Digitale rettigheter

Foto: Cristian Eslava, Creative Commons-lisens

Miljøpartiet De Grønne ser på digitale rettigheter som alminnelige universelle borgerrettigheter overført til den digitale sfæren. Retten til kunnskap, læring, deling, møtevirksomhet, samt ytringsfrihet, personvern og forbrukerrettigheter er rettigheter vi i Norge er vant til, og tar for gitt. Likevel er det et faktum at den digitale verden er et nytt miljø, og at rettighetene her må kjempes fram på nytt. Miljøpartiet De Grønne støtter initiativer for fri tilgang til digitalisert kunnskap og fri programvare. Det offentlige må bruke åpne standarder, for å sikre at folk ikke tvinges til å bruke for eksempel et bestemt operativsystem eller en bestemt nettleser for å få tilgang til offentlige nettsider. På den andre siden vil allmenngjøring av den digitale sfæren kreve økt fokus på personvern, ikke minst forebygging av identitetstyveri.

En moderne opphavsrettslov

Miljøpartiet De Grønne mener dagens opphavsrettsregler aktivt misbrukes på en slik måte at utvalget og tilgangen på kultur begrenses, og ønsker å endre lovverket slik at det blir enklere å lovlig dele kulturprodukter ikke-kommersielt. Det eneste reelle alternativet til dette er en videre oppblomstring av ulovlig fildeling, og kriminalisering av vanlige borgere. Samtidig er det viktig at et nytt lovverk sikrer opphavspersonens rettigheter.

Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for:

1. At det offentlige skal gå foran i bruken av fribrukslisenser som Creative Commons.
2. Støtte til utvikling av fri programvare.
3. Økt bruk av fri programvare i offentlig sektor, særlig i skolen.
4. Krav om at det offentlige bare skal bruke åpne mediatyper, ikke lukkede standarder.
5. Å gjøre offentlige kartdata gratis tilgjengelige for næringslivet og allmenheten.
6. Å sikre nettbrukere både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt.
7. En oppdatering av lovverket som gjelder identitetstyveri.
8. Ã… redusere opphavsrettens vernetid, siden denne i dag hindrer innovasjon, tilgjengelighet og berikelse av kulturallmenningen.
9. At Nasjonalbiblioteket får rett til å klarere bruk av såkalte foreldreløse verk, altså verk som omfattes av opphavsretten uten at det er mulig å komme i kontakt med opphavspersonene.
10. Et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut.
11. Å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med en lisensavgiftsløsning for betaling til utøvere, produsenter og studioer.