Fra Sydnes og Nøstet Velforening

Tilgang til grøntområder er viktig for både trivsel og helse, og gir plass til dyreliv også midt i byen. Derfor er det svært betenkelig at stadig flere grøntområder blir bygget ned, sist eksemplifisert ved bystyrets ja til boligbygging i Jektevikens største grønne lunge, skriver bystyrerepresentant Sondre Båtstrand.

Beboerne i området mistet for ikke lenge siden grøntarealet ved Johanneskirken til en midlertidig skole, og nå skal enda et grøntområde bort. Både studentboliger, skoler og barnehager er viktig, men det er frustrerende at gode formål blir satt opp mot hverandre. Det trenger ikke å være en motsetning mellom boliger eller barnehager og grøntområder. Jeg vil snarere hevde at mennesker trenger grøntområder, og at tilgang til grøntområder er viktig for livskvaliteten.

Da forslaget om å bygge ned den grønne lungen i Jekteviksbakken ble behandlet i bystyret, protesterte De Grønne mot planene sammen med SV, Sp og Rødt. Alle de andre partiene ville ofre grøntområdet for boliger, og flere beskyldte oss motstandere for å motarbeide boligbygging.

De Grønne er selvsagt ikke imot boligbygging: Vi er imot å bygge boliger på feil sted, og for oss er et grøntområde feil sted å plassere boliger når det er altfor mange gråarealer i sentrum. I tillegg til å stemme imot prosjektet i Jekteviksbakken, fremmet jeg i bystyret følgende merknad: «Bystyret er bekymret for nedbyggingen av grøntområder, og ber byrådet utarbeide en oversikt over tilgjengelige gråarealer for fremtidige utbygginger».

Dessverre ville ikke flertallet støtte merknaden. Det går mot nye kamper om byens grønne lunger, men De Grønne har på ingen måte tenkt å gi opp. Vi vil heller ofre parkeringsplasser og arealer beslaglagt av biler enn å ødelegge grøntområder. Vi er jo et grønt parti!

BT: Ja til omstridt blokkk i Jekteviken

Foto: Alasdair McLellan -  CC BY- SA 3.0

Nå som byrådets begrunnelse for å avvise datokjøring har mistet all troverdighet, håper vi at byrådet kan vise handlekraft neste gang luften blir farlig, skriver fylkestingsrepresentant Tom Sverre Tomren og bystyrerepresentant Sondre Båtstrand i BA.

Selv på dager der luftmåleren på Danmarksplass har lyst rødt og hele Bergen er dekket av giftig luft, har byrådet unnlatt å innføre datokjøring og flere busser. Begrunnelsen har vært at det kun er gamle dieselbusser tilgjengelig, men nå ser den begrunnelsen ut til å slå sprekker.
BA har avdekket at Tide har 31 gassbusser stående parkert på Haukås. På bussene står det «Gassbuss. For bedre byluft», og gassbusser er klart bedre enn dieselbusser for luft og klima. Derfor er det gledelig at byrådsleder Monica Mæland sier til BA at hun «håper at disse miljøvennlige gassbussene kan bli tatt i bruk på dager med dårlig luft i Bergen».
En logisk følge av byrådslederens uttalelse vil være at datokjøring igjen blir iverksatt ved fare for helseskadelig luftkvalitet. Nå som det har vist seg at det er busser med lavere utslipp tilgjengelig, ber De Grønne om en ny vurdering av grunnlaget for å avvise datokjøring. Vi mener de nye opplysningene bør få konsekvenser til det beste for luften og bergensernes helse.

Partiet Venstre er derimot negativt innstilt, og mener at de miljøvennlige gassbussene aldri bør bli brukt igjen. Venstre vil heller bygge ut trolleybussnettet, og det er flott om de får med seg
sine samarbeidspartnere i fylket, Høyre og FrP, på det, men enn så lenge har vi ikke mulighet til å sette inn masse trolleybusser på kort varsel. Som krisetiltak er altså ikke trolleybusser aktuelle, men det er derimot de 31 gassbussene som står parkert hos Tide, og disse bussene må på veiene på når det er dårlig luftkvalitet i Bergen. Det finnes astmatikere, barnehagebarn og eldre som ikke kan gå ut på dager med dårlig luft. Gassbussene er ikke optimale, men ved kriser trengs krisetiltak.
Miljøpartiet De Grønne ønsker oss busser på fornybare drivstoffer, og hilser velkommen utbygging av trolleybussnettet. Det står dog ikke i motsetning til å bruke gassbussene som står parkert på Haukås. Nå som byrådets begrunnelse for å avvise datokjøring har mistet all troverdighet, håper vi at byrådet kan vise handlekraft neste gang luften blir farlig – men aller helst skulle vi sett at kommune og fylke forebygget luftkriser ved å gi oss et skikkelig kollektiv- og sykkeltilbud mens bilismen ble begrenset.

Lars Thore Fadnes (leder), Sarah Natalie Endresen (nestleder), Florian Geyer (sekretær), Gunvar Mikkelsen (kasserer), Grethe Belinda Solberg Barton (styremedlem), Gunhild Hofstad (styremedlem), Petter L. Espeland (styremedlem), Knut Riisøen Gridseth (styremedlem), Øystein Bønes (styremedlem), Klementine Ketema Gemechu (1. vara), Diane Alexandra Berbain (2. vara), Mari K. Berg (3. vara).

For året 2013 har vi mål om å skrive grønn historie ved å komme inn på Stortinget med mandat fra både i Hordaland og helst også flere av de andre store fylkene. Dette vil kreve en stor arbeidsinnsats ikke minst fra grasrota i partiet, i tillegg til at vi lykkes godt i valgkampen og får en grønn vind i seilene, avslutter Fadnes.

Linux-maskoten Tux.

München har spart 80 millioner kroner på en overgang til fri programvare, men byrådet vil ikke ta initiativ til å finne ut hvor mye Bergen kan spare. – For passivt, mener De Grønne.

I Komite for finans har Sondre Båtstrand (Miljøpartiet De Grønne) bedt byråd Liv Røssland om en utredning av hvor mye Bergen kan spare på å følge i Münchens fotspor og fase ut Microsoft og Word til fordel for Linux og OpenOffice. Byråden svarte ikke direkte på spørsmålet om en egen utredning, men viste til at Bergen kommune i 2013 er inne i siste
året for gjeldende avtale for kontorstøtteplattform basert på Microsoft-produkter.
- Dersom det er konkurransedyktige leverandører som tilbyr kravstilt programvare som baserer seg på fri programvare vil dette vurderes i følge kriteriene på samme måte som eventuelle tilbud som baserer seg på andre forretningsmodeller, skriver Liv Røssland i svaret til De Grønne.
- Det er positivt at byrådet vil vurdere fri programvare, men jeg skulle ønske det var en mer aktiv holdning til saken. Når München har investert to millioner kroner og spart over åtti millioner kroner, burde Bergen også se mulighetene, sier Sondre Båtstrand.
Siden 2005 har myndighetene i München faset ut Microsoft til fordel for det frie operativsystemet Linux. Over 11 000 datamaskiner kjører nå på Linux, og over 15 000 pc-er har gratisprogramvaren OpenOffice fremfor Microsoft Office. Ifølge en fersk rapport fra bystyret i München, har byen spart nærmere 80 millioner kroner på overgangen fra Windows og Microsoft Office til Linux og OpenOffice. Byen brukte rundt to millioner kroner på innføring av de nye systemene. Spørsmålet fra De Grønnes medlem av finanskomiteen lød således: – Vil byråden ta initiativ til en utredning av potensialet for innsparinger ved overgang til fri (åpen og gratis) programvare i kommunal sektor?

Denne uken er to komitémøter avlyst i bystyret. Det gjelder Oppvekstkomiteen, som har ansvar for kommunens skolepolitikk og barnehagepolitikk, og Komite for kultur, idrett og næring, som har ansvar for kulturpolitikken, idrettspolitikken, overordnet næringsutvikling og frivillighetsfeltet i kommunen. I Reglement for bystyrekomiteene heter det at komiteene er saksforberedende og innstillende organ for bystyret. De skal blant annet behandle saker fra byrådet og bystyrets organ med innstilling til bystyret, saker som
omhandler egne aktiviteter, og kan vedta at byrådet skal fremme sak om et konkret emne.
Oppvekst er et stort felt. Likevel er sakskartet til den ansvarlige komiteen ofte tynt, og møtet er nå avlyst for sjette gang siden 2004. Komite for kultur, idrett og næring har vært avlyst en gang i fjor, og har som oftest også et veldig tynt sakskart.
Hvordan er det mulig? Mye skjer altså i lukkede rom. Kommuneloven sier nesten ingenting om hvordan arbeidsfordelingen skal være mellom bystyret og byrådet. Parlamentarisme fremstår som et unntak som kan prøves med få begrensninger. Det betyr at hver kommune bestemmer det selv, altså bystyret bestemmer selv hvor mye blir delegert til byrådet, noe som igjen betyr at et flertall i bystyret med 34 stemmer mot 33 kan delegere det aller meste til byrådet uten at kommuneloven blir brutt.
Via det parlamentariske systemet har byrådet snekret seg sitt eget styringssystem og delegasjon av fullmakter med simpelt flertall. Vi har altså fått en form for parlamentarisme i Bergen uten grunnlov. Byrådets fullmakter er forresten veldig diffuse. I § 14 Tolkning av fullmakter står det at «Byrådet som politisk organ har kompetanse til å tolke sine egne fullmakter»: Det minner om bukken som passer
havresekken.
At komiteer har få saker å behandle og at møter blir avlyst vekker bekymring. Selv om opposisjonen med sitt mindretall ikke har muligheten til å avgjøre en sak er komiteene som politisk arena et bærende element i lokaldemokratiet, som politisk verksted. Det er derfor viktig at sakene diskuteres i komiteene.

Diane Berbain, 3. vara i bystyret for Miljøpartiet De Grønne i Bergen
Sondre Båtstrand, bystyrepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Diane Berbain og Sondre Båtstrand. Foto: Arne Halvorsen (CC BY-SA 3.0)

I lederartikkelen 25. januar uttrykker BA misnøye med et par av de siste utspillene fra Miljøpartiet De Grønnes bystyregruppe. BA er i sin fulle rett til å ha meninger om våre utspill, og vi setter pris på engasjementet, samtidig som vi må få anledning til å svare, skriver Diane Berbain og Sondre Båtstrand i en replikk som sto på trykk i BA 29. januar 2013.

Først til giftlokket og anmeldelsen av byrådet for brudd på forurensningsloven. Årsgjennomsnittet for NO2 ble overskredet i 2012, for grensen er 40mg/m3 luft, mens tallene for 2012 viser 42mg/m3. Det betyr at bergenserne er utsatt for kriminelt dårlig luft, uten at byrådet foretar seg nødvendige grep for å hindre helseskader. I bystyret har De Grønne gang på gang foreslått tiltak for friskere luft, men hvert eneste ett av dem har blitt nedstemt av byrådspartiene. I november 2011 fremmet vi en hel pakke med krisetiltak, og om vi hadde fått gjennomslag for pakken, er det gode muligheter for at luftkvaliteten ville holdt seg innenfor lovlig nivå i 2012. Når det så ikke skjer, mener vi det er på sin plass med rettslige skritt. Vi kan ikke akseptere at bergenserne blir utsatt for helsefare på grunn av at byrådet heller verner biler enn mennesker og miljø.

Den andre saken BA er misfornøyd med, er forslaget om å få tilbake rovdyr på Vestlandet. Da bystyret behandlet forvaltningsplanen for hjort, foreslo De Grønne å åpne for gauper i Bergen for å tynne ut den altfor store hjortebestanden. Mangelen på rovdyr representerer et økologisk problem, og det er faglig enighet om at rovdyr vil ta ut svake og små dyr, til beste for hjortebestanden. Således er det ingen grunn til å trekke på smilebåndet av forslaget, for gauper hører hjemme i faunaen vår. De Grønne tenker derfor å ta saken videre til fylkestinget.

Vi setter pris på at våre utspill skaper debatt og engasjement, og BA er velkommen til å ha meninger om De Grønnes rolle i politikken. «Partiet burde brukt sin posisjon til å være en vaktbikkje for miljøet og utfordre posisjonen politisk med reelle, gjennomførbare og virkningsfulle forslag», skriver BA i lederartikkelen. Vi tar rollen som vaktbikkje på alvor, og de som følger bystyret og fylkestinget, vet at vi foreslår massevis av reelle, gjennomførbare og virkningsfulle forslag. At noen forslag og utspill er mer spektakulære enn andre, endrer ikke på det. BA må gjerne gi mer spalteplass til våre mer trauste forslag.

Sunt og grønt vil MDG ha mer av.

Bystyret avviste De Grønnes private forslag om innføring av kjøttfri mandag i Bergen, men debatten endte med et vedtak som sier at kommunen skal sikre valgfrihet mellom kjøtt/fisk og vegetar i kantinene. – Et skritt i riktig retning, sier Sondre Båtstrand.

Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag har sendt brev til landets lokalpolitikere og bedt dem innføre kjøttfri mandag i sin kommune. De Grønnes bystyremedlem Sondre Båtstrand foreslo derfor at Bergen skulle tilslutte seg den internasjonale kampanjen Meatfree Monday, at institusjoner og kantiner kun skulle servere vegetarmat på mandager, og at bystyret selv skulle gå foran som et godt eksempel og kutte kjøttmaten. På tross av mange gode argumenter for redusert kjøttspising, syntes bystyret det grønne forslaget ble for radikalt.

Det opprinnelige forslaget ble altså nedstemt, men det ble noe gjennomslag. Ap, V og BY fremmet nemlig forslag om at bystyret ber byrådet legge til rette for valgmuligheter mellom kjøtt/fisk og vegetarmat i kommunens kantiner, og dette ble det faktisk flertall for. Om ikke det ble tilslutning til kjøttfri mandag, ble det i hvert fall et skritt i riktig retning: De Grønne viser vei, så får de andre partiene komme etter.

Omtale: Vegetarmat i Bergen kommune (Framtiden i våre hender) og Vegetarseier også i Bergen (NOAH)