For over halvannet år siden anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning åpning for import av to typer genmanipulert mais, NK603 fra Monsanto og T25 fra Bayer Crop Science. Siden det har saken ligget hos Miljøverndepartementet.
Miljøpartiet De Grønne har gått sammen med atten andre organisasjoner om et felles brev til miljø- og utviklingsministeren med klar beskjed om å si nei til import av genmanipulert mais. Les brevet her.
- Vi er godt fornøyd med å være med i en bred allianse mot genmanipulasjon, og vi håper regjeringen lytter til signalene. Flertallet av nordmenn ønsker ikke genmanipulert mat, og hensynet til forbrukere, bønder, miljø og solidaritet må veie tyngre enn hensynet til Monsanto og Bayer Crop Science, sier talsperson Sondre Båtstrand.
Organisasjonene som har skrevet under pÃ¥ oppropet er Utviklingsfondet, Spire, Norges Bygdekvinnelag, Norsk landbrukssamvirke, Oikos, Norges Bondelag, Framtiden i vÃ¥re hender, Debio, Norsk bonde- og smÃ¥brukarlag, Norges bygdeungdomslag, FIAN Norge, Senterungdommen, Norges Birøkterlag, Norges Miljøvernforbund, Grønn Hverdag, Greenpeace Norge, Natur og Ungdom, Caritas Norge – og Miljøpartiet De Grønne.
Genmanipulert mat kan på lang sikt være løsningen på matkrisen i verden. Vitenskapen bør ikke neglisjeres fordi enkelte tror at denne grenen av vitenskap er skadelig. Genmanipulert mais kan sikkert være både sundt og økonomisk riktig for oss, og jeg tror ikke at man blindt skal være i mot dette.
En bedre løsning på matkrisen i verden er å slutte å spise/spise mindre kjøtt. Dette hadde løst alle slags mat kriser i verden.
Hei M. Toftevåg,
hovedproblemet – slik jeg ser det – med GMO ligger i sÃ¥kalte transgene planter, altsÃ¥ planter som har fÃ¥tt tilført gener fra en annen art, i tilfellet NK603 en bakterie av agrobacterium-typen. Det er hovedsaklig dette som skiller GMO fra fremdyrking av nye sorter innen tradisjonelt landbruk; f.eks. poteter planteklones, men de utstyres ikke med gener fra en helt annen art.
Dersom det oppstår hybridisering mellom slike transgene GMO-planter og andre planter, f.eks. gamle typer (såkalt heritage) mais, så kan man dermed risikere å undergrave den biologiske mangfoldet i landbruket, og dessuten å spre gener som man ikke nødvendigvis kjenner effekten av utover kontrollerte omstendigheter. Dermed kan man risikere å redusere motstandsdyktigheten mot sykdommer og også å sette matvaresikkerheten på spill.
Transgene planter kan ogsÃ¥ fÃ¥ ugresslignende egenskaper og pÃ¥ andre mÃ¥ter forstyrre balansen i økologiske systemer. Jeg vil ikke hevde at denne vitenskapsgrenen er skadelig per se, forstÃ¥else av planter pÃ¥ gennivÃ¥ kan sÃ¥ absolutt være nyttig, men dette har med betydelige potensielle skadevirkninger pÃ¥ økosystemer Ã¥ gjøre. All den tid forskningen pÃ¥ dette omrÃ¥det ikke har kommet langt – og i stor grad er motivert av kortsiktige økonomiske kriteria for selskaper som nevnte Monsanto – tilsier et føre var-prinsipp at man skal være – nettopp – føre var.
Når noe av den forskningen som faktisk eksisterer i det konkrete tilfellet NK603 også konkluderer med at den har betydelige negative helseeffekter, på grunn av overføring av giftstoffet glyfosat (som planten er utviklet for å tåle) er dette selvsagt ytterligere et argument for å utvise svært stor forsiktighet, se:
http://www.nationen.no/landbruk/article4813070.ece
Matvarekrisen i verden er på ingen måte en enkel krise å løse, men å ta i bruk GMO-produkter av denne typen er etter min vurdering lite annet enn et blindspor. Når planten er utviklet spesifikt med tanke på bruk av Roundup (glyfosat) som plantevernmiddel er det også høyst betenkelig, bruken av slike midler er langt fra gunstig for jordkvaliteten; og forringet jordkvalitet er på sikt også et betydelig problem for matvareproduksjon. Den typen landbruk Roundup-klare GMO-planter legger opp til er svært lite bærekraftig.
Hvordan forskningen utvikler seg på lang sikt er det nær sagt umulig å spekulere i, selv om man også ser bort fra de etiske utfordringene transgen GMO innebærer.
mvh
Øyvind Strømmen
landsstyremedlem, MDG