Av Kristina Valheim Stiauren, styremedlem Oppland MDG
I avisinnlegg vedrørende Eidsivas planer om forbrenningsanlegg i Thomasdalen har uttrykket inversjon blitt brukt. En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren som oppstår når lufttemperaturen øker med høyden. Siden kald luft er tyngre enn varm luft vil kaldlufta samle seg i bunnen og varmlufta over.
I kalde tider oppstår det gjerne inversjon hvor den kalde lufta holder seg i bunnen og varmlufta over virker som et lokk. Dette lokket gjør at de kalde luftmassene fulle av forurensning ikke kommer opp fra bakken. Vips! Plutselig kom kulda og Bergen var den mest forurensede byen i hele Europa. Under slike forhold blir utslipp, fra for eksempel et forbrenningsanlegg, liggende i ro som et horisontalt tåketeppe med dritt.
Eidsivas anlegg er tenkt plassert i Thomasdalen. La meg understreke DALEN. Topografien er slik at utslipp herfra vil ligge under inversjonssjiktet og utslippene blir liggende som et tåkelag over store deler av sørbyen. Over tettbebyggelse, barnehage og skole. Eidsiva hevder at det kun er vanndamp som slippes ut, og det er kanskje riktig når et slikt anlegg drives optimalt. Men et slikt anlegg vil ikke kunne drives optimalt hele tiden. Utslippet fra anlegget vil bli meget stort, og selv med en pipe på 43 meter vil utslippet komme under inversjonssjiktet.
NVE, norges vassdrags- og energidirektorat, har utarbeidet en utredning på bortimot 60 sider som begrunner hvorfor konsesjon burde gå til Daymio Rindi A/S for bygging på Dalborgmarka. NVE er de beste faglige eksperter i Norge på dette området. Det er riktignok dyrere i første omgang å gå for Daymio Rindi A/S, men har politikere rett til å sette en prislapp på Gjøvik?
