Torfinn Ingeborgrud under Statoils generalforsamling

Kampanjen for å få Statoil til å trekke seg ut av det sterkt forurensende og omstridte tjæresand-prosjektet i Canada tiltar i styrke. På Statoils generalforsamling som ble avholdt i Stavanger på tirsdag stemte dobbelt så mange for forslaget til WWF og Greenpeace i sammenliknet med ifjor

Aksjonærene som stemte for at Statoil skulle trekke seg ut stod for en aksjeverdi på hele 7,6 milliarder norske kroner. Blant de som stemte ja til å trekke seg ut var ikke bare miljøvernere, men også bedriftene Storebrand, Folksam og Opplysningsvesenets fond som forvalter eiendommene til Den Norske Kirke.

Miljøpartiet De Grønne var godt representert, både utenfor og innenfor generalforsamlingen. Medlemmer av MDG og Grønn Ungdom i Rogaland demonstrerte sammen med Natur og Ungdom, WWF, Greenpeace, Besteforeldrenes klimaaksjon og Unge Venstre. Lokallaget til De Grønne i Stavanger hadde ordnet med musikere som spilte Griegs sørgemarsj for anledningen.

Under selve generalforsamlingen holdt Torfinn Ingeborgrud og Bente Bakke engasjerte innlegg til støtte for forslaget fra Greenpeace og WWF. Ingeborgrud er bystyremedlem for Miljøpartiet De Grønne i Stavanger, og Bakke er tidligere stortingspolitiker for Høyre som meldte overgang til De Grønne ifjor, blant annet på grunn av tjæresand-saken.

Ingeborgrud fokuserte i sitt innlegg på at utvinning av tjæresand fører til forurensing av grunnvannet på grunn av at den inneholder flere miljøgifter og tungmetaller som skilles ut i prosessen.

- Litt lenger nord i Alberta kan man allerede nå se økte forekomster av kreft hos lokalbefolkningen. Her er det snakk om en urbefolkning som i hundrevis av år har hentet mat fra lokale innsjøer og elver. Forurensning av grunnvann og vassdrag truer dermed det tradisjonelle levesettet, livsgrunnlaget, og helsen, sa Ingeborgrud

Han åpnet sitt innlegg med å si at Statoil er noe en vanligvis assosierer med positive verdier, men at selskapet må vise at de er dette omdømmet verdig.

- Fortsatt engasjement i oljesand er ikke forenelig med den etiske standard vi alle ønsker at Statoil, vårt eget oljeselskap, skal ha, sa Ingeborgrud

Bente Bakke etterlyste en begrunnelse fra styret i Statoil for hvorfor Statoil skal involvere seg i et så uetisk prosjekt, blant andre fra tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad fra Senterpartiet.

- Her sitter noen av de mektigste og viktigste personene i Norge. Jeg har flere ganger bedt dem om å gi en begrunnelse, men blir bare møtt med stillhet, sa Bakke.

Hun holdt en sterk appell der hun ba aksjonærene tenke nøye igjennom hva de skal si til sine barnebarn om hva de gjorde for å stanse den globale oppvarmingen.

Selv om forslaget fra miljøbevegelsen falt, viser den økende støtten at stadig flere av de som eier Statoil – dvs. det norske folk – ønsker at regjeringen skal bruke sin aksjemajoritet og ikke bare være en passiv aksjonær. Miljøpartiet De Grønne kommer til å fortsette arbeidet for at Statoil ikke skal drive med denne typen miljøskadelig virksomhet, og fortsette å legge press på regjeringen i denne saken.

Les medias dekning av kampanjen her:
Stavanger Aftenblad
Rogalands avis
NRK

Foto: Holger Elland / Wikimedia Commons

Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukerlag brøt lørdag forhandlingene med staten i jordbruksoppgjøret.

Miljøpartiet De Grønne er enig med bondeorganisasjonene i at statens tilbud på 13 000 i økte inntekter er for dårlig. Utviklingen for norsk landbruk er faretruende. Stadig flere gårdsbruk legges ned og stadig mer av landbruket baseres på importert kraftfôr.

- Skal vi snu denne utviklingen og øke norsk selvforsyningsgrad må vi gi bonden en inntekt det er mulig å leve av, slik at det går an å drive gård på heltid, sier Hanna E. Marcussen, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne.

Norske bønder har ikke hatt realinntektsvekst siden 1970-tallet og tjener bare en brøkdel av sammenlignbare yrkesgrupper. Marcussen mener dette er uholdbart og at bøndenes krav om inntektsøkning på 50 000 kr per årsverk må innfris.

- Bøndene trenger et betydelig inntektsløft, og en mye større del av inntekten må komme fra økte råvarepriser. I dag får bonden stadig mindre betalt for sine råvarer, og blir mer og mer avhengig av tilskudd. Fortjenesten er i stor grad forbeholdt de store matkjedene, sier Marcussen.

Marcussen peker på at Regjeringens politikk er en seigpining av det norske landbruket, og at resultatet vil bli økt import av jordbruksprodukter fra utlandet og nedlegging av flere gårdsbruk.

- Vi må bryte denne negative spiralen, og skape begeistring og optimisme i norsk landbruk, slik at det blir attraktivt å ta over gården for norske odelsjenter og -gutter. Vi trenger økt satsing på økologisk og dyrevennlig landbruk basert på lokale ressurser. Statens tilbud bidrar ikke til det, avslutter Marcussen.

Tirsdag slapp Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) tallene for CO2-utslipp fra Norge i 2011, du kan lese dem her. De viser en nedgang fra 2010 til 2011 på 2,3%. Ved første øyekast skulle en tro at dette var resultat av en villet politikk fra den rødgrønne regjeringen. Dessverre er ikke det tilfellet. Ifølge SSB skyldtes nedgangen et usedvanlig varmt år, hvor alle månedene bortsett fra februar har vært varmere enn normalt. Kombinert med at strømprisene har vært lave, har dette ført til reduserte utslipp fra oljefyring.

Det er selvfølgelig bra at utslippene går ned, men Miljøpartiet De Grønne mener at vi ikke kan la været avgjøre om klimagassutslippene går opp eller ned. Det er grunn til å tro at klimagassutslippene kommer til å øke de neste årene. Dette henger sammen med at 2011 var et rekordår for nye funn av fossile ressurser, med hele 22 funn, med Aldous/Avaldsnes utenfor Stavanger og Ishav/Skrugard i Barentshavet som de mest betydningsfulle. Regjeringen legger opp til at de nye funnene skal utnyttes, og det vil gi store utslipp fra norsk sokkel.

Selv om utslippene fra petroleumssektoren gikk litt ned fra 2010-2011, har utslippene fra sektoren økt med 78% fra 1990-2011, og tall fra Klif viser at oljeindustrien står for 9 av de 10 største utslippspunktene. Det er gasskraftverket på Mongstad som har de største utslippene, og planene om å rense utslippene fra anlegget er helt i det blå.

Klimameldingen som ble lagt fram i april inneholder ingen tiltak som tar sikte på å redusere aktiviteten på norsk sokkel for å få ned utslippene så det monner. Det eneste konkrete tiltaket regjeringen kommer med er en minimal økning av CO2-avgiften og et mål om å elektrifisere olje- og gassfelt. MDG mener at elektrifisering ikke må bli brukt for å legitimere økt utbygging. Det mest effektive tiltaket er veldig enkelt: La oljen bli liggende igjen på havbunnen.

Vi har programfestet et 20-årig moratorium (pause) i letetillatelser på norsk sokkel, og ønsker ikke å tildele nye konsesjoner til utvinning av olje og gass. Det vil gi hindre at store mengder CO2 blir sluppet ut i atmosfæren de neste årene. Samtidig ønsker De Grønne å fjerne skattefritaket og subsidene til oljebransjen for å gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar energi. Det er i dag et stort problem for fastlandsindustrien at ingeniørene trekkes til oljesektoren som kan tilby de høyeste lønningene, og at den norske økonomien blir stadig mer oljeavhengig.

Miljøpartet De Grønne mener klimaendringene utgjør en for stor trussel til at vi kan satse på at været gir oss lavere utslipp. Vi trenger en offensiv, framtidsrettet klima- og miljøpolitikk som skaper grønne arbeidsplasser og klarer spranget fra fossil- til fornybaralderen – uansett vær.

Miljøpartiet De Grønne har hatt tre svært gode nasjonale meningsmålinger på rad.

Under partiets landsmøte i Bergen 14-15. april viste en måling gjort av InFact en oppslutning på 1,3%. Mindre enn en uke senere (20. april) gjorde De Grønne enda et byks og ble målt til 1,7% av Respons Analyse for Aftenposten. Det er det beste resultatet De Grønne har fått på nasjonalt nivå noensinne. Igår kom nok en god måling fra TV2 som gir MDG en oppslutning på 1,6%. Partiet er nå svært nær å kapre et direktemandat fra Oslo til Stortinget. Skal vi tro de to siste målingene er MDG nå det største partiet utenfor Stortinget, og er i utfordrerposisjon i forhold til stortingsvalget i 2013. I tillegg har De Grønne hatt flere sterke lokale målinger i Bergen, og puster SV i nakken med 2,6% på siste måling av Respons for Bergens Tidende.

Hanna E. Marcussen, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne, tror det gode resultatet kan ha sammenheng med regjeringens klimamelding som ble lagt frem på onsdag i forrige uke.

- Folk har ventet i fire år på en klimamelding, og når den først kommer er den ikke i nærheten av å ta de grepene som er nødvendig for å få ned norske klimagassutslipp. Det er fint at regjeringen dobler satsingen på sykkelveier, men det hjelper lite når pengene først kommer fra 2017 og bevilgningene i utgangspunktet er svært små, sier Marcussen.

Marcussen tror flere og flere velgere ser behovet for et reelt miljøparti på Stortinget som setter klima og miljø først.

Samtidig understreker hun at fremgangen til MDG er en langsiktig trend som har pågått over lengre tid. Hun trekker frem at grønne partier har gått frem i europeiske land som Tyskland, Sverige og Frankrike, kombinert med systematisk og målrettet satsing på synlighet og rekruttering her hjemme.

- MDG er ikke noen døgnflue, men har kommet for å bli, sier Marcussen.

Hvor høy er terskelen?

Hun etterlyser nå at veksten også må gjenspeiles i de nasjonale meningsmålingene ved at MDG får en egen søyle, slik at velgerne kan følge med på partiets utvikling over tid. Per i dag er det kun Aftenposten og TV2 som oppgir MDGs oppslutning på sine bestilte, nasjonale målinger.

På NRK sin siste måling fra 4. mai går det frem at kategorien “Andre” har vokst fra 0,9% til 3% fra april til mai. Det oppgis ikke hvilke partier som utgjør kategorien “Andre”, men i lys av målingene til TNS Gallup og Respons er det sannsynlig at MDG står for den største delen av oppslutningen for andre partier. Marcussen oppfordrer NRK og andre medier til å oppgi en terskel for hvilken oppslutning som må oppnås for å få egen søyle.

- Er det knyttet opp til prosentvis oppslutning eller må man ligge an til å kapre stortingsmandater, spør Marcussen.

- MDG har på flere målinger vært jevnstore eller større enn Rødt – og er på de to siste målingene det største partiet som ikke sitter på Stortinget. Vi oppfordrer derfor NRK og andre medier til å gi MDG en egen søyle på lik linje med Rødt, sier Marcussen.

Hun får støtte fra nettstedet PollofPolls, som skriver på sin hjemmeside:

Så vidt vi kan se, er det bare Aftenposten/Bergens Tidende (Respons) og TV2 (TNS Gallup) som spesifiserer MDG. Vi vil oppfordre alle medier som publiserer målinger til å spesifisere MDG.

Fredsforskeren Johan Galtung har fra både akademisk og journalistisk hold møtt berettiget kritikk for sin utlegning av Sions Vises Protokoller. Som forsker har han tatt i bruk kildehenvisninger som knytter han til en tradisjon det må tas skarp avstand fra. Derfor er kommentaren til historikeren Terje Emberland i Fri Tanke helt på sin plass:  Galtung har satt seg selv ”utenfor enhver akademisk sammenheng ved å bruke en artikkel som denne som kildemateriale”.

Det som gjør denne saken ekstra alvorlig er at Johan Galtung ikke er noen hvem som helst. Som fredsforsker med en betydelig akademisk karriere internasjonalt har han hatt innflytelse på det man tradisjonelt regner som den venstre – liberale tradisjonen i både Europa og USA. At Galtung ikke er den eneste som har latt seg forlede av konspirasjonsteorienes nye vår det siste tiåret gjør ikke saken bedre.

I en tid hvor høyrepopulistiske synspunkter igjen er på frammarsj i Europa i ulike forkledninger, er det mer maktpåliggende en noen gang å avdekke og motarbeide dem med alle demokratiske midler. Et eksempel er de ungarske grønne Lehet Mas a Politika (Politikk kan være annerledes), som er det ungarske partiet som for alvor har våget å konfrontere det antisemittiske høyreradikale partiet Jobbik. De har tatt innover seg det felleseuropeiske grønne valgmanifestet fra 2009:

The Greens will fight to apply the Charter of Fundamental Rights, to include all members of society and defend the rights of vulnerable and minority groups. This implies fighting for equal rights for women, ethnic minorities including the Roma, people with disabilities, lesbian, gay, bisexual, transgender people and religious minorities as well as for social and civil rights. This also means continuing the fight against racism, xenophobia, anti-Semitism and other religious intolerance, sexism, discrimination on grounds of sexual orientation and gender identity and all forms of violent political extremism in the European Union. Human rights are for all, particularly within EU Member States.

I denne triste saken kan det også være relevant å henvise til en av de mest sentrale nåværende grønne politikerne i Europa, nemlig franskmannen Daniel Cohn-Bendit.  Han ble født av en tysk – jødisk far og en fransk – jødisk mor som hadde unnsluppet nazistene. Da han ble en lederfigur i studentopprøret i 1968 ble hans «utenlandskhet» brukt av motstandere av studentbevegelsen, og studentene tok i bruk slagordet «Nous sommes tous des Juifs allemands» – «Vi er alle tyske jøder». Aktualisert på en uhyggelig måte etter presidentvalget i Frankrike nylig med det ekstreme høyres framgang.

At Galtung har satt seg i en posisjon hvor han drar veksler på en idetradisjon som er helt uforenlig med det de grønne partiene i Europa står for er bare å konstatere. Miljøpartiet De Grønne tar derfor sterk  avstand fra Galtungs artikkel i tidsskriftet Humanist, der han viser til Sions vise protokoller, til en nedredigert utgave av en nynazistisk pamflett skrevet av William Pierce, samt til den antisemittiske konspirasjonsteoretikeren Erik Rudstrøm.

For de som ønsker å sette seg inn i hva Sions Vises protokoller står for, kan The Plot: The Secret Story of the Protocols of the Elders of Zion fra 2006 være en grei inngang.  Den siste tegneserieromanen fra Will Eisner. En av flere innovative jødiske tegnere som med sin alternative tegneserie Spirit bidro til superhelt sjangeren i alle dens fasetter. I The Plot møter man virkelighetens superskurker.

Harald Nissen

Nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne

Norge har en unik mulighet til å vise verden at det går an å skape et bedre samfunn, samtidig som vi kutter i klimagassutslippene, mener Miljøpartiet De Grønne. Partiet går inn for å redusere både petroleumsaktiviteten og det materielle forbruket.

Klimameldingen, som ble presentert på onsdag fikk en lunken mottakelse i miljøbevegelsen og har fått mye kritikk for å mangle en plan for hvordan utslippene skal kuttes frem mot 2020. Nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne, Hanna E. Marcussen mener meldingen viser behovet for et grønt parti som kan utgjøre et reelt alternativ til dagens miljøpolitikk.

– Denne meldingen inneholder flere gode tiltak, men kommer sørgelig til kort når den sees i sammenheng med den alvorlige situasjonen verden befinner seg i. – Hvis vi skal klare FNs mål om å begrense oppvarmingen til to grader må land som Norge begynne å kutte sine utslipp umiddelbart og fortsette å redusere utslippene år for år frem mot 2020. Da bør utslippene allerede være opp mot 40 % lavere enn i dag. Dermed holder det ikke at regjeringen leverer en smørbrødliste med gode intensjoner – vi trenger en plan som inneholder tallfestede årlige utslippsmål og en plan for hvordan kuttene skal gjennomføres, uttaler Marcussen

Etterlyser forbruksperspektivet i klimapolitikken

Miljøpartiet De Grønne er svært bekymret for det lave ambisjonsnivået i regjeringens klimapolitikk og har allerede påpekt at målsettingene i meldingen er så lave at de strider mot FNs anbefalinger Hanna E. Marcussen mener den svake klimameldingen viser behovet for å tenke langt mer offensivt i miljøpolitikken.

– Vi trenger en debatt om hvor vi skal sette grensene for norsk petroleumsindustri. Hvis togradersmålet skal nås må mesteparten av verdens kjente reserver av fossil energi bli liggende i bakken. Dette må også gjelde for norsk norsk sokkel – hvem har råd til å la deler av sine oljeressurser ligge hvis ikke vi har det? spør Marcussen, som også etterlyser en debatt om forbruksperspektivet i klimapolitikken:

Klimatrusselen må løses sammen med de andre miljøproblemer, som tap av biologisk mangfold, nedbygging av matjord og ressursmangel. Når vi ser disse utfordringene i sammenheng blir det åpenbart at en sentral del av løsningen er å redusere det materielle forbruket og skape en økonomi der kvalitet blir viktigere enn kvantitet. – Hun påpeker at norsk forbruk ikke bare skaper klimagassutslipp i Norge, men også i land som Kina, som produserer varer til kjøpeglade nordmenn

– Som en velstående petroleumsnasjon har vi uforholdsmessig stor innflytelse i global klimasammenheng. Vi ser på denne situasjonen som en mulighet til å vise verden at det går an å skape et bedre samfunn, samtidig som klimagassutslippene og presset på naturen reduseres kraftig. Vi vet allerede at sammenhengen mellom lykke og forbruksvekst i rike land er brutt for lenge siden. Derfor er det ingen motsetning mellom god livskvalitet og et bærekraftig klima, og ingen motsetning mellom å være et velferdssamfunn og å være et lavutslipssamfunn. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen nøler slik med å starte den nødvendige omleggingen, avslutter Marcussen.

Miljøpartiet De Grønne vil blant annet:

• Redusere utvinningstempoet kraftig på åpnede petroleumsfelter, der dette er teknisk og juridisk mulig.
• Legge et 20 års moratorium (pause) på ny leting og åpning av felt på norsk sokkel
• Jobbe for en gradvis økning av CO2- avgiften opp mot 1000 kroner pr tonn
• Etablere et bærekraftsdepartement som tildeles de administrative verktøyene som er nødvendige for å skape gjennomslag for god miljø og klimapolitikk, også når det oppstår interessemotsetninger.
• Redusere det materielle forbruket. MDG ønsker blant annet at produktivitetsøkningen i økonomien skal tas ut i kortere arbeidstid.
• Jobbe for elektrifisering av veitransport, samt overføring av godstransport fra vei til sjø og bane
• Jobbe for bilfrie byer, flere bilkollektiv og nedgang i bilholdet
• Planlegge for et samfunn med redusert transportbehov, både lokalt og regionalt.
•  Bygge nye høyhastighetsbaner og oppgradere eksisterende jernbanestrekninger i stedet for fortsatt kapasitetsøkning i veinettet og flytrafikken.
• Redusere kjøttforbruket og øke selvforsyning av fór i landbruket
• Overgang til økologisk landbruk med mindre driftsenheter.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener Regjeringens klimamelding strider mot FNs anbefalinger om klimakutt, og er skuffet over at en av de mest forurensende sektorene slipper for billig unna.

- Etter flere runder med utsettelser hadde vi forventet mer. Klimameldingen svikter når det gjelder å virkelig kutte norske utslipp innen 2020, sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne.

Marcussen mener målsettingen i klimaforliket, som meldingen viderefører, er alt for lav.

- Meldingen legger opp til at Norge skal nå sine utslippsmål ved å kutte bare 6% innenlands i forhold til 1990-nivå, om en ser bort i fra skog. Samtidig vet vi at FNs klimapanel har uttalt at rike land må kutte opp til 40% for å begrense den globale oppvarmingen til to grader, sier Marcussen.

Til tross for enkelte gode tiltak, mener Marcussen klimameldingen ikke er i nærheten av å inneholde tiltak som faktisk kutter norske utslipp i vesentlig grad. Hun mener blant annet petroleumssektoren slipper alt for billig unna.

- For å redusere utslipp fra norsk olje og gass i årene fremover er det helt nødvendig å stanse åpning av nye felt, og redusere utvinningstakten på eksistrende felt betraktelig. Økningen i CO2-avgift er et skritt i riktig retning, men det er langt fra tilstrekkelig for å begrense aktiviteten i petroleumssektoren, sier Marcussen.

Hun mener en gradvis utfasing av olje og gass ikke bare handler om å løse klimakrisen, men også om næringspolitikk.

- I dag kveles fastlandsindustrien og satsing på fornybar energi av den ensidige satsingen på petroleumsnæringen, som trekker til seg de klokeste hodene og ingeniørene. Da trenger vi en klimamelding som snur denne utviklingen, ikke som forsterker den, avslutter Marcussen.

I dagens Aftenposten gjør Miljøpartiet De Grønne en historisk god nasjonal måling. MDG får 1,7% (+0,7) og igjen egen søyle. Rødt får til sammenlikning 1,3% (-0,7).

– Dette er en veldig positiv måling som viser at vi fortsetter veksten, sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne.

Partiet opplever for tiden stor pågang av nye medlemmer og frivillige. Forrige helg ble tidenes største landsmøte avholdt i Bergen.

– Dette viser at folk vil ha et reelt grønt alternativ på Stortinget. De er lei av politikere som stadig prioriterer bort miljø.

Marcussen er kritisk til dagens stortingspartiers nøling i klimasaken. Dette vil bli en av MDGs viktigste arbeidsområder i årene fremover.

– Ingen av dagens partier tør å sette grenser for oljeindustrien, Norges største forurenser. For å løse klimaproblemet trenger vi en myk landing av oljeeventyret, og en satsing på fornybare næringer. Det vil vi jobbe for når vi kommer inn på Stortinget neste år, avslutter Marcussen.

Aftenpostens artikkel om meningsmålingen finner du her.

Siden landsmøtet i april 2012 er alle fylkesledere i partiet representert i landsstyret, i tillegg til talspersonene og en representant fra Grønn Ungdom. Kontaktinformasjon for landstyret vil bli oppdatert innen kort tid