CO2-innholdet i atmosfæren er rekordhøyt, melder the Guardian. Ferske målinger fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii viser at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er på 387 ppm (deler per million), noe som tilsvarer en økning på 40 prosent siden den industrielle revolusjonen, og er det høyeste nivået på minimum de siste 650.000 årene. Forskere hevder at dette kan tyde på at jordens evne til å absorbere CO2 er svekket. Samtidig øker norske klimagassutslipp. Statistisk sentralbyrås tall for 2007 viser at utslippene økte med 3 prosent fra året før. Det er industrien, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken som er de største bidragsyterne til klimagassutslippene med 72 prosent av de samlede utslippene i 2007.
– Dessverre er norsk klimapolitikk preget av svært mye snakk, og særdeles lite handling, uttaler Hanna E. Marcussen, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne (MDG). Det er en utpreget beslutningsvegring blant toppolitikere når det gjelder å ta de vanskelige avgjørelsene, de avgjørelsene som går på å legge om livsstil og levebrød her hjemme. Mye kan tyde på at norske politikere ikke har tatt alvoret i situasjonen inn over seg. Det er stor politisk uvilje mot å legge utslippsbegrensninger både på sivilbefolkning og på norsk industri og oljebransje. I et kort perspektiv kan slike holdninger virke økonomisk fornuftige, men dersom en tenker femti år fremover virker de ekstremt kortsiktige og lite gjennomtenkte. Eksempelvis trues vannforsyningene i store deler av Asia dersom de store breene i Himalaya smelter. Vannmangel kan igangsette store folkevandringer, sier Marcussen og legger til at hun synes det er utrolig naivt å tro at dette ikke kommer til å få store konsekvenser også for oss her i Nord-Europa. Så mye som en milliard mennesker kan være på flukt innen 2050 som følge av klimaendringene. Hvor skal disse menneskene flykte?
– For å redusere klimagassutslippene på verdensbasis så mye som er nødvendig for å unngå en temperaturøkning over 2˚C er det avgjørende at vi her i Europa og Nord-Amerika begynner å ta kuttene hjemme først. Landene i sør kommer ikke til å kutte utslipp så lenge de ser at vi, som er ansvarlige for problemet, ikke er i nærheten av å holde våre egne forpliktelser. Det er heller ikke realistisk å tro at teknologien kan redde oss fra å måtte legge om livsstilen, fortsetter hun. Vi er nødt til å se toppen av utslippene senest i 2015. Deretter må utslippskurven synke raskt. Det er ikke mange år igjen til dette og ingen teknologi har i dag kommet så langt at den innen den tid kan stå for de nødvendige kuttene. Eksempelvis ser vi i dag hvilke grelle konsekvenser produksjon av biodiesel kan medføre dersom den ikke er underlagt etiske retningslinjer.
– Vi må begynne å forholde oss til de rammene som naturen har gitt. Dette handler ikke bare om CO2 utslipp, det handler om at vi per i dag forbruker en lang rekke ressurser raskere enn de regenereres. De fleste vil se at det ikke er god økonomi i å stadig å ta opp nye lån for å opprettholde et stort forbruk når du allerede er i en gjeldskrise. Det smarte er å forholde deg til hvor mye penger du har og ikke bruke mer enn det. Det samme kan sies om ressursene på denne planeten. Vi trenger ikke et og annet klimatiltak i noen utvalgte sektorer. Vi trenger å ta et oppgjør med vekstfilosofien, avslutter hun.
