Av Tanja E Caldecourt, styremedlem Miljøpartiet De Grønne Oppland.
Vi vet at mange barn og unge har problemer med å takle livet, og det er i stor grad de voksnes ansvar. De får lite hjelp, og hjelpen kommer sent. Vi vet at for noen vil lavterskeltilbud, slik som Ungdomskontakten, avgjøre om livet bærer isteden for å briste.
Ungdomskontakten (UK) skal være et tilbud det er frivillig og gratis å benytte seg av og målgruppen er i hovedsak ungdom i alderen 13-19 år. Det har vært vanskelig å finne opplysninger om prosessen rundt avgjørelsen, og forklaringen på hvorfor den ble tatt. Kan hende er det begrunnet i økonomiske interesser, kan hende fungerer ikke UK godt nok i dag, i alle tilfeller; dette bør det samtales om i byen vår! Vi snakker store ord om forebygging, vi nikker når politikerne snakker om det, men rekker aldri å delta i samtalen om hva begrepet «forebygging» faktisk inneholder, hvilke premisser som bør ligge til grunn for avgjørelser, og hvordan vi som innbyggere kan bidra eller lære oss å prioritere.
Sett utenfra blir det å legge UK inn under Ungdommens Hus som å legge sammen to ledd som bør operere adskilt. Og av mange årsaker. UK skal være et sted for alle, også de som ikke har venner, også de som ikke orker være ”noe sted”. Har du sosial angst går du ikke på Ungdommens Hus for å få hjelp. For å være litt flåsete; man når ikke nødvendigvis ut til de voksne som trenger det mest ved å opprette et eget samtalerom på bar heller, selv om det er mange gode samtalepartnere i en god bartender, og selv om det er mange folk med problemer som drikker. Ungdommens Hus er et veldig viktig offentlig tilbud, og det er helt utrolig at de må finne seg i å sloss for sin eksistens nærmest hvert år.
Likevel, Huset er først og fremst et fritidstilbud, ikke først og fremst en hjelpeinstans. Miljøarbeiderne på Ungdommens hus fungerer nok som samtalepartnere, uten tvil, men UK er og skal være noe helt annet. Det skal legges til rette for å skape et rom som oppleves som trygt, med en klar taushetsplikt. De skal bedrive oppsøkende virksomhet og samtidig være en uavhengig enhet uten direkte tilknytning til andre felt, kun samarbeidsmessig ved ønske og behov. Skulle tanken om å plassere det nærmere ungdommen være ideen, burde de kanskje ha tatt over CC-kapellet. Unge som sliter er ikke nødvendigvis på CC for å shoppe, men for å holde seg varme i kulda.
Det er reelle problemer vi snakker om her, ikke teoretiske situasjoner. Det er ekte barn som går forbi meg på gaten, og som trenger de ildsjelene som jobber innenfor slike lavterskeltilbud. UK har en fagkompetanse kommunen ikke har råd til å miste, og de har et tilbud VI ikke har råd til å miste. Behovet forsvinner ikke. Dessverre.
Hamar kommune har så vidt jeg vet en Ungdomskontakt med fire ansatte i full stilling. Og skulle noen nedlate seg til å telle denne ressursen og verdien på kroner og ører, så er vel de fleste samfunnsøkonomer klare på at i et langtidsperspektiv, så lønner det seg å passe på hverandre. Det er vår andres grådighet vi ikke har råd til.
Dette er èn av mange saker jeg hadde sett for meg at betalte politikere og journalister kan bidra til å igangsette samtale om lokalt. Ikke via meningsmålinger, leserinnlegg eller fem på gaten, men rett og slett samtaler som kan skape engasjement, refleksjon og samfunnsdeltagelse, og gjøre det ufarlig å endre mening. Setter pris på om noen tar seg tid til å komme med oppklaringer eller tilbakemeldinger på denne spesifikke saken.
