Den erfarne grønne politikeren Pekka Haavisto (53) sto for den store overraskelsen i det finske presidentvalget søndag 22. januar. Han tok en uventet andreplass i valgets første runde. Dermed er det han som skal kjempe om presidentembetet i siste valgomgang, mot de konservatives kandidat Sauli Niinistø. Fra sin outsiderposisjon har han fått økt støtte gjennom hele valgkampen.

Pekka Haavisto regnes som en av pionerene blandt grønne politikere i Finland. Han har innehatt mange sentrale posisjoner innenfor Grøna forbundet (fi.: Vihreã liitto, Vihr.) som er søsterpartiet til De Grønne i Norge. Dessuten er han en av de første grønne politikerne i Europa som har hatt en statsrådpost, og han har i tillegg representert både EU og FN i Sudan.

Under valgkampen har han på flere måter representert Det andre Finland – en motpol til den politikken som har kommet frem i internasjonale medier gjennom partiet Sannfinnenes valgfremgang de siste årene. Et parti som blant annet har stått for en isolasjonistisk og fremmedfiendlig politikk. Pekka Haavisto har under presidentvalgkampen klart kunststykket å fremstå som en allmenn politiker med bred appell, rask i replikken og med en saklig tone. Hans åpne holdning som homofil har for mange finner vært befriende i et politisk klima hvor intoleranse har hatt gode vekstvilkår de senere årene.

Miljøpartiet De Grønne ønsker Pekka Haavisto lykke til med siste valgomgang, og oppfordrer alle finske statsborgere som bor i Norge om å benytte seg av stemmeretten sin!

Vil ha et miljøvennlig og ikke kloridholdig alternativ innen 2015

Harald A. Nissen, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Oslo, og Hanna E. Marcussen, første vara, har fremmet et forslag til Oslo bystyre om at kommunen skal utfase veisalting på kommunale veier og erstatte veisaltingen med et mer miljøvennlig alternativ i løpet av de neste tre årene.

Bruken av veisalt har økt betydelig de siste årene, og ifølge Statens vegvesen ble det i sesongen 2010/2011 brukt i underkant av 240.000 tonn salt på riks- og fylkesvegnettet. Dette omfatter ikke kommunale eller private veier. Ifølge de største saltimportørene i Norge var det samlede forbruket av veisalt i sesongen 2010/2011 på hele 330 000 tonn. Oslo kommune er kjent med at veisalting kan gi miljøskader som dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep og korrosjon på jern- og betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier og andre skader.

I to rapporter fra NIVA ble det som følge av vannprøver i 2005 og i 2010 konkludert med at veisaltingen er svært skadelig for innsjøer og drikkevannskilder. Forbruket av veisalt i Maridalen er svært høyt, og det er derfor også grunn til bekymring for Oslos drikkevannskilde. Miljøpartiet De Grønne mener Maridalen derfor bør være blant de første sårbare områdene hvor all bruk av veisalting må opphøre umiddelbart og erstattes med mer mekanisk vintervedlikehold og strøing med sand/oppvarmet sand (fastsand-metoden).

På bakgrunn av de mange godt dokumenterte negative konsekvensene ved veisalting, vedtok et enstemmig kommunestyre i Ski i desember 2011 at Ski kommune vil ha som mål å utfase bruken av veisalt og erstatte det med et miljøvennlig alternativ innen 2015. Flere kommuner ser nå ut til å følge etter. I Sverige gjorde politiske vedtak allerede på nittitallet at 50 kommuner fikk helt saltfri vinterdrift. Forbruket av salt i Sverige er nå kraftig redusert.

Miljøpartiet De Grønne mener derfor Oslo kommune bør ha som mål at

• veisaltingen på kommunale veier utfases og erstattes med et mer miljøvennlig og ikke kloridholdig alternativ innen 2015
• forbruket av veisalt rapporteres årlig til Bystyret
• kommunen retter en henstilling til Statens Vegvesen om å utrede følgeskadene fra dagens veisalting og hvilke samfunns- og miljømessige kostnader dette medfører

Nye amerikanske lovforslag vil legge en demper på det frie internett.

De Grønne stiller seg bak de mange kritiske røstene mot de to kontroversielle lovforslagene Stop Online Piracy Act (SOPA) og Protect Intellectual Property Act (PIPA). De er utformet på en slik måte at det vil kunne ramme nærmest alt annet enn piratkopieringen de tilsynelatende skal bekjempe.

– Vi vil sikre nettbrukere både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt, sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne.

– Disse lovforslagene er for brede, og for vage, til at konsekvensene av innføringen kan forstås til fulle. Likevel er det urovekkende muligheter hvis de blir innført, forklarer hun.

Det amerikanske justisdepartementet og opphavsrettseiere vil kunne be om rettsordrer for å blokkere betalingsformidlere (VISA, PayPal, MasterCard osv,) og stoppe nettbaserte annonsenettverk fra å gjøre forretninger med utenlandske nettsteder som anklages for brudd på opphavsrett.

Nettsider som blir anklaget for å bryte opphavsretten kan bli summarisk blokkert av nettleverandørene.

Lovforslagene oppretter i praksis et USA-styrt globalt sensursystem. Dette vil true fri dialog og informasjonsflyt på Internett. For eksempel vil de, ifølge EFF, kunne gjøre Proxy-servere (viktige redskap for å unngå sensurmyndigheter i en rekke regioner) ulovlige. At en amerikaner bruker en utenlandsk nettjeneste vil kunne være nok til at USA anser seg å ha jurisdiksjon over domenet.

SOPA / PIPA er også en trussel mot friprog og åpen kildekode-bevegelsen, og vil forårsake en rekke tekniske og sikkerhetsmessige problemer, blant annet vil de fragmentere internetts grunnleggende infrastruktur, DNS-serverne.

– Miljøpartiet De Grønne mener et fritt internett er en av de viktigste demokratiserende kreftene i verden i dag. Den friheten må beskyttes, avslutter Marcussen.

Foto: NASA

Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener Norge bør la de store nye oljefunnene i Barentshavet ligge. Partiet foreslår nå et 20 års moratorium på leting etter olje og gass på norsk sokkel.

– Dersom verden skal nå målet om to graders oppvarming er vi nødt til å la nye funn ligge. Dette handler om å ta hensyn til kommende generasjoner, sier Hanna E. Marcussen, talskvinne for MDG.

Hun mener det langt viktigere for nordmenn å skjermes fra konsekvensene av klimaendringer enn den økonomiske fortjenesten fra å utvinne nye oljefunn nå.

– Oljen er mer verdt for Norge under havbunnen enn dersom vi  tar den opp og investerer dem i et usikkert aksjemarked. Olje er en knapp ressurs og vil bli mer verdt jo lenger vi tar vare på den, sier Marcussen.

Marcussen er svært skuffet over at det ikke finnes noen miljøopposisjon på Stortinget etter at samtlige partier stemte for petroleumsmeldingen før jul, som la opp til fortsatt høyt utvinningstempo og åpning av nye områder i Barentshavet.

– Konsensusen rundt oljepolitikken viser behovet for et nytt, grønt parti ved stortingsvalget i 2013, sier Marcussen.

Foto: Oxfam International - http://flic.kr/p/aS3AX4

Ikke overraskende endte også klimatoppmøtet i Durban uten en juridisk avtale om utslippskutt. En ny internasjonal klimaavtale skal forhandles frem innen 2015, men først tre i kraft fra 2020. Møtet ble også enige om å opprette et nytt klimafond, mens Kyoto-protokollen foreløpig videreføres uten noen plan om økte utslippsmål. Regjeringen har karakterisert avtalen som en seier, men Miljøpartiet De Grønne mener at Durban-møtet er et alvorlig nederlag. Partiet etterlyser nå en nasjonal klimadugnad.

Durban-avtalen utsetter bindende klimakutt til 2020, til tross for at FNs klimapanel har slått fast at globale utslipp må gå ned fra senest 2015. Det innebærer at togradersmålet ikke lenger kan nås gjennom internasjonale forhandlinger, og det betyr at vi holder stø kurs mot meget alvorlige problemer i vår levetid sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne.

De Grønne mener derfor det er avgjørende at enkeltland begynner å handle, i stedet for å vente på at en juridisk global klimaavtale skal komme i havn.

– Det er lett å bli pessimist av å følge de internasjonale klimaforhandlingene, imidlertid er det ingen unnskyldning for at vi ikke skal begynne den nødvendige omstillingen her på hjemmebane. Frykten for at vi skal gjøre mer enn andre, må erstattes med ønsket om å bidra mest, sier Marcussen.

De Grønne håper nå at norske politikere kan bli enige om å brette opp ermene og gå sammen om en stor nasjonal klimadugnad, for å vise verden at det er mulig. Partiet håper også at den kommende klimameldingen blir et vendepunkt i norsk klimapolitikk, der regjeringen erkjenner at det er på tide å ta ansvar for egne utslipp.

- Vi trenger en energisnu – en omfattende omstilling til fornybarsamfunnet. Det innebærer at vi må legge om transportsystemet og -behovet vårt, energi- og matproduksjonen vår. I tillegg må klimameldingen inneholde nye svar på det store spørsmålet for Norge – vi må tørre å ta debatten om oljeutvinningen. Dette er krevende, men samtidig fullt mulig. La oss gjøre det til typisk norsk å ta ansvar, sier Marcussen.

Norge og EU har tidligere gjort det klart at de ønsker å forlenge Kyotoavtalen, men bare såfremt de andre landene forplikter seg til å inngå en ny avtale innen få år. Nå snakkes det imidlertid bare om hvor umulig det er å videreføre Kyoto, i stedet for å legge konkrete forslag på bordet.

- Det nytter ikke å spille russisk rulett med verdens klima. Norge er nødt til å gjøre det klart at vi ønsker en videreføring av Kyoto, selv om andre land ikke skulle binde seg til noen avtale nå, sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet de Grønne.

Dersom Kyotoavtalen ikke videreføres etter 2012, vil verden stå uten noen avtale som regulerer verdens klimagassutslipp. Det i en periode vi i følge FNs klimapanel må redusere utslippene med opp til 40%.

- At rike land påtar seg betydelige utslippsforpliktelser er og må være et grunnleggende prinsipp i klimaforhandlingene, fordi det er de som har skapt problemet. Å handle nå er bokstavelig talt livsviktig for verdens befolkning, avslutter Marcussen,

Foto: Eirik Faret Sakariassen

Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom deltar på markeringer mot Statoils utvinning av tjæresand i Canada i Oslo, Bergen og Stavanger i dag sammen med mange miljøorganisasjoner.

Mandag 28. november samles verdens ledere i Durban for å drøfte en ny klimaavtale. Samme kveld inviterer vi til en markering foran Stortinget.

For å kunne nå målet om mindre enn to graders global oppvarming, må de verste fossile ressursene forbli i bakken. Norge er kjent for å spille en positiv rolle i klimaforhandlingene, men for å beholde vår klimatroverdighet internasjonalt må vi også feie for egen dør: Første skritt er å trekke Norge og Statoil ut av tjæresanden.

I USA har massive protester ført til at Obama har lagt planene om en tjæresandrørledning fra Canada til Texas på is. Vårt mål er samme engasjement og lederskap i Norge.

Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom deltar på markeringene sammen med mange miljøorganisasjoner.

- Regjeringen har sluttet seg til målet om mindre enn to graders global oppvarming, og er Statoils største eier. Samtidig vet vi at utvinning av olje fra tjæresand skaper mange ganger så mye utslipp som vanlig nordsjøolje. Klimaet trenger handling nå, og det krever at Norge trekker Statoil ut av tjæresandprosjektene i Canada, sier hun.

Elizabeth May, parlamentsmedlem og leder for De Grønne i Canada, støtter kravet om at den norske regjeringen trekker Statoil ut av canadisk oljesand. I forbindelse med markeringen hun sendt oss en hilsen: http://www.youtube.com/watch?v=2I73XnjIag0

Markeringene finner sted mandag 28. november kl. 18:00, foran Stortinget i Oslo, på Festplassen i Bergen og utenfor Domkirken i Stavanger.

Facebook: http://www.facebook.com/events/235783883150923/

Det er fleire ute og forsvarar formueskatten for tida. At sosial utjamning er beste sort og at Norge har ein del å gå på der er vi heilt med på. Akkurat formueskatten (og eigedomskatten) si rolle i dette er mindre opplagt. Som grep for å omfordela allereie etablerte skeivheiter i rikdom er slik skatt openbart effektiv.

Ein kunne jo tenkt seg eit 10 års løp for å konfiskera all privat formue over eit gitt nivå, for så å fjerna denne skatten igjen.

Men hovudpoenget ser ut til å vera at formueskatten er einaste måten å ta inn skatt frå visse rikingar på, fordi dei lurer seg unna inntektskatt. Stadig gjentaking av dette poenget gir mest inntrykk av at det er ein naturlov. Men slik er det vel ikkje? Med ein solid progressiv inntektskatt på alle slags personlege inntekter utan noko slags fiksfaks ville kanskje formue- og eigedomskatten vorte overflødig etter ei tid? I alle fall ville vi fått ein enklare debatt.

Ser regjeringspartia det som umogleg å driva inn inntektsskatt frå dei rikaste?

Tore Bergum, Dei Grøne

Publisert i Klassekampen samme dag

Den norske delegasjonen. Fra venstre: Jonas Blomberg Ghini, Øyvind Strømmen, Lars Gaupset, Mikkel Storm Glomstein, Hanna E. Marcussen og Hilde Opoku.

En solid norsk delegasjon var i helgen på plass i Paris som deltakere på de europeiske grønnes kongress. Der ble det vedtatt en rekke konkrete forslag for å ta tilbake kontroll over finansindustrien, bekjempe svindel og innføre mer demokrati i Europa.

– Dette har vært en spennende og lærerik helg. Kongressen var preget av alvoret i situasjonen Europa står overfor, samtidig som stemningen var optimistisk, sier Hanna E. Marcussen, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne.

– Vi grønne har tro på at det er mulig å løse disse utfordringene. Politikken denne kongressen vedtok er offensiv, vi ser at vår politikk leverer gode løsninger. Det var en rekke interessante talere, og det var enorm stemning da Eva Joly entret salen, avslutter hun.

Paris-deklarasjonen
De Grønne ble i helgen de første som presenterer en helhetlig strategi for å løse de økonomiske, sosiale og økologiske utfordringene Europa står overfor.

Den nye 12-punkts planen omfatter blant annet en langt kraftigere reduksjon av gresk statsgjeld, kamp mot skatteparadiser og en «Green New Deal for Europe» – en strategi for å skape nye, grønne arbeidsplasser ved å fase ut kjernekraft og fossile energikilder, og flytte samfunnet i en grønnere retning.

Eva Joly benyttet kongressen til å starte valgkampen for franske grønne

Norskættet presidentkampanje
Kongressen markerte også startskuddet for Eva Joly sin valgkampanje. Norskfødte Joly er franske grønnes presidentkandidat. Joly la i sin tale til kongressen spesiell vekt på EU som freds-prosjekt. Joly fokuserte også på viktigheten av samarbeid i Europa for å løse de pågående finans- og økonomiske krisene, og ser De Grønne som en viktig motvekt mot fremvoksende nasjonalisme i Europa.

Norske Miljøpartiet De Grønne benyttet også anledningen til å knytte nærmere bånd til skotske grønne. De to landene har flere felles utfordringer innenfor viktige politikkfelt, og partiene er enige om tettere samarbeid om blant annet olje- og fiskeripolitikk.

Miljøpartiet De Grønne undertegnet i dag en avtale med resten av opposisjonen i bystyret om å si nei til Lambda-prosjektet i Bjørvika.

Dette er avtaleteksten som ble signert av Ap, FrP, SV, Rødt og MDG i dag:

AVTALE OM MUNCH-MUSEET

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne i Oslo Bystyre er enige om å si nei til Lambda-prosjektet i Bjørvika. Partiene har ulikt syn på hvor det nye Munch-museet skal plasseres, men samarbeider nå for å få fremdrift og seriøsitet i beslutningsprosessen.  Munchs samlinger er en stor kulturskatt, og må forvaltes på en god måte samtidig som den må gjøres bredest mulig tilgjengelig for publikum.

Ap, SV, Rødt og MDG har Munch-museum på Tøyen som sitt utgangspunkt, mens FrP har Nasjonalgalleriet som sitt utgangspunkt. Vi er nå enige om å be byrådet utrede disse alternativene parallelt.  Vi vil i bystyret fremme felles forslag om at:

1.  Lambda-prosjektet stoppes.

2.  Byrådet skal utrede løsninger både for Munch-museum på Tøyen og for Munch-museum i Nasjonalgalleriet etter rehabilitering og eventuell utvidelse av bygningen.

3.  Byrådet bes senest 1. juli 2012 legge frem en sak for bystyret med kostnadsoverslag og framdriftsplan for de to alternativer som er utredet.

Utredningen om Munch-museum på Tøyen skal inneholde både en analyse av nytt museumsbygg og tilsvarende analyse av påbygg/tilbygg på eksisterende museum (inklusive museumstekniske, klimatekniske og sikkerhetsmessige forhold).

Utredningen skal dessuten skissere utviklingsmuligheter for byfornyelse og byutvikling for Tøyen senter og det bymessige og parkmessige nærområdet, i tillegg til rehabilitering av T-banestasjonen.

Utredningen av Nasjonalgalleriet skal vurdere bygningenes egnethet for Munchs samlinger (inklusive museumstekniske, klimatekniske og sikkerhetsmessige forhold)  og ta utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse, samt vurdere behovet for en eventuell utvidelse.

Utredningen skal dessuten skissere mulighetene for en kunstpark på Tullinløkka.

Byrådssaken skal inneholde foreløpige, sammenlignbare kostnadsrammer og framdriftsplaner. De deler av hvert alternativ som er ønskelige, men som ikke er nødvendige for å få til et fullstendig Munch-museum, skal beskrives atskilt fra museumsalternativene.