Foto: Monica Løvdahl

Miljøpartiet De Grønne vil ikke love seg bort til verken Jens Stoltenberg eller Erna Solberg før valget. – Jeg foretrekker den av de to som gir oss den beste miljødealen, sier Miljøpartiets førstekandidat fra Oslo, Rasmus Hansson til NTB.

Han får støtte fra valgforsker Frank Aarebrot. - Hovedkonkurrentene Venstre og SV er bundet til hver sin mast. Det ville være politisk galskap for De grønne å velge side, sier Aarebrot.

I et tilsvar til Guri Melby, sentralstyremedlem i Venstre, utdyper Hansson behovet for et grønt, blokkuavhengig parti som ikke binder seg til en av de fossile blokkene i norsk politikk. Han skriver:

Miljøpolitikkens hovedfiende er et størknet politisk landskap der partiene prioriterer gamle ideologiske merkelapper og fossile partiblokker foran satsing på et bærekraftig samfunn.

Les hele innlegget her.

Les intervjuet med Hansson og Aarebrot her.

Lurer du på hva Miljøpartiet De Grønnes standpunkt til regjeringsspørsmålet er? Les resolusjonen som ble vedtatt på De Grønnes landsmøte i Oslo 28. april her. («Norge trenger et helgrønt parti»).

Talsperson Harald A. Nissen vil styrke landbruket, Foto: Monica Løvdahl

 - Et grønt parti på Stortinget vil styrke landbrukets stilling i norsk politikk og være en pådriver for omstilling til mer økologisk, dyrevennlig og lokalbasert drift, skriver Harald A. Nissen på kronikkplass i onsdagens utgave av Nationen.

Kronikk på trykk i Nationen, 15.5.2013: 

Det tverrpolitiske ønsket om et «norsk landbruk omlag på dagens nivå» har bremset utviklingen mot nedleggelse og industrialisering, men ikke stanset den. Skiftende Storting fastholder en uverdig mellomløsning: Landbruket skal fortsatt profileres som idyllisk, naturnært og dyrevennlig, men man er ikke villig til å betale for å opprettholde glansbildet.

Matpolitikk handler om trygghet og livskvalitet for mennesker og husdyr. Bonden forvalter livsviktige evigvarende ressurser, skal bære ansvaret for at fem millioner nordmenn spiser seg mette hver dag, og for at husdyrene får et anstendig liv. I en tid der folkeøkning, klimaendring og erosjon varsler store utfordringer for verdens mattilgang, mener De Grønne at bondeyrket fremdeles er det viktigste av alle yrke

Statens tilbud i landbruksoppgjøret er bedre enn i fjor, men ser vi det årlige landbruksoppgjørene i sammenheng er det ingen tvil om at landbrukspolitikken forblir et «kompromiss» for fortsatt seigpining av næringa, hvor bonden må jobbe kronisk overtid på eget bruk eller i tilleggsjobb for å sikre økonomiske betingelser som andre yrkesgrupper. Paradoksalt nok har den viktigste yrkesgruppa i samfunnet endt opp med de dårligste betingelsene. Skal denne trenden endres over tid må landbrukets stilling styrkes i norsk politikk.

I dag er de fleste norske bønder å betrakte som idealister – det er andre ting enn god timelønn som driver dem. Men dette holder ikke i lengden, og konsekvensene viser seg på en rekke områder. Den reelle selvforsyningen i norsk landbruk og matforsyning er synkende, om vi inkluderer den økende importen av kraftfôr. Utmarka gror igjen, og stat og kommuner går ikke av veien for å legge den beste matjorda under asfalt og betong. Småbruk forsvinner i rekordfart, mens de gjenværende vokser på bekostning av fagmiljø, biomangfold og til dels dyrevelferd.

Matrygghet er en menneskerett, og som andre menneskeretter merkes den best der den mangler. I Norge kan vi enn så lenge kjøpe oss mette på verdensmarkedet, men en voksende global middelklasse melder seg nå i konkurransen om maten. Kina kjøper opp afrikansk jord i stor stil for å sikre seg selv, og Norge beslaglegger 2,5 millioner dekar matjord i utlandet for å holde husdyra våre med kraftfôr. Begge deler bidrar til stigende internasjonale matpriser, mens en milliard mennesker lever på sultegrensen i ulike deler av verden. Derfor handler norsk selvforsyning vel så mye om internasjonal solidaritet som egen mattrygghet.

MDG er det eneste partiet som ønsker full omlegging til et reelt selvforsynt og økologisk landbruk over hele landet. Vi tør også snakke åpent om at bærekraftig landbruk krever helt nye virkemidler. Vi mener for det første at matvanene våre må endres. Ved å redusere kjøttforbruket feks til samme nivå som i 1980 (vi var ikke akkurat vegetarianerer den gangen heller!) kan kostholdet bli langt mindre miljøbelastende og landbruket mer selvforsynt. For det andre ønsker vi å videreutvikle vårt konkurransefortrinn på hjemmemarkedet knyttet til naturlig, lokalprodusert kvalitetsmat. Å gå i retning EUs industrialiserte drift er et blindspor i alle henseender. Det er verken lønnsomt eller verdig å forsøke å konkurrere med en driftsform der tusenvis av kyr og hundretusener av dekar er samlet i fabrikkliknende enheter.

Men ingen av disse målene kommer av seg selv. Vi trenger fremdeles et offensivt regime for direkte tilskudd, men det er grenser for hvor stor del av bondens inntekt som bør være subsidier. Denne andelen er nå høyere enn noen gang – selv om jordbruksstøtten sin andel av statsbudsjettet har gått nedover. Selv om Norge har råd til å øke subsidiene, vil en slik utvikling være uheldig for bonden sin status som selvstendig næringsdrivende, og svekke intensivet til produktivitet innen de rammene vi setter av hensyn til helse-, miljø- og dyrevern. Slik sett slutter vi oss til høyresidens ønske om i større grad å la bøndene få inntekten sin fra det de produserer og selger, men der slutter enigheten. Å satse videre på importert fôr, maskinell effektivisering og sentralisering er et alvorlig feilspor.

Vi ser ikke noe alternativ til en sterk allianse mellom landbruksnæringa og de bevisste forbrukerne, der betydelig økte priser både i butikken og ut til bonden blir en bærebjelke. Merverdiavgiften kan brukes offensivt til å kompensere de sosiale sidene ved økte matpriser, ved å senkes eller fjernes helt på miljøvennlige basismatvarer. Vi innser at det vil koste noe å gi norske forbrukere anstendig mat og norske bønder anstendige levekår. Men dette tåler vi: Myten om at nordmenn betaler uforholdsmessig høye priser i matbutikkene er dessverre godt etablert i norsk opinion, men statistikken sier noe annet. Vi bruker nå omlag 10% av inntekten på mat, sammenliknet med førti prosent i 1955. Slik sett er norske dagligvarer blant de billigste i verden.

Det er ikke like lett å sette en prislapp på verdien av en trygg og bærekraftig matforsyning, bosetting i distriktene, glade kyr og et levende kulturlandskap, men for oss er dette et verdispørsmål som bare kan ha ett svar. Norsk landbruk er verdt å betale for! Et sterkt grønt parti vil bryte med det fastlåste sporet der de årlige jordbruksforhandlingene bringer mer fortvilelse enn optimisme for alle som er opptatt av trygghet for vårt daglige brød.

Harald A. Nissen, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, epost harald.nissen@oslobystyre.no

Hanna E. Marcussen, Foto: Monica Løvdahl

 Tirsdag går talskvinne Hanna E. Marcussen på talerstolen på Statoils generalforsamling med et tydelig budskap til Helge Lund og Jens Stoltenberg.

- Fremtidige generasjoner vil aldri tilgi oss, hvis vi fortsetter å investere i tjæresand og oljeboring i Arktis. Disse investeringene kan bare lønne seg hvis vi mislykkes i å redde klimaet. Hvis Statoil skal bli en del av løsningen må hele driften legges om mener Marcussen, som også er partiets 1.stortingskandidat i oljefylket Rogaland.

Fra talerstolen i Stavanger håper hun å overbevise flest mulig av aksjonærene om å stemme for et forslag fra WWF og Greenpeace om å trekke Statoil ut av tjæresandutvinning, og et forslag fra Greenpeace om å si nei til oljeboring i isfylte farvann. Marcussen mener Statoil står ovenfor et veivalg mellom fossil og fornybar energi og oppfordrer regjeringen til å ta styring over selskapet for å gjøre bedriften til en spydspiss i kampen mot klimaendringer.

- Det er en underlig form for strutsepolitikk når regjeringen vil overlate et avgjørende politisk veivalg til ledelsen i et oljeselskap. Statoil er Norges viktigste energipolitiske verktøy, sier Marcussen.

Hun peker på at Statoil besitter kompetanse og teknologi som kan bli et verdifullt bidrag i kampen mot klimaendringene og trekker frem selskapet spisskompetanse på boreteknologi og installasjoner til havs som nøkler til nye fornybare markeder innenfor næringer som jordvarme og havvind.

- Å bruke kompetansen som finnes i denne bedriften på å utvinne tjæresand er å kaste perler for svin, sier Marcussen. Hvis vi utvinner og bruker denne ressursen blir det ingen bærekraftig framtid for dagens unge mennesker. Hvis vi endrer strategi kan Statoil bli en del av løsningen på klimakrisen.

Hun mener Norge i er ferd med å havne i bakleksa som energinasjon.

- Store land som Tyskland satser nå massivt på å gjøre seg uavhengig av både atomkraft og fossile brensler. Det er på tide at vi også tar inn over oss at oljealderen er over og heller velger å satse på en fornybar fremtid, avslutter Marcussen.

Med seg på Statoils generalforsamling har hun tidligere stortingsrepresentant Bente Bakke, som i 2011 forlot Høyre til fordel for Miljøpartiet De Grønne i 2011 og fra Frankrike har hun støtte fra Eva Joly som tidligere denne våren ba Norge om å skru igjen oljekranene.

Kontakt: Hanna E. Marcussen, tlf: 905 71 847, hanna.marcussen@mdg.no

Tidligere WWF-leder Rasmus Hansson ligger an til å bli Miljøpartiet De Grønnes første Stortingsrepresentant i følge en ny måling fra InFact. Målingen gir partiet 4% i Oslo. Det er andre målingen på kort tid som viser at De Grønne er på Stortinget.

– Vi er glade for at stadig flere vurderer oss som et seriøst alternativ med solid politikk på alle områder. At vi skal inn på Stortinget ikke lenger enn utopi, men en realitet. Vi vil starte jobben med å bygge det bærekraftige Norge nå, sier 1. kandidat i Oslo, Rasmus Hansson.

Nasjonalt gir InFact målingen partiet 1,9%. Men blant de yngste velgerne får De Grønne 4% også på nasjonalt nivå.

– Det er ikke overraskende at vi gjør det stadig bedre blant unge velgere. Det trengs et friskt, blokkuavhengig, grønt parti som kan ta Norge ut av oljeavhengigheten og inn i fornybarsamfunnet, sier Hansson.

De Grønne på Stortinget i dagens VG.

De Grønne etablerte seg som et nasjonalt parti ved sist lokalvalg og er representert i alle de største byene i Norge. I høstens valg satser partiet på å komme inn Stortinget. Størst er sjansen for et direktemandat fra hovedstaden.

I dag ble det også klart at 6% av norske journalister vil stemme på De Grønne.

Ingressbilde: Rasmus Hansson. Foto: Monica Løvdahl

I følge den årlige medieundersøkelsen som ble presentert på Nordiske Mediedager i dag vil 6% av journalistene stemme på Miljøpartiet De Grønne. Hadde norske journalister avgjort ville dette gitt De Grønne 11 mandater på Stortinget. Det betyr at De Grønne er større enn Rødt, Senterpartiet, KRF og FRP blant denne yrkesgruppen.

Undersøkelsen ble presentert av valgforsker Frank Aarebrot, som påpeker at han aldri før har sett et partis oppslutning eksplodere blant journalister på denne måten.

– Vi merker at mediene har blitt mer positive til oss, sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne for De Grønne.  – Det er lettere for oss å få gjennomslag i mediene og journalister er mer positive ved henvendelser. Årsaken kan være at vi er i ferd med å miste stempelet som et «ettsaksparti», og at journalister ser oss som et seriøst parti med en reell mulighet til å komme inn på Stortinget til høsten, sier Marcussen.

På vippen blant journalister og redaktører

Også blant redaktørene kan De Grønne vise til fremgang. Her får partiet 3%, og kaprer med dette direktemandat fra Oslo. Stadig flere meningsmålinger, blant annet Respons’ meningsmåling fra mars, viser at De Grønne kan ligge an til å kapre et stortingsmandat fra hovedstaden.

Hadde journalister og redaktører fått bestemme ville De Grønne ha hatt stor innflytelse etter høstens valg. Hos begge yrkesgrupper havner nemlig De Grønne på vippen mellom blokkene.

Størst i Sverige

Ifølge en undersøkelse fra 2012 utført av Göteborg Universitet, foretrekker 41% av de svenske journalistene Miljöpartiet De Gröna – noe som gjør dem til det mest populære partiet blant denne yrkesgruppen.

- Vi lar oss inspirere av suksessen til vårt søsterparti. Dette viser at vi har et enormt vekstpotensial. At vi nå vokser så fort også blant norske journalister, viser at stadig fler yrkesgrupper har fått øyene opp for oss, sier Marcussen.

En meningsmåling utført av InFact i april viser at 4,1 % av befolkningen vurderer å stemme De Grønne.

Tidligere Høyrepolitiker Svein Hammer er 3. kandidat på De Grønnes stortingsliste i Sør Trøndelag. Foto Monica Løvdahl

En rekke tidligere høyrepolitikere har funnet veien til De Grønne i løpet av de siste årene. I forbindelse med Høyres landsmøte har flere av dem tatt et offentlig oppgjør med sitt gamle parti og deres knefall for fossilindustriens råkjør mot klima og miljø. 

- Partiet er på et spor som ikke er bærekraftig, verken miljømessig, sosialt eller økonomisk, skriver Bente Bakke og Svein Hammer i et leserinnlegg som kan leses i dagens utgave av Aftenposten.

Bakke er tidligere stortingsrepresentant og miljøpolitisk talskvinne for partiet, mens Hammer har bakgrunn som lokalpolitiker i Nordland. I forrige uke gikk de to sammen med Akershus MDG – leder Nikki Schei om et utspill der de forklarte hvorfor de har valgt å skifte parti.

– Høyre legger opp til en politikk som vil bidra til en ytterligere ensretting av norsk næringsliv, noe som svekker konkurranseevnen, mangfoldet og innovasjonsevnen. Hvis Høyre i stedet tør å sette bremser på oljeindustrien, vil dette bedre konkurranseevnen for eksportnæringene og frigjøre både økonomiske og menneskelige ressurser som trengs for å skape et mangfoldig og fremtidsrettet næringsliv i Norge, uttalte de tre tidligere Høyre – politikerne i en pressemelding i forrige uke.

Les mer i Dagens Næringsliv, eller bloggen til Nikki Schei

Foto: Monica Løvdahl

– Norge trenger et parti som bryr seg om mennesker, ikke bare grådigheten til de multinasjonale selskapene, sa Eva Joly i sin tale til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte i Oslo.

– Oljefondet har investert 7,7 milliarder i selskapene som vil bygge verdens nest største dam, Belo Monte i Brasil. Belo Monte vil dekke 400 km2, ta knekken på de 24 indianerfolkene som fremdeles bor der, tvinge 40.000 mennesker til å flytte, og er en økologisk katastrofe som vil ødelegge store deler av Amazonia. Er det slik vi vil ha det? Vil vi stoppe avskogningen – eller vil vi ha utbytte fra selskaper som Vale, som er blitt kåret til verdens verste? sa Joly i talen.

Joly koblet inkonsistensen mellom Norges regnskogsatsning på den ene siden og Oljefondet og Norsk Hydros investeringer i Brasil på den andre, til nødvendigheten for et grønt parti i Norge.

– Det er for å unngå situasjoner som dette at vi trenger dere – De Grønne. Et parti som virkelig interesserer seg for urbefolkningen, klimaendringene og fremtiden. Som bryr seg om mennesker, ikke bare grådigheten til de multinasjonale selskapene, sa Joly.

Joly snakket også om hvordan de tradisjonelle blokkene med sin ensidige vekstpolitikk viser nødvendigheten av en ny, grønn akse i norsk og europeisk politikk.

Foto: Caroline Hargreaves

– Høyresiden og sosialistene har samme problem. De fører en politikk fra det forrige århundret. Vår levestandard har vært basert på en utnytting av andre deler av verden. Hvis vi ikke skal få en fascistisk fremtid er De Grønne den eneste muligheten. Vi må se sammenhengen mellom Norge og Brasil. Vi må lage en modell som er gyldig over hele verden. Derfor er kampen mot skatteparadisene, som jeg har ført i femten år, viktigere enn noen gang, sa Joly.

Eva Joly er EU-parlamentariker for valgforbundet Europe Écologie, og tidligere presidentkandadat for De Grønnes franske søsterparti, Europe Écologie–Les Verts. Hun ble verdenskjent som korrupsjonsjeger med Elf Aquitaine-saken på 90-tallet, og har skrevet en rekke bøker.

Miljøpartiet De Grønnes landsmøte i Oslo 26.-28.04. er det største landsmøtet i partiets historie, med rundt 120 delegater og 30 observatører. I tillegg til Eva Joly, har blant andre Oslos ordfører Fabian Stang og en nær samlet norsk miljøbevegelse holdt taler under landsmøtet.

Se video av Eva Jolys tale.

Se fullt program.

Rasmus, Eva Joly, Hanna & Harald utenfor MDG-landsmøtet 2013.
Foto: Monica Løvdahl

Foto: Monica Løvdahl

Nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne, Hanna E. Marcussen, gikk i sin landsmøtetale fredag ut mot oljenæringen og de etablerte politiske partiene – som ikke tør å diskutere den helt nødvendige utfasingen av oljen.

- Vi baserer oss i dag på at vi bruker opp ressursene våre barn skal leve av. Bruken av fossilt brensel gjør at våre etterkommere må leve med klimaendringer vi ikke aner konsekvensene av. Alle vet ar det ikke riktig å stjele fra barn. Jeg tror svært få mennesker ønsker å gjøre det. Likevel finner dagens stortingspartier hele tiden andre saker de mener det er viktigere å krangle om. Det virker som de ikke har fått med seg innholdet i rapportene fra FNs klimapanel. De lukker øynene for at isbreene smelter stadig raskere, og at verden nå er herjet av mer tørke, mer flom og flere orkaner enn den var for bare noen få tiår siden, sa Marcussen i talen.

De Grønne inviterte denne uken SV, Venstre, Krf og Senterpartiet til en bred klimaopposisjon. Marcussen fokuserte i talen på de unike mulighetene Norge har for å gå i spissen for en ansvarlig, global klimapolitikk:

- Norge har verdens beste forutsetninger til å bidra til å løse klima- og ressurskrisene. Vi bor i et av verdens aller rikeste, tryggeste og mest vellykkete land. Vi har både de menneskelige og økonomiske ressursene til å starte den storstilte omstillingen til fornybarsamfunnet.

Marcussen pekte også på det stadig flere økonomer har sett, nemlig at overopphetingen i oljeøkonomien fører til store problemer for andre næringer.

- Oljeindustrien er i ferd med å kvele fastlands-Norge. Den suger til seg all innovasjon, arbeidskraft og investeringer. Det bærekraftige næringslivet som finnes i dag, som vind- og solkraft, har store problemer. De grønne arbeidsplassene vi trenger å skape for fremtiden, arbeidsplassene som dagens unge skal leve av, får ikke rom til å vokse frem. Det er jo vanvittig at vi som nasjon legger alle eggene våre i én kurv. Spesielt når det er en kurv vi vet at bunnen er i ferd med å falle ut av, sa Marcussen.

De Grønnes landsmøte fortsetter lørdag og søndag. Lørdag taler Eva Joly til landsmøtet, som også gjestes av blant andre Oslos ordfører Fabian Stang og en nærmest samlet miljøbevegelse.

Du kan se landsmøtet live her.

Alt om landsmøtet her.

Rasmus Hansson er ikke redd for å felle en regjering som åpner for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Foto: Monica Løvdahl

 - Vi er ikke redde for å felle en regjering som går inn for å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet sier Rasmus Hansson, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne.

Han lover gjøre kampen for en fornybar fremtid til en hovedprioritet for De Grønne på Stortinget.

Oljetilhengerne var i klart på flertall på Arbeiderpartiets landsmøte på søndag. Av de 298 stemmeberettigede stemte 104 mot og 194 for konsekvensutredning, skriver NRK.

Hvis vi er i posisjon til å påvirke vil vi ikke nøle med å felle en regjering for å sikre oljefri fremtid for Lofoten, Vesterålen og Senja – med De Grønne på vippen i Stortinget vil oljepolitikk kunne avgjøre, sier Rasmus Hansson.

Han mener Arbeiderpartiets vedtak illustrerer behovet for et grønt gjennombrudd i norsk politikk.

- Jeg har stor respekt for det mindretallet i Arbeiderpartiet som har kjempet mot dette vedtaket, men når landets største parti har blitt en lydig døråpner for oljeindustrien illustrerer dette behovet for å endre miljødebatten i Norge. Vi vil bruke Stortingets talerstol til å vise at en annen miljøpolitikk er både mulig og nødvendig, sier Hansson.

Han mener Norge har en unik mulighet til å ta steget ut av fossilalderen.

- For hvert nye felt som som åpnes utsetter vi de fornybare alternativene som våre barn og barnebarn skal leve av i fremtiden. I dag er Norge en ressurssterk teknologinasjon, med et unikt økonomisk handlingsrom. La oss bruke dette handlingsrommet på å investere i miljøteknologi, trygg velferd og fremtidsrettede grønne arbeidsplasser, avslutter Hansson. 

Kontakt: Rasmus Hansson: 90686313, rjmhansson@gmail.com

1. Styrk Finnøy, 1992, Giske
2. Silje-Marie Nord Alnes, 1992, Rauma
3. Øyvind Grimstad Gryt, 1979, Ålesund
4. Geir Nielsen, 1970, Aure
5. Siri Mittet, 1973, Oslo
6. Pål Gammelsæter, 1984, Molde
7. Terje Leiv Lade, 1951, Ålesund
8. Helge Standal, 1953, Ålesund
9. Fredrik Helland Aaro, 1991, Molde
10. Hans Olav Myskja, 1989, Volda
11. Jon Peder Vestad, 1963, Volda