare på. Det store dilemmaet i møtet med minoritetar blir då korleis ein både skal behandla dei som oss, og likevel ta særlege omsyn.
3.3.1 Flyktningar og asylsøkarar
Grøn politikk overfor menneske i naud må baserast på absolutt respekt for menneskerettane. Flyktningomgrepet må utvidast til å gjelda flukt frå alle typar brot på menneskerettane. Retten til å søka asyl må ikkje undergravast på noko vis. Kjønnsbasert forfølging må vera eit legitimt asylgrunnlag, og kvinner må kunna søka familiegjenforeining på sjølvstendig grunnlag. Med ein open innvandringspolitikk vil behovet for å skilja mellom dei ulike kategoriane av folk som søker seg nytt land bli mindre.
3.3.2 Innvandring
Miljøpartiet Dei Grøne står for ein open innvandringspolitikk. Vi har eit særskilt ansvar for menneske som er forfølgde, truga eller av andre grunnar har eit spesielt behov for vern og hjelp. Mange har likevel andre grunnar for å koma til Europa og Noreg, og blir ofte omtala som «lukkejegarar». Miljøpartiet Dei Grøne meiner det er ein menneskerett å søka lukka; difor må det bli lettare for menneske frå heile verda å søka opphald og arbeid her i landet.
3.3.3 Integrering
Staten må legga til rette for rask integrering i arbeidslivet, og opplæring i norsk språk og samfunnsliv. Opplæringa må inkludera undervisning på lokaldialekten og fleirtalsmålforma på staden. Alminnelege velferdsgode, arbeidarrettar og samfunnsplikter er ein sjølvsagd del av dette. Utdanning og arbeidserfaring frå andre land må godkjennast utan unødige byråkratiske hinder. Ved innvilging av varig opphald og statsborgarskap er det rimeleg å stilla krav til dokumenterte ferdigheiter i norsk eller samisk språk.
Alle menneske må ha rett til å bevara eller forkasta særtrekk ved sin opphavlege kultur, også å bruka eige språk. Dette må aldri tolkast som aksept for religiøst eller kulturelt fundert undertrykking og overgrep.
3.3.4 Samefolket
Staten Noreg er grunnlagd på territoria til to folk. Både samar og nordmenn har ut frå folkerettslege normer rett til å råda seg sjølve. For samane som urfolket i landet er sjølvråderetten understreka mellom anna i internasjonale avtalar som Noreg har underteikna. Sametinget må få meir å seia på område som er viktige for samiske tilhøve. Den tradisjonelle reindrifta har hatt ein unik posisjon som kulturbærar; denne funksjonen må revitaliserast. Rolla foreldra spelar som kultur- og kunnskapsformidlarar må oppvurderast. Born og ungdom må få godkjent deltaking i reindrifta som del av grunnskuleutdanninga. Det er skulen som skal tilpassa seg driftsforma, ikkje omvendt.
3.3.5 Minoritetsspråk
Gode språkkunnskapar er avgjerande i ei globalisert verd. Staten har eit særskilt ansvar for å sikra både «gamle» og «nye» minoritetsspråk i Noreg gode vilkår. Retten til morsmålsopplæring må sikrast. Auka satsing på språkopplæring generelt må dra vekslar på det rike språkmangfaldet og slik bli ein ressurs for alle, uansett morsmål.
“Opplæringa må inkludera undervisning på lokaldialekten og fleirtalsmålforma på staden.”
Høyr høyr!!!! Ikkje berre på bokmål!
Hei, og takk for det! Jamstelling av målformene er viktig. Det er ingen grunn til at opplæring i norsk for innvandrar ikkje skal verta gjeven på nynorsk og dialekt. Bokmålet er mange stader svært ulikt den lokale dialekten, og det er eit problem for integrering i det norske samfunnet og lokalsamfunnet at innvandrarar ikkje får inngåande kjennskap til språket som vert tala der dei bur.
Mvh
Eirik W. Svela
nettredaksjonen
Kjaere MDG
De fleste av oss oensker aa hjelpe andre mennesker. Jeg tror asyl og innvandring er en lite effektiv form for hjelp til verdens trengende. Aa ta imot folk som trenger hjelp til Norge koster mye mer enn aa hjelpe de i sine hjemland, det skaper usikkerhet og frykt blant mange nordmenn, og kriminaliteten i Norge oeker. Jeg tror “fedrelandskjaerlighet” og identitetsfoelelse, baade for gamle og nye landsmenn, vil svekkes ved for rask innvandring/for daarlig integrering. Dette tror jeg foerer til saker vi har sett som skatteunndragelse og distansering fra velferdssamfunnet. Mye av arbeidsinnvandringen har ogsaa bidratt til stoerre sosiale og oekonomiske skiller i arbeidslivet (vaskehjelp, bygningsarbeider etc) samt stoerre arbeidsledighet og press blant nordmenn i samme yrkeskategorier.
De fleste mennesker i verden har grunner til aa komme til Norge, enten deres menneskerettigheter er truet eller det er i soeken etter stoerre rikdom. En allerede stor innvandringsbefolkning vil forenkle ny innvandring gjennom reisetips/oekonomisk stoette/familiegjernforening etc, sammen med et velutviklet nettverk av menneskesmuglere og andre ”gode hjelpere”. En oekende verdensbefolkning, klimaflyktninger, forbedring av verdens transportnett, oekende begjaer etter materielle goder, oekende oekonomiske forskjeller…. Det er ikke mange grunner til at mennesker i fattigere land IKKE skulle oenske seg til Norge. Vi har ikke plass til alle! Og siden det ogsaa er begrensede ressurser vi kan/vil bruke paa andre, hvorfor ikke bruke de ressursene paa U-hjelp der de kan gjoere stoerst nytte?
Jeg lurer ogsaa paa hvordan dere stiller dere til Steinar Lems kommentarer til innvandring/verning av norsk kultur etc i et av hans siste intervjuer.
Jeg synes dere er et fantastisk parti paa de aller fleste andre omraader. Langt forut de andre partiene, som sakte men sikkert “stjeler” hva som har vaert paa deres program i aareviss, etter aa ha insett hva som maa til for aa bygge et trivelig og baerekraftig samfunn!
Innvandrere og asylsøkere er ofte traumatiserte og hvis man justerer for det så er de ikke mer kriminelle enn andre. Nå kan man justere for det i teorien, men dette blir ikke gjort i praksis enda dessverre, det viser statistikken. Likevel er de som har tjenestegjort i Irak og Afghanistan omtrent like overrepresentert på voldsstatistikkene. Dette med traumer bør man gjøre noe med siden det også er nesten et kriterium for å komme inn. Det kan ta tid.
Jeg er enig i at man fint kan hjelpe folk der de er også. Eller i nærheten. Det er litt problematisk å hjelpe vekk opposisjonelle som er drevet i flukt, mange ressurssterke personer kan også bli tappet fra totalitære eller krigshærjede land. I dag er det lettere for dem å holde kontakt gjennom internett.
Vi trenger bedre kvalitet på asylpolitikken, dette gjelder alle partier i Norge og er ikke noe som er dårligere hos MDG. Vi bør utvikle enda bedre strategier for økt kvalitet i asyl- og innvandringspolitikken.
I dag har de to største partiene i Norge, Ap og Frp, omtrent like restriktiv politikk på dette området, og de samarbeider om dette i saker på stortinget. Nå er det mye annet de også står for, men det er mye som tyder på at man må få politikken til å virke bedre i praksis før man får aksept til å slippe inn flere. Jeg ønsker en liberal politikk, men den må virke også.
Medlem