Resolusjoner vedtatt av MDGs 21. landsmøte i Bergen, 18.–20. april 2008.
Religion og ytringsfrihet
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, anser ytringsfrihet som et sentralt gode i et fritt samfunn. Denne ytringsfriheten må også omfate frihet til kritikk og provokasjon.
Gjennom mange år har vårt samfunn opparbeidet en tradisjon der religiøse autoriteter og dogmer kan kritiseres og parodieres på samme måte som andre tradisjoner og offentlige skikkelser.
Ytringsfriheten innebærer ingen plikt til å fornærme noen, men den innebærer at den som fremmer slik kritikk har krav på samfunnets beskyttelse. Miljøpartiet De Grønne kan ikke akseptere at religøse tradisjoner og holdninger skal innskrenke ytringsfriheten eller andre friheter vårt samfunn har tilkjempet seg.
Krig og terror
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, avviser all form for terror eller krigføring, samt salg av utstyr til slikt bruk. Miljøpartiet De Grønne er i grunn et pasifistisk parti.
Vi avviser også den såkalte «krigen mot terror», som medfører grove brudd på menneskerettigheter, ytringsfrihet og personvern over hele vår klode.
Kampen mot internasjonal terror kan ikke overlates til enkeltnasjoner med tvilsomme motiver, men må gjennomføres i regi av og med mandat fra FN.
Miljøpartiet De Grønne krever at de fredsbevarende operasjonene i Irak og Afghanistan overlates til FN, og at den militære innsatsen i størst mulig grad erstattes av og suppleres med systematisk gjenoppbygging av infrastruktur og en fungerende økonomi i disse landene, som i årtier har lidd under krig og diktatur.
Rushtidsavgift i alle større norske byer
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, mener at det bør gjøres forsøk med rushtidsavgift i alle større norske byer med påfølgende folkeavstemning. Erfaringer fra Stockholm er meget positive.
Rushtidsavgift er en type tiltak som har som formål å redusere trafikkomfanget i motsetning til eksempelvis de bompengeordningene som brukes i Norge idag, og som har finansiering av veinettet som primær målsetning.
Miljøpartiet De Grønne ønsker gratis kollektivtrafikk i sentrum i rushtida i alle større norske byer. Dette bør subsidieres av en rushtidsavgift i byene det gjelder.
Skogreisning som klimatiltak
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, ønsker en storsatsing på skogreisning som klimatiltak, både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til økt bevaring av eksisterende urskog.
Vi oppfordrer også skogeierforeningene til å endre sin bedriftskultur, slik at planteskolene får nødvendig livsgrunnlag. Alternativt må myndighetene gripe inn.
Verdens skoger, som i dag dekker 10 % av jordens overflate, står for vel 40 % av fotosyntesen. I historisk tid er skogarealet halvert, samtidig som kubikkmassen er sterkt redusert i de gjenværende skogarealene.
Verdens skoger inneholder om lag 400 milliarder kubikkmeter tømmer og ved, som tilsvarer drøyt 600 milliarder tonn karbondioksyd lagret som kullhydrater, som igjen tilsvarer 25 års utslipp av CO2 fra verdens forbruk av fossile energibærere (1990-nivå). Det er faglig og teknisk mulig å mer enn fordoble biomassen ved fornuftig stell av eksisterende skoger og tilplanting av avskogede arealer. I de nærmeste 40-50 år vil en slik oppbygging binde minst 40 % av utslippet fra fossile energibærere. Ved å høste av dette potensialet og substituere fossil energi og fossilt baserte produkter, som for eksempel stål, betong og plast uten å avvirke mer enn tilveksten, vil systemet og forbruket bli klimanøytralt og ha den samme virkningen som i oppbyggingsfasen.
Satsing på skogreisning vil være god distriktspolitikk og utviklingshjelp i mange områder. Det vil i tillegg gi store og positive regionale klimaeffekter, blant annet hindre flom eller stoppe forørkning, og styrke verdens matproduksjon. Skogplanting er et meget kostnadseffektivt middel for å binde karbondioksyd i forhold til andre tiltak. Samtidig gir det arbeidsplasser og «turnover» i områdets økonomi.
Aktuelle skogreisningsområder finner vi i Afrika, der Skogselskapet har vært engasjert i Tanzania og Uganda. Oppland Skogselskap er for tiden engasjert i Etiopia, som på 30 år er bortimot avskoget. Videre finnes det potensielle områder i Himalaya, der erosjonsproblemene er store. Kina har en skogreisningsplan som omfatter 400 millioner da, blant annet for å hindre flom i Yantsekiang, som ble avskoget under Mao for at Kina skulle bli verdens største produsent av stål basert på trekull.
Norge ble i store trekk bortimot avskoget på 1700 og 1800-tallet. I løpet av forrige århundre ble skogpotensialet i Norge mer enn fordoblet ved skogplanting i skogstrøkene og skogreisning på Vestlandet og i Nord-Norge. Det offentlige Skogoppsynet sto for organiseringen av dette. De siste 50 årene av forrige århundre ble det satt ut 60 til 100 millioner planter per år. Dette har ført til at norske skoger i dag årlig binder om lag 30 millioner tonn CO2. De siste ti årene i forrige århundre og fram til i dag har skogplantingen ligget på et lavmål. De siste årene har det vært plantet ca 20 millioner planter per år. Vi avvirker nå om lag åtte millioner m3. Et areal på 400.000 da blir snauhugget årlig. Det er forutsatt at omkring 300.000 da må tilplantes for å kunne hevde et bærekraftig skogbruk. Dette vil kreve at det plantes minst 60 millioner planter årlig. I tillegg må vi ta igjen opp til 15 års forsømmelser.
Skogreisningen på Vestlandet og i Nord-Norge bør gjenopptas. Dette betyr nødvendigvis ikke at vi skal plante bare gran. Vi skal ta vare på og stelle lauvtrebestand. Det vil være en stor oppgave å gjenreise Sørlandets og Vestlandets eikeskoger. Vi må også ta vare på et utvalg av de vakre lyngheiene, som er et resultat av gamle driftsformer (beiting og lyngbrenning).
Skogeierforeningene har de siste ti årene skaffet seg et monopol på innkjøp av planter. Dette har de brukt til å presse prisene på planter slik at de fleste planteskolene har tært på egenkapitalen og noen er lagt ned.
Planter er levende biologisk materiale. De plantene som er produsert for nedsetting om våren må kastes i august. Selv om rammevilkårene for skogplanting nå er meget gode, tør ikke planteskolene å trappe opp, fordi tilstrekkelig med planter blir brukt til å presse prisen ytterligere. Enten må skogeierforeningene forandre sin bedriftskultur eller så må myndighetene gripe inn.
Parallelt med at vi går ut i verden og støtter skogplanting må vi «feie for egen dør».
Om mindreårige asylsøkere
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, krever at Norge må følge Barnekonvensjonens pålegg om at alle barn under 18 år bosatt i Norge får innfridd sine rettigheter. Barn i norske asylmottak, spesielt enslige mindreårige, lider i dag under omsorgssvikt. Det særskilte mottaket for enslige mindreårige ville blitt stengt dersom det hadde vært en barnevernsinstitusjon. Skulle man fulgt regelverket, ville det kostet et par millioner ekstra pr barn.
Miljøpartiet De Grønne krever at myndighetene tar disse barnas behov og rettigheter på alvor nå!
Alternativ til Vold i alle fylker
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, mener Regjeringen ikke tar voldsarbeid på alvor så lenge ikke løftene om «et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere» blir fulgt opp i praksis. Vi vil ha Alternativ til Vold i samtlige norske fylker.
I 2007 avdekket en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress at hver tredje person som søker om hjelp for volds- og aggresjonsproblemer avvises, og dokumenterer således skrikende mangel på behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer på landsbasis.
I sin Soria Moria-erklæring lovet Regjeringen etablering av «et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering». Alternativ til Vold finnes i dag bare i Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark, foruten Roskilde, Danmark og Åland, Finland.
Miljøpartiet De Grønne ønsker flere tiltak mot volden i samfunnet. De fleste fylker mangler Alternativ til Vold, og når stiftelsen kan vise til at deres opplegg gjør at 70 prosent av voldsutøverne slutter å bruke vold, må det satses. Samfunnet må kunne tilby tilstrekkelig behandling til voldsutøvere. Her kan vi forhindre mye lidelse.
Ja til sirkus uten dyr
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, ber om forbud mot alle dyrenumre i sirkus.
Sirkussesongens 120-140 reisedøgn lar seg ikke kombinere med god dyrevelferd når dyrene
fraktes som gods, og får få, eller ingen, muligheter til å leve ut sine naturlige behov og instinkter.
Mesteparten av tiden tilbringer de fastlenket og/eller i trange bur, og de blir tvunget til å gjøre unaturlige og meningsløse øvelser. Mange av dyrene utvikler stereotypisk atferd som et desperat forsøk på å takle livssituasjonen.
Miljøpartiet De Grønne mener bruk av dyr i sirkus er etisk forkastelig fordi det gjør dyr til underholdningsobjekter snarere enn følende vesener med en egenverdi. Vi ønsker derfor å forby bruk av dyrenumre i sirkus. Ny-sirkus viser at sirkus fungerer uten dyr. La manesjene fylles med frivillige artister!
Full åpenhet om Nammos salg av krigsmateriell
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, krever full åpenhet om eksport av krigsmateriell og krever statlig observatør i Nammos styre.
Miljøpartiet De Grønne oppmuntrer til at Nammo fastholder sitt vedtatte verdigrunnlag herunder etikk og sikkerhet, og fokuserer driften på servicedelen.
Siden 2005, da staten gikk inn med 62 mill. i aksjekapital (de kjøpte nye 5 % av aksjene) har staten vært hovedaksjonærer i Nammo. Miljøpartiet De Grønne er for et åpent samfunn, og vi mener det i et demokrati bør legges til rette for offentlig innsyn i statlige anliggender. I et såpass etisk og moralsk spørsmål som våpeneksport, bør allmennhetens rett til informasjon være selvsagt og prinsipiell.
Det norske folk har eierandeler i dette selskapet. Det er derfor helt uakseptabelt at næringsminister Dag Terje Andersen samtykker i en hemmeligholdelse av hvilke land Nammo eksporterer til. Nammo har fabrikker i en rekke land, flere av disse har andre retningslinjer for våpeneksport enn Norge. Eierskapet kan ikke tillate seg å sitte på sidelinjen i dette spørsmålet, og vi kan ikke under noen omstendigheter akseptere manglende kontroll av verdens mest kyniske bransje.
Verdens omsetning av våpen er i dag større enn noensinne. Land over hele verden ofrer alt for muligheten til å drepe først, og mest. Den norske stat, under dekke av å beholde arbeidsplasser, bidrar til at grupper i utviklingsland holder konflikter gående og dermed hindrer all utvikling.
Nammo er verdens tredje største eksportør av håndvåpenammunisjon, i tillegg til en rekke andre produkter, deriblant rakettmotoren med det klingende navnet «Bamse». I kjølvannet av disse produksjonene ligger drap, lemlestelser, voldtekter og andre type overgrep, men også alvorlig forurensning og enorme samfunnsmessige konsekvenser.
Næringsminister Dag Terje Andersen er opptatt av at man ikke skal blande eierrollen og myndighetsrollen, et utsagn vi mener faller på sin egen urimelighet. Eierskap krever ansvarlig myndighet.
Grønn fremtid fremfor kortsiktig profittmaksimering
Miljøpartiet De Grønne, samlet til landsmøte i Bergen 18.-20. april 2008, krever at den norske oljeutvinningsselskapet StatoilHydro begrenser sin oljevirksomhet til å gjelde norsk sokkel.
Selskapet, med staten som deleier, har ekspandert sin virksomhet globalt til å inkludere utvinning i sårbare soner som polare strøk og på bekostning av urbefolkning. De begrunner dette med at den norske spisskompetanse og miljøvennlighet er å foretrekke fremfor andre interessenter.
Virkeligheten er at selskapet tar mere hensyn til røde tall i regnskapet enn deres grønne linje ved dispensasjoner for rensing av CO2 i Norge.
Miljøpartiet De Grønne vil øke innsynet i selskapet ved å opprettholde selskapets virksomhet til å gjelde norsk sokkel. Dessuten må vi verne om og respektere urbefolkningenes rettigheter og suverenitet.
Miljøansvaret må proriteres også foran økonomiske gevinster.
Om oljeboring i Tsjuktsjerhavet
Februar 2008: StatoilHydro får tilslag på 16 blokker i det svært sårbare isbjørnområdet Tsjuktsjerhavet utenfor nordkysten av Alaska, til protester fra blant andre tidligere presidentkandidat John Kerry.
Miljøpartiet De Grønne protesterer mot at den norske regjeringen godtar at StatoilHydro har søkt om og i februar aksepterte at de fikk tillatelse til å lete etter olje i 16 blokker i Tsjuktsjerhavet utenfor Alaska. Dette området har et rikt naturliv med blant annet forskjellige hvalarter som og, fisk, fugl, isbjørn og hvalros og er svært sårbart for oljesøl. Lokalsamfunnet av urfolk er avhengig av naturressursene. En bred koalisjon av miljøorganisasjoner og urfolksorganisasjoner fra Alaska, blant annet eldsterådet i Point Hope, det eldste kjente bosettningssted i Amerika, la i januar inn en klage mot statsdepartementet Mineral Management Service (MMS, del av Department of the Interior) om at miljø- og sosiale konsekvenser ikke var nok utredet før konsesjonene ble utlyst. MMS har innrømmet at det er stor fare for oljesøl i Tsjuktsjerhavet. Det er ikke mulig å rense opp slikt søl i et hav fullt av drivis. Norske miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom og det norske WWF har sterkt protestert mot StatoilHydros planer for videre oljeboring i dette området.
Den norske statssekretær har svart at de bare følger de amerikanske lovene som har tillatt boringen.
Miljøpartiet De Grønne ønsker at Statoil ikke bruker sine konsesjoner i Tsjuktsjerhavet for å lete etter olje.
