De Grønnes klimapolitikk

Av Miljøpartiet De Grønne den 23. aug, 2013

Frederic Hauge har studert De Grønnes program og er kritisk til sider ved vår klimapolitikk. Det hører med i bildet at størstedelen av miljøbevegelsen ikke har deltatt i Hauges kritikk, skriver Rasmus Hansson i dette innlegget.

Frederic Hauge har studert De Grønnes program, og er kritisk til sider ved vår klimapolitikk (20. august). Han tar opp karbonfangst, vindkraft, elektrifisering på sokkelen og EUs klimakvotemarked. Det hører med i bildet at størstedelen av miljøbevegelsen ikke har deltatt i Hauges kritikk.

De Grønne ønsker debatt om vår politikk velkommen. Vi har ikke alle svar, og vi tar gjerne i mot innspill fra Bellona.

Kraftig satsing på forskning og teknologi er et at de aller viktigste virkemidlene Miljøpartiet De Grønne vil bruke for å løse klimaproblemene.  Når vi likevel går inn for å avslutte karbonfangstprosjektet på Mongstad er det ikke fordi vi er mot karbonfangst, men fordi prosjektet ikke fungerer godt. Andre land, som Storbritannia og Canada, har allerede passert Norge i å realisere denne teknologien. I Norge har dessverre hovedeffekten av Mongstad-prosjektet så langt vært å pudre oljesektorens miljøfasade.  Når Norge skal satse stort på en «månelanding» bør den være mer framtidsrettet og konsentreres om vindraft, særlig havvind.

Hauge etterlyser tydeligere omtale av landbasert vindkraft i vårt program, ikke bare havvind. Miljøpartiet De Grønne er positiv til utvikling av alle former for ny fornybar energi. Vi er for utbygging av landbasert vindkraft, men stiller selvfølgelig også høye krav til bevaring av landskap, natur og biologisk mangfold. Det er ingen løsning på klimaproblemet å helle naturen ut med badevannet. Vi vil blant annet ha en nasjonal plan som sikrer at utbygging skjer der det gir mest effekt og minst skade. Det innebærer å si ja noen steder, og nei andre steder.

De Grønne mener at et marked for klimakvoter er et effektivt virkemiddel hvis det fungerer. Dessverre er taket i EUs kvotesystem satt for høyt, og kvotene er for billige. I Norge brukes kvotesystemet som unnskyldning for ikke å gjøre skikkelige utslippskutt på hjemmebane.  De Grønne vil at Norge skal ta store og reelle kutt i hjemlige utslipp (opp mot 40% i 2020 i samsvar med IPCCs anbefaling). Hvis Norge faktisk vil at EUs kvotesystem skal fungere kan vi for eksempel kjøpe kvoter for åtte mrd kr årlig i ti år og legge dem i skuffen. Da vil kvoteprisene stige nok til at markedet blir effektivt.

Hauge er også kritisk til at vi ikke går inn for elektrifisering av sokkelen i vårt program. Det skyldes at De Grønne vil noe langt mer ambisiøst: en storsatsing på å utvikle et bærekraftig næringsliv og en styrt avvikling av petroleumsindustrien i løpet av tyve år. I vår alternative klimamelding som ble lagt frem i fjor foreslår vi å elektrifisere noen av de lengstlevende feltene.

Samtidig som teknologi er en helt sentral del av klimaløsningen, er den ikke tilstrekkelig. Verdens økende ressursforbruk undergraver framtidas livsgrunnlag. Parallelt med teknologisk utvikling må vi redusere ressursforbruket, og mest hos oss som bruker mye mer enn gjennomsnittet. Gjenværende vekstmuligheter må komme de fattigste til gode.

Framtiden i Våre Hender har evaluert alle partiers programmer for Klimavalg2013, en allianse av 80 organisasjoner som ønsker en bedre klimapolitikk: De Grønne kommer best ut. Velgere som setter klima høyest, bør stemme på De Grønne. Når vi kommer inn på Stortinget ser vi fram til tett dialog med både ros og ris fra alle miljøorganisasjoner.

Rasmus Hansson, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo

Innlegget sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 23. august.

Foto: Monica Løvdahl

×

Støtt Miljøpartiet de Grønne