Vold mot kvinner er det største hinderet for likestilling i dagens Norge. Det er et globalt problem, men selv i verdens mest likestilte land er det et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot demokratiet. Kvinner har ikke reell rettsikkerhet i Norge, og voldsutsatte får heller ikke oppfyllt sine menneskeretter i forhold til helse og utviklingsmuligheter. Skader og senskader etter mishandling og overgrep fratar både kvinnen selv, eventuelle barn og annen familie muligheten til et verdig liv.
Volden koster samfunnet store summer, både i helsevesenet, rettsvesenet og trygdesystemet. Barn som vokser opp med vold, både som utsatte og som vitner til vold, får ofte ødelagt både barndommen og voksenlivet sitt. Volden hindrer dem i å utvikle seg og bruke evnene sine utfra egne forutsetninger. Mange barn blir urettmessig diagnostisert med adferdsvansker, da symptomer som konsentrasjonsvansker, aggresjon også videre ofte forveksles med ADHD-problematikk.
Hvert år bor det et par tusen barn på krisesentre i Norge. Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til omsorg og beskyttelse. Er det riktig at de må søke tilflukt utenfor hjemmet for å få den trygghet og beskyttelse de rettmessig har krav på? Over tusen kvinner rundt omkring i landet går med voldsalarm i håp om å få beskyttelse mot voldelige menn. Som vi har opplevd, også her på Gjøvik, er ikke alltid det nok. Mange bor dessuten så langt fra politi og lensmenn at en voldsalarm ikke nødvendigvis vil kunne forhindre kriminelle handlinger. De fleste kvinner som blir drept i Norge drepes av sine samlivspartnere eller eks-partnere. Hver fjerde kvinne i Norge har vært utsatt for vold eller trusler om vold.
Ifølge mannsforsker Jørgen Lorentzen har menns vold mot kvinner utelukkende med maktforskjeller og graden av likestilling å gjøre. Han hevder at likestilling er hundre prosent voldshemmende og hundre prosent voldsforebyggende. Jo mer makt menn har, jo mer vold utøves. Derfor er det nødvendig med et klart fokus på menn og likestilling.
Porno og prostistusjon er også vold mot kvinner, og er med på å skape et kvinnesyn som hindrer likestilling. Idag er prostistusjon og handel med kvinner iferd med å bli mer lukrativt enn handel med våpen og narkotika på verdensbasis. Kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester er et nødvendig tiltak for å få bukt med vår tids slavehandel.
Minst fem prosent av barna våre utsettes for seksuelle overgrep, og rundt ni tusen kvinner blir voldtatt hvert år. Mørketallene er store. Langt de fleste anmeldelser henlegges. For første gang blir nå polititjenestemenn etterforsket for tjenesteforsømmelse i forbindelse med en overgrepssak i Kongsvinger. Det er svært viktig at slike saker kommer opp, for å forhindre at det skjer igjen. Alle som henvender seg til politiet har krav på å bli tatt på alvor, å få den hjelpen de har rett på. Alle politidistrikter skal idag ha en egen voldskoordinator som man kan henvende seg til. Dersom politiet på grunn av manglende bevis ikke finner å kunne reise tiltale, har man likevel rettigheter i hjelpeapparatet. Det er viktig å få fram at en henleggelse ikke betyr at man ikke blir trodd, men at saken ikke vil føre til domfellelse. En frifinnelse er ofte verre enn en henleggelse. Ved en henleggelse kan saken taes opp igjen dersom det kommer nye bevis, eller gjerningsmannen begår nye kriminelle handlinger.
Nå har vi fått Barnehus (blant annet på Hamar), og det skal opprettes en egen sedelighetsavdeling under Kripos. Dette er viktige tiltak, men det viktigste er å sette fokus på voldsmannen. Hvem er han, og hvordan kan vi forhindre at han skader noen? Ikke minst, hvordan kan vi forhindre at gutter og unge menn blir voldsmenn? Dette er en kjempeutfordring for alle som har med barn å gjøre: foreldre, førskolelærere, lærere, helsepersonell og sosialarbeidere. I tillegg må politikere, fagforeninger, kirken og alle offentlige etater arbeide og samarbeide for å få bukt med problemet. Først da vil vi få muligheten til å jobbe for et reelt likestilt samfunn.
