Mandag åpner lisensjakten på bjørn fra Hedmark og nordover i landet. Torsdag la Direktoratet for naturforvaltning frem kvotene som åpner for felling av to bjørner i Hedmark, fire bjørner i Trøndelag og Møre og Romsdal, en bjørn i Nordland og fem bjørner i Troms og Finnmark.
– Bjørn har i Norge status som sterkt truet, og om det blir skutt tolv bjørner, blir det i hvert fall vanskelig å opprettholde en levedyktig bjørnebestand i Norge. Dette er en helt håpløs politikk, mener talsperson Sondre Båtstrand.
Oppland fylke har ikke ynglemål, og har derfor på egenhånd tillatt fire fellinger av bjørn. Dermed kan totalt seksten bjørner bli skutt under lisensjakten, i tillegg til de ti bjørnene som allerede er skutt så langt i år.
– De siste Ã¥rene har det vært tre til seks Ã¥rlige ynglinger av bjørn i Norge, mens bestandsmÃ¥let er femten. Samtidig fører økt bjørnejakt pÃ¥ svensk side av grensen til økt press pÃ¥ den norske bjørnestammen og færre innvandrerbjørner. Derfor er det ekstra viktig Ã¥ stoppe lisensjakten nÃ¥, sier Sondre BÃ¥tstrand:
РDirektoratet for naturforvaltning legger til grunn i sitt vedtak at ingen av regionene har oppn̴dd bestandsm̴let. Da er det uforst̴elig at direktoratet likevel ̴pner opp for s̴ omfattende jakt.
Miljøpartiet De Grønne mener alle arter har sin økologiske verdi, også dem noen betrakter som «skadedyr», som bjørn. Akkurat som vi må tilpasse oss klimaet her i landet, må vi også finne oss i å tilpasse oss faunaen. Eiere av beitedyr må ta hensyn til så vel rovdyr som giftige planter, parasitter, bergsprekker og myr.
– Dyr på utmarksbeite må ha jevnlig tilsyn. Vi aksepterer at dette må avspeiles i økte kjøttpriser, men staten kan spare enorme pengebeløp som i dag går til erstatninger for dyr som dør på beite, mener Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.
