Elise Brændaas og Marlene Martinsen er nye fylkesledere i Akershus og Oslo Grønn Ungdom

På sakslista stod blant annet behandling av arbeidsplan for det kommende året og møtet ble enige om følgende målsettinger for de ny fylkesstyrene:
-  Arrangere faste kvelder med filmvisning, skolering, foredrag, workshop, politisk debatt, eller en annen hyggelig aktivitet med et politisk innslag. For eksempel faste onsdagskvelder, hver annen, eller hver tredje uke.

- Arrangere en hyttetur i løpet av våren, eller høsten

- Ta direkte kontakt med nye medlemmer som melder seg inn og som ønsker å bli aktive og sørge for å invitere dem til de faste arrangementene.

- Forsøke å bli synlige i media minst en gang i løpet av året ved å ta opp en lokalsak.

- Ha styremøter minst annenhver måned.

- Samarbeide med Arbeidsutvalget og landsstyret om vervekampanje

Det nye styret i Oslo Grønn Ungdom består av Marlene Martinsen (leder), Elisabeth Braarud, Hilde Rognlien, Angelica Olsen og Odd Reza Kværnvik (vara). I  Akershus Grønn Ungdom er det Elise Brændaas, (leder) Kristiane Brudevoll og Anders Engdahl som utgjør styret.

Hilde Rognlien, Elisabeth Braarud, Marlene Martinsen og Angelica Olsen utgjør det nye styret i Oslo Grønn Ungdom

Arbeidsutvalget har foreslått vedtektsendringer som, blant annet, innebærer å åpne for å velge talspersoner i stedet for leder. Valgkomiteen har derfor valgt å levere to innstillinger, der den ene er tilpasset de nåværende vedtektene, mens den andre er tilpasset de nye vedtektene foreslått av arbeidsutvalget.Valgkomiteens innstilling til landsmøtet i Grønn Ungdom 2012 er følgende:

Ny struktur:
Talsperson: Hallvard Surlien 1989 Kongsberg
Talsperson: Ida K. Kann 1989 Langhus
Generalsekretær: Pål Thygesen 1988 Kristiansand
Økonomiansvarlig: Sara M. Blichner 1989 Ås
Int. Kontakt: Kristian Normand 1987 Jessheim
Styremedlem: Kristin Eriksen 1989 Nesodden
Styremedlem: Anders S. Danielsen 1989 Nannestad
Styremedlem: John Inge L. Bjøringsøy 1988 Leira

Nåværende struktur: (Innstilling til ledervervene offentliggjøres på landsmøtet hvis denne strukturen vedtas)
Leder: (tom)
Nestleder: (tom)
Nestleder: (tom)
Økonomiansvarlig: Sara Marie Blichner 1989 Ås
Int. kontakt: Kristian Normand 1987 Jessheim
AU-medlem: Ida Karina Kann 1989 Langhus
AU-medlem: Hallvard Surlien 1989 Kongsberg
AU-medlem: Pål Thygesen 1988 Kristiansand
AU-medlem: Kristin Eriksen 1989 Nesodden
AU-medlem: Anders Skyrud Danielsen 1989 Nannestad
AU-medlem: John Inge Leira Bjøringsøy 1988 Leira
Vara: Kristina Valheim Stiauren 1991 Gjøvik

- Vi gratulerer ungdomspartiene med en melding som er et langt skritt fremover sammenliknet med moderpartienes standpunkter, sier Knut F Qvigstad, leder i Grønn Ungdom. At ungdomspartiene samler seg om et slikt initiativ i forkant av klimameldingen er veldig positivt og sender et signal om at klimakampen også er en generasjonskamp. 

Grønn Ungdom – lederen trekker frem målsettingene for jernbanesatsing og utslippskutt i industrien som spesielt positivt, men påpeker imidlertid at forliket bærer preg av å være et bredt kompromiss der mange viktige og helt nødvendige tiltak er utelatt.

- Forliket setter ingen grenser for oljeindustrien, hverken i Lofoten, Vesterålen og Senja, eller andre steder på norsk sokkel. Det inneholder heller ingen tallfestede mål for hvor store utslippskutt som skal tas på hjemmebane, ettersom forliket åpner for kvotekjøp for å nå målsettingen om førti prosent kutt innen 2020. I tillegg må en ambisiøs klimamelding tørre å foreslå tiltak som stimulerer til redusert kjøttforbruk, ettersom denne næringen står for større globale utslipp enn transportsektoren.

Qvigstad frykter at den manglende konkretiseringen av nasjonale utslippsmålsettinger i ungdommens klimaforlik varsler en svak klimamelding.  Han mener imidlertid at det riktig og viktig at ungdomspartiene finner brede kompromisser på områdene eksisterer bred enighet og er ikke i tvil om at forliket kan være med på å trekke klimameldingen i riktig retning.

- Heller ikke Grønn Ungdom er redd for å samarbeide bredt om de tiltakene vi støtter. Vi var ikke med på arbeidet med årets melding, men er klare for samarbeid ved neste anledning, avslutter  Qvigstad

Kjære alle sammen!

Ved inngangen til 2012 har det åpnet seg et stort rom i norsk politikk. Behovet for en framtidsrettet, visjonær og radikal grønn politikk har aldri vært større. Mulighetene for å skape et reelt alternativ har aldri vært bedre.

Grønn politikk handler om å sette hensynet til mennesker og miljø foran kortsiktige krav om økonomisk gevinst. Det handler om å utvide solidaritetsbegrepet til å gjelde framtidige generasjoner, dyr og natur, og det handler om å videreutvikle kampen for et åpent, mangfoldig og radikalt demokrati. I året som har gått har vi demonstrert at vi kan stå sammen om gode og sterke verdier i det norske samfunnet. Det er et godt utgangspunkt når vi i årene som kommer må forsøke å revitalisere et bredt folkelig engasjement for å løse klima, miljø og fordelingsutfordringene i verden.

2011 ble året da klimameldingen, som skulle sparke i gang norske klimakutt ikke kom allikevel. Det ble året da Stortinget ignorerte personvernet og vedtok datalagringsdirektivet, og det ble året da regjeringen stadig oftere ignorerte menneskelige hensyn i innvandringspolitikken ved å gjemme seg bak parolen ”streng men rettferdig”. Det var også året da samtlige stortingspartier fredet petroleumsnæringen frem til 2040 og det var året da den norske miljøvernministeren jublet over en internasjonal klimaavtale som utsetter konkrete tiltak til 2020. Året som gikk ble dessuten nok et år der ingen stortingspartier stilte spørsmålstegn ved et usolidarisk og økende materielt forbruk, til tross for at nordmenns økologiske fotavtrykk er tre ganger høyere enn jorda kan tåle over tid.

Samtidig ble 2011 et år der politiske skillelinjer bleknet i møte med angrepet på verdier vi trodde vi kunne ta for gitt. Den uvirkelige fredagsettermiddagen 22. juli har satt dype spor i det norske samfunnet. Både i form av sorg og sjokk over tragedien, men også i form av opplevelsen av å være en del av et sterkt fellesskap som slo ring om noen av de verdiene som gjør Norge til et godt land å leve i. Jeg opplevde rosetoget på Rådshusplassen og blomsterhavet foran Domkirken og jeg opplevde at jeg delte noe ekte og verdifullt med millioner av mennesker, ikke bare i Norge men også med det internasjonale samfunnet. Inntrykkene fra disse julidagene må vi bære med oss videre, for i disse dagene ble vi minnet på at vi som bor i Norge har mye og kjempe for og mye og glede oss over. I tillegg bør vissheten om et felles verdigrunnlag på viktige områder kunne øke den gjensidige respekten for politiske motstandere og skape en mer fruktbar og tolerant politisk debatt i Norge.

På åtti – tallet brukte Høyre slagordet ”Forandre for å bevare” Ved inngangen til 2012 er dette slagordet også relevant for De Grønne, men i en litt annen betydning. Den materielle tryggheten og den velutviklede velferdsstaten vi nyter godt av i dag er viktige forutsetninger for et godt samfunn, men også disse kvalitetene er avhengig av at vi forvalter klimaet og livsgrunnlaget på en bærekraftig måte. Å prioritere redusert økologisk fotavtrykk foran økonomisk gevinst på kort sikt handler ganske enkelt om å opptre økonomisk ansvarlig på lang sikt. I det oljesmurte Norge er denne påstanden ekstra sann, fordi utviklingen av et fremtidsrettet og fornybart næringsliv er avhengig av kapital og kompetanse, som i dag beslaglegges av oljenæringen. Derfor må regjeringens klimamelding, som er ventet i 2012 inneholde konkrete tiltak for å redusere aktiviteten på norsk sokkel. Grønn Ungdom krever blant annet stans i petroleumsleting, ettersom verden allerede har funnet for mye olje og gass til at alt kan pumpes opp.

Ved inngangen til 2012 haster det å redde verden. Under klimatoppmøtet i Durban sviktet verdenssamfunnet, og på Stortinget svikter stortingspartiene sitt eget klimaforlik. I årene frem mot Stortingsvalget i 2013 må et bredt miljøengasjement bygges nedenfra. Derfor er enkeltmenneskers innsats for egne nærmiljøer avgjørende. Enten det handler om å redde grønne lunger, skape sosiale arenaer, eller  være aktiv i lokalpolitikken.

Her i Norge har vi i Miljøpartiet De Grønne, med små ressurser kjempet oss inn på den politiske arenaen i landets største byer. I året som kommer satser vi på en bredest mulig kunnskapsinnhenting og debatt i arbeidet med å utvikle et framtidsrettet, visjonært og radikalt grønt program for Stortingsvalget i 2013. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Med tro på fremtiden og hva det nye året vil bringe ønsker jeg dere alle et godt nytt år!

Knut F Qvigstad, Leder i Grønn Ungdom

Attribution BY NC 3.0 http www.fotopedia.comitemsflickr-2787609882

I morgen skal alle verdens land være enige om veien videre mot en rettferdig og bindende klimaavtale. Er det lov å håpe at en ny klimaavtale ikke lider samme skjebne som smøret i norske butikker?

Hallvard Surlien fra Grønn Ungdom er i Durban og følger klimaforhandlingene som representant fra Natur og Ungdom. Her er en fersk oppdatering

De globale utslippene må begynne å gå ned, allerede om fire år, men rapporter fra Norge forteller at klimatoppmøtet her i Sør-Afrika nevnes relativt lite i mediene. Kanskje er det ikke så rart, når både Norge og EU har gjort alt de kan for å snakke ned forhåpningene i forkant?

Ser vi fire år tilbake ble det på Bali laget et mandat for en ny klimaavtale for alle verdens land, med en rettferdig byrdefordeling mellom rike og fattige land. Det er rike land som har skapt klimaproblemet, derfor må de også påta seg det største moralske ansvaret for å rydde opp. Siden 2007 har det imidlertid skjedd forsvinnende lite. Der vi står i dag har vi egentlig kun noen fine formuleringer å falle tilbake på. Er det så noe som tyder på at de neste fire årene vil bli annerledes?

Her i Durban er det store spørsmålet om Kyotoavtalen videreføres. I Kyotoavtalen ble rike land (bortsett fra USA) enige om å redusere utslippene med 5,2 % fra 1990-nivå fra 2008 til 2012. Etter 2012 vil man dermed ikke ha noen avtale som setter begrensninger for verdens klimagassutslipp, dersom man i Durban ikke blir enige om noen forlengelse. Det vil være fatalt for verdens klima.

I Durban snakkes det nå om å erstatte mandatet fra Bali med et nytt mandat, der innholdet er svært usikkert. Vil man fjerne prinsippet om rettferdig byrdefordeling mellom rike og fattige land? Vil man legge opp til en tidsramme som går inn for en ny avtale først etter 2020? Vil man legge opp til en ny avtale som ikke er juridisk bindende?

Lave forventninger og mangel på vilje er en bokstavelig talt dødelig kombinasjon. Det verden trenger, er mot til å handle. Vi trenger land som går foran og viser at det er mulig å oppnå resultater. Rike land må sikre en videreføring av Kyotoavtalen nå. Norge bør være det første landet som ønsker en videreføring uten å stille betingelser ovenfor verdens fattige. Vi bør være de første som lover å kutte våre innenlands utslipp med 40 %. Det er pinlig at de fattige landene har lagt større samlede utslippsforpliktelser på bordet enn de som er rike.

Vi bør også være de første til å klargjøre at klimaforhandlingene ikke trenger noe nytt mandat. Det mandatet vi har er godt nok. Det vi trenger er en enighet om en ny rettferdig og juridisk bindende avtale innen en klar tidsfrist, så fort som overhodet mulig. Det er fortsatt tid å gjøre det på.

Et avgjørende steg på veien mot et grønt samfunn er å stanse mishandling og utryddelse av andre arter. Norsk pelsdyroppdrett er et spesielt grovt eksempel på at hensynet til dyrs velferd og egenverdi blir systematisk ignorert i Norge i dag. På lørdag har du muligheten til å gjøre en forskjell, og du har muligheten til å høre Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne holde appell mot pels i en rekke norske byer.

Det er dyrevernsorganisasjonen NOAH, som  arrangerer fakkeltog mot pels mange steder i landet. Fakkeltoget har vokst seg til å bli årets største arrangement for dyrs rettigheter. Etter mye medieomtale rundt saken i fjor, møtte rundt 6000 mennesker opp for å tale dyrenes sak i Norges gater. Majoriteten er for avvikling av denne industrien, og det er viktig at så mange som mulig også i år viser hva folket krever.

I Oslo vil blant annet Knut Falk Qvigstad, leder i GU, holde appell. Av kjendiser stiller blant annet Unni Lindell, Jostein Pedersen, Marianne Antonsen og Jenny Skavlan.

Oppmøte 17.00 på Youngstorget i Oslo hvor det vil bli salg av fakler (20 kr stk). Toget går kl. 18.00 videre opp Karl Johan og ender foran Stortinget, hvor det vil bli holdt appeller. Det vil i tillegg bli arrangert fakkeltog i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Sarpsborg, Tromsø og Ålesund.
For mer info om de ulike møtestedene og tider kan du gå inn på:http://www.dyrsrettigheter.no/pelsindustri/noahs-fakkeltog-mot-pels-2011/

Vis din motstand mot pelsindustrien – møt opp på NOAHs fakkeltog mot pels lørdag 12. november!

Attribution: CC 2.0 Foto: www.berga.naturbruksgymn.se/

De siste dagene har Grønn Ungdom etterlyst en ny kurs i landbrukspolitikken gjennom innlegg i en rekke av landets lokalaviser. Vi mener prinsipper om økologisk landbruk, matsuverenitet og ressurseffektivitet må ligge til grunn for framtidens landbruk. Her kan du lese innlegget:

Landbruksmeldingen er ventet å bli lagt fram for Stortinget i nær framtid. Den bør markere startskuddet for en kraftig kursendring i landbrukspolitikken, som sikrer en fortsatt eksistens for samfunnets viktigste næring.

Arbeiderpartiet har i årevis ført en politikk som systematisk nedlegger norsk landbruk. Det mest skuffende er imidlertid Senterpartiets bakstreverske linje i deres egen politiske pulsåre. Kanskje er partiet fortsatt i jubelrus over oppfinnelsen av kunstgjødsel i 1905? For Regjeringens politikk, bestående av mer kraftfôrimport, mer kjøttproduksjon, mer sentralisering og høyt forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler utarmer både matjorda og landbruksnæringen. Både antall bønder og antall gårdsbruk reduseres kraftig for hvert år. Det er klart for alle og enhver at Regjeringens resept ikke fungerer, hvorfor da fortsette å peise på med samme medisin?

Nestleder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, sier i Klassekampen 20. oktober at partiet burde lære av Miljøpartiet De Grønnes fokus på matproduksjon. Grønn Ungdom er helt enig, og inviterer Senterpartiet til å være med å fremme en ny, fremtidsrettet landbrukspolitikk.

Først og fremst må vi se landbrukspolitikken i sammenheng med de to største utfordringene verden står ovenfor. Befolkningsvekst vil føre til at matbehovet øker enormt, mens klimaendringene vil gjøre store landområder uegnet for matproduksjon. Disse utfordringene kan kun løses om de ses i sammenheng.

Grønn Ungdom mener at en ny landbrukspolitikk må bygges på prinsipper om matsuverenitet, økologisk landbruk og ressurseffektivitet. Et virkemiddel for å øke den reelle selvforsyningsgraden er å sette opp prisen på kraftfôr, og øke subsidiene til utnyttelse av utmark. Da vil kraftfôrimporten reduseres, og det blir mer lønnsomt med innenlands korn- og grasproduksjon, samt å ha dyr på beite. Dette er langt mer ressursvennlig enn å legge beslag på millioner av dekar dyrket mark i utlandet.

Et viktig tiltak for å gi mat til en økende befolkning er å redusere kjøttforbruket. Kjøttproduksjon er svært ressurskrevende og plantekost vil derfor gi mat til enormt mange flere mennesker. I tillegg er det langt mer etisk riktig enn å stue store mengder dyr inn i trange, mørke fjøs der det eneste fokuset er størst mulig fortjeneste. Grønn Ungdom mener at økologisk landbruk er en forutsetning for fremtidens matsikkerhet. Undersøkelser fra Rodale Institute i Pennsylvania i perioden 1981-2011 viser at økologisk landbruk vil bety større produksjon, mindre energibruk, bedre tilpasningsdyktighet og lavere klimagassutslipp.

Det er bra at Regjeringen har et mål om 15 prosent økologisk matproduksjon innen 2020, men hittil har viljen til konkret handling vært fraværende. Det er grunnleggende med en forbedret informasjon og rådgivning i forhold til drift og omlegging. Regjeringen bør sørge for likestilling mellom økologisk og konvensjonelt landbruk innenfor forskning og utdanning. Det kan ikke lenger være slik at kunstgjødsel- og sprøytemiddelindustrien styrer landbruksforskningen gjennom subsidier.

Grønn Ungdom mener likevel at den største utfordringen i dagens landbruk er at bønder tjener svært lite i forhold til sammenlignbare yrkesgrupper. Dette rimer ikke med at bøndene dekker et av våre viktigste primærbehov. Grønn Ungdom ønsker derfor å utrede et poengbasert lønnssystem som belønner miljø- og dyrevernhensyn samtidig som det kompenserer for markedsavstand, dyrkingsvilkår og manuell arbeidskraft.

Det er ikke bare summen på kassalappen som teller. Det viktigste er å tilby forbrukeren mat som smaker sunt og godt, etisk og miljøvennlig. Derfor må vi også gjøre de grep som er nødvendig for å sikre fremtiden for den norske bonden.

Innlegget er skrevet av Hallvard Surlien har har stått på trykk i b.l.a Nationen, Laagendalsposten og Hamar Arbeiderblad. 

Foto: Tambako the Jaguar, Creative Commons-lisens

Til tross for sterke advarsler fra miljøbevegelsen ga regjeringen, i forrige uke, grønt lys for årets lisensjakt på ulv. Det er gitt fellingstillatelse på tre ulver, noe som tilsvarer ti prosent av den norske bestanden. Knut F Qvigstad, leder i Grønn Ungdom, beskylder regjeringen for å føre en ren utryddelsespolitikk i rovdyrspørsmål.– Ulven er et kritisk truet rovdyr og dagens bestandsmål er ikke bærekraftig. – Regjeringen burde merke seg at EU kritiserer Sverige for å drive jakt på en bestand på 200 dyr, når det på den andre siden av grensen drives jakt på en bestand på 30 dyr, mener Qvigstad.

En viktig forutsetning for å gi grønt lys i saken var at ulvene i det såkalte Julussa-reviret i Hedmark skulle fredes. Reviret er viktig for at regjeringens mål om tre helnorske ynglinger i året skal nås.  I går ble det likevel kjent at en elgjeger skadeskjøt en ulv i det samme området.

Hendelsen i Julussa-reviret viser hvor sårbar den norske ulvebestanden er. I denne situasjonen er det uansvarlig og et klart brudd på Naturmangfoldloven å redusere bestanden med tre dyr, mener Qvigstad.

Grønn Ungdom har imidlertid forståelse for at mange sauebønder ønsker lave bestandsmål for ulv og mener jordbrukspolitikken har mye av skylda for den vanskelige situasjonen.

- Norsk jordbruk har blitt systematisk bygget ned i flere tiår. Hvordan skal bøndene ha råd til å beskytte dyrene sine, når betalingen for et årsverk i landbruket er omkring halvparten av en vanlig lønn? Vi tror en kraftig styrking av norsk jordbruk kan gå hånd i hånd med en bedre rovdyrpolitikk.  Vi kan for eksempel øke støtteordningene for rovdyrtap, og bruke betydelig mer av midlene på forbyggende arbeid for sameksistens mellom sau og ulv, avslutter Qvigstad

Helgen startet med innsjekking på et hostel sentralt i Brussel og en rask gåtur til FYEGs kontor, som ligger et steinkast unna Europaparlamentet. Der startet vi med bli kjent-leker og noen kopper kaffe for å bli kjent før delegatene fra hver arbeidsgruppene satte seg sammen for planlegging og strukturering av gruppenes arbeid frem til mai neste år.

Gruppen for digitale rettigheter er i år så heldige å få koordinere og planlegge FYEGs vinterleir, som i år skal finne sted i Sveits. Vi begynte med å se på hvor vi kan søke økonomisk støtte til leiren, og litt om hva leiren skal inneholde. Videre ble vi enige om hvilke saker vi skal fokusere på mot starten av neste år.

En av de sakene vi vil prioritere å jobbe med er ACTA. Dette er et samarbeid mellom blant andre EU, USA og Japan for å stoppe trafikk av piratkopierte varer, både fysiske og digitale. Hele gruppen var enig i at ACTA er en uting, og vi ble enige om å kun jobbe med ACTA frem mot votering av De Grønne i Europaparlamentets forslag i desember. Forslaget fra De Grønne går ut på å få saken inn under  EJC (Den europeiske justiskommisjonen) for å se om ACTA strider mot EUs traktater.

Delegatene fra de nordiske landene tok seg til til ett møte om nordisk samarbeid.

I tillegg til det oppsatte programmet tok alle delegatene fra nordiske land seg tid til et møte for å planlegge det nordiske samarbeidet mellom de grønne ungdomspartiene. Der var det stor enighet for en mulig felles nordisk sommerleir og strukturering av felles presseutspill.

De siste delene av det oppsatte programmet tok for seg arbeidet med FYEGs politiske program, der arbeidsgruppene ble oppfordret til å komme med innspill på de første utkastene programkomiteen hadde laget. Siste dagen av turen ble brukt til en omvisning i europaparlamentet og evaluering av møtene.

Fremover kommer det internasjonale arbeidet til Grønn Ungdom til å fokusere på programarbeidet, der programkomiteen har invitert delegater fra hvert enkel medlemsorganisasjon til ett møte i Paris i Novmeber. Selv vil jeg, som internasjonale kontakt, representere Grønn Ungdom i dette arbeidet. Vi håper også på å sende en delegat fra GU som observatør til EGPs (det europeiske grønne partiets) kongress, som vil være samtidig som FYEGs programmøte.

Foto: Esben Johansen

Finansminister Sigbjørn Johnsens image som trygg og jordnær bestefar er ikke like troverdig når statsbudsjettet for 2012 holder stø kurs mot livsfarlige klimaendringer, mener Grønn Ungdom.

I 2010 økte norske klimagassutslipp med nesten fem prosent. Allikevel inneholder budsjettet nesten ingen tiltak for å redusere klimagassutslipp innenlands. Klimabevilgningene går, i stedet, til kvotekjøp, støtte til avskoging i u-land og CO 2 håndtering. Dermed viderefører Jens Stoltenberg fokus på internasjonalt arbeid og renseteknologi som sine klimapolitiske hjertebarn.

 - Det er viktig og riktig å satse på disse tiltakene, men vi løser ikke klimaproblemene uten å sette grenser for oljeindustrien og kutte i egne utslipp sier GU – leder Knut F Qvigstad. Med inntekter fra oljeindustrien på 341 milliarder kroner i i 2012, mener han regjeringen bærer et tungt ansvar for å bidra til å stoppe livsfarlige klimaendringer og at dette burde reflekteres langt tydeligere i statsbudsjettet.

Grønn Ungdom ønsker at regjeringen griper tak i de enkle enkle og billige tiltakene som kan gjennomføres på hjemmebane og trekker frem videre satsing på Enova som virkemiddel for å få den nødvendige satsingen på energisparing. – Den mest miljøvennlige energien er den man ikke bruker. En dobling av nettariffen til energieffektivisering fra 1 til 2 øre pr KWh  kunne for eksempel gitt nye inntekter til Enova på 1,4 mrd kroner. Slik kunne vi redusert det totale energiforbruket i byggesektoren kraftig på kort tid, fortsetter Qvigstad.

Av bevilgningene til Olje- og energidepartementet er kun 20 mill kroner satt av til vindmøller til havs. Dette er omtrent 2 prosent av hva som brukes på petroleumsforskning. Grønn Ungdom etterlyser en langt større vilje til å tenke langsiktig fra Regjeringens side, og foreslår en omlegging av Statens pensjonsfond utland, til et grønt fond med investeringer innen energi, infrastruktur og grønt næringsliv i Norge.

Det finnes en rekke gode tiltak i budsjettet, som én mrd kroner mer til jernbane og økte avgifter på dieselbiler. Problemet er bare at gode enkelttiltak på isolerte områder ikke vil snu kursen mot livsfarlige klimaendringer. En helhetlig miljøpolitikk og et realistisk forhold til egne klimamålsettinger er fortsatt fraværende i regjeringens budsjettpolitikk.