Bondeopprør må få konsekvenser

De Grønne var godt representert i bøndenes demonstrasjonstog i Oslo

Hanna E. Marcussen og lokallagsleder Tore Jardar Johannessen Wirgenes (Larvik MDG), hadde denne kronikken på trykk i Nationen. 7. juni: 

I tiårene som kommer vil klimaendringer, ressurskriser og befolkningsvekst legge press på verdens matsikkerhet. Det minste vi kan gjøre i denne situasjonen er å ta oss råd til å forvalte våre egne ressurser på en skikkelig måte. 

De siste ukenes bondeopprør handler ikke bare om en yrkesgruppe som krever høyere lønn. Det handler om at vår viktigste næring gir beskjed om at de
sliter med å utføre den oppgaven samfunnet forventer at de skal utføre. Etter mange tiår med systematisk underfinansiering av landbrukssektoren har vi
n̴dd et smertepunkt. Rekrutteringen til landbruket synker, areal g̴r ut av drift, matjord bygges ned. Dyrevelferd og kvalitet blir skadelidende. Har vi ikke r̴d til ̴ ta vare p̴ det viktigste vi har Рnemlig v̴rt eget livsgrunnlag og v̴r egen mat?

Mye tyder på at samfunnsøkonomene i Finansdepartementet har fått fritt spillerom i regjeringskvartalet. Men økonomene ser ikke forskjell på ulike næringsgrener. De skiller ikke mellom matproduksjon og luksusforbruk, de ser ikke forskjell på primære behov og unødvendig overforbruk, i hvert fall ikke i et rikt samfunn der alt tas som en selvfølge. De forstår ikke at matjorden ikke kan flyttes til lavkostland på samme måte som annen industri. Derfor begriper de heller ikke hvorfor det er livsviktig å ta vare på norsk landbruk og norske ressurser, når det ikke lønner seg på et fritt verdensmarked.

Selv i verdens rikeste land, i historiens rikeste tid, er vi ikke usårbare. Landbruket forvalter umistelige og livsviktige verdier og vår generasjon bør ha råd til å forvalte disse minst like godt som de som levde før oss. Matproduksjon vil fortsette å være den viktigste funksjonen i samfunnet i all fremtid, og dagens forvaltning av begrensede jordbruksressurser kan bli avgjørende for fremtidens matsikkerhet. Allerede i tiårene som kommer vil klimaendringer og ressurskriser, kombinert med fortsatt befolkningsvekst, legge et stadig sterkere press på verdens matsikkerhet. Samtidig står verdens matproduksjon foran store omstillinger. Det internasjonale energibyrået IEA har flere ganger advart mot risikoen for fremtidig global oljemangel, og hensynet til klimaet tilsier at dagens tunge avhengighet av fossil energi uansett må opphøre. Kunstgjødsla bør fases ut til fordel for andre mer bærekraftige løsninger og heller brukes som siste utvei, enn som første løsning i jordbruket.

Samfunnsøkonomene har selvsagt rett i at vi har råd til å kjøpe mat på verdensmarkedet, men det forutsetter at norske forbrukere må legge beslag på enda større arealer i utlandet. Allerede i dag har Regjeringens jag etter billig mat ført til at nordmenn legger beslag på flere millioner dekar dyrket mark i utlandet. Årsaken er at det har blitt billigere for landbruket å importere kraftfôr enn å sende dyrene på utmarksbeite i Norge. Denne utviklingen viser at vi trenger tre kraftige politiske kursendringer for å sikre et levedyktig og bærekraftig norsk landbruk. For det første må framtidige jordbruksoppgjør sørge for at et reelt takskifte i inntektsveksten i næringen. For det andre må det bli mer lønnsomt å bruke norske ressurser fremfor utenlandsk kraftfôr. For det tredje må rammebetingelsene for økologisk og dyrevennlig matproduksjon styrkes betydelig.

Et viktig første steg bør være å innfri bondeorganisasjonenes krav om inntektsøkning på 50 000 kroner per årsverk. En stor del av inntektsveksten bør komme fra økte råvarepriser. Slik kan vi motvirke de siste tiårenes utvikling mot at bonden får stadig mindre betalt for sine råvarer, og blir mer og mer avhengig av tilskudd. Samtidig bør subsidiene legges om. Storfe, sau og geit, som i størst grad kan dra nytte av utmarksressursene bør prioriteres, mens bedret inntektsutvikling til svin og kylling bør tas ut på pris. Kravet om grovfor i menyen for små- og storfe bør økes til opp mot 80 prosent. Hvis en slik omlegging skal være mulig må Regjeringen sørge for maksimal utnyttelse av handlingsrommet i importvernet. I tillegg må kravene til dyrevelferd skjerpes og andelen økologisk drift økes. Vi foreslår derfor å fjerne momsen på økologisk mat for å få ned prisene på blant annet økologiske grønnsaker og økologisk matkorn.

Behovet for Ã¥ ta i bruk norske ressurser og styrke inntektsgrunnlaget i landbruket handler ikke bare om fremtidens matsikkerhet. Det handler ogsÃ¥ om Ã¥ gjøre verden til et bedre sted her og nÃ¥. Senest i 2008 var en kraftig økning i oljeprisen en av hovedÃ¥rsakene til at verden ble rammet av den verste matkrisen pÃ¥ mange tiÃ¥r. Familier i utviklingsland som vanligvis hadde god rÃ¥d sank ned i fattigdom, mens de som allerede brukte hele lønnsinntekten pÃ¥ mat ikke lenger klarte Ã¥ holde sulten fra livet. PÃ¥ kort tid fikk verden mer enn 150 millioner flere fattige. I dag er oljeprisen nesten like høy som da matkrisen brøt ut i 2008 og antallet sultende er pÃ¥ vei opp. Derfor bør Regjeringen og Stortinget gjøre det mulig Ã¥ forvalte norske ressurser pÃ¥ en skikkelig mÃ¥te – og derfor mÃ¥ bondeopprøret fÃ¥ konsekvenser for norsk landbrukspolitikk.

Hanna E. Marcussen, talskvinne i Miljøpartiet De Grønne

Tore Jardar Johannessen Wirgenes, økobonde og lokallagsleder i Miljøpartiet De Grønne i Larvik