Nok mat – nå og i framtida
Folkeøkning og klimaendringer vil gi store utfordringer når det gjelder verdens mattilgang. Grønn politikk må både redusere disse truslene og legge til rette for å takle dem om de blir virkelighet. Konvensjonelt landbruk med kunstgjødsel er best når målet er kortsiktig høy avling per dekar. Tar vi hensyn til varig fruktbarhet i jorda, tilgangen på nok og rent vann, dyrevern, biomangfold samt lokal kontroll med ressurser og kunnskap, kommer økolandbruket langt bedre ut. Det er vist at Norge med økologisk landbruk kan fø egen befolkning med god margin. Vi er i framtida helt avhengige av å få til resirkulering av næringsstoffene, også fra menneskekloakk. I tillegg må vi endre kostholdet i retning av mindre kraftforkrevende kjøtt og mer lokalprodusert, økologisk mat.
Landbruket må fremme verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv. Avrenning og andre miljøproblemer fra jordbruket må reduseres.
Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. I 1969 hadde Norge 280.000 tonn matkorn på lager og 500.000 tonn kraftfôr. I dag er de eneste reservene det kornet som er på lager hos møllene og kornhandlerne. Da beredskapslagrene ble lagt ned, var tankegangen at dette er gammeldags. MDG mener det er viktig for et land å ha beredskapslager for mat.
Vi i Norge har en tendens til å tenke at vi er så rike at vi alltids kan komme ut av en krise ved å kjøpe korn på verdensmarkedet. Men når det blir knapphet, for eksempel ved store naturkatastrofer, vil alle prioritere å brødfø sitt eget folk. MDG mener vi driver med risikosport når vi ikke har kornlagre. Vi kan ikke spise penger. Det er også viktig for solidaritet med de landene i verden som ikke sitter på de samme store økonomiske resursene som Norge. Hvis vi har egne kornlagre, er vi ikke er med på å drive kornprisene opp i krisetider. Akershus fylke har et stort nasjonalt ansvar når det gjelder disse problemstillingene, fordi noen av de største og beste kornarealene i Norge ligger i vårt fylke.
Landbruket er avhengig av tollvern og betydelige offentlige tilskudd. Tilskuddsordningene bør forenkles, og rettes inn mot økologisk dyrkning og å opprettholde jordbruk over hele landet. Mattrygghet er en menneskerett, og Miljøpartiet De Grønne støtter derfor opp om det offentlige ansvaret for matproduksjonen. Om nødvendig er det like naturlig med offentlig lønn til bønder som til leger og lærere.
Areal og jordvern
Akershus har noe av landets beste jord- og skogbruksområder – ressurser av nasjonal og global betydning. I dag er denne matjorda under sterkt press, særlig fra vei- og tettstedsutbygging. I tillegg til klima og vann er jordressursen den viktigste og mest grunnleggende produksjonsfaktoren i landbruket. Jordsmonnet er en knapp og ikke-fornybar ressurs og bare 3 prosent av det totale landarealet i Norge er dyrket. Kampen om matjorda handler om de grunnleggende forutsetningene for den menneskelige
eksistens, og er derfor en av de viktigste utfordringene vi har!
Fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet må derfor styrkes. Fylkeskommunens planprosesser må få sterkere legitimitet ved at det blir skapt en samordningsarena for kommuner og andre aktører. Disse må gi føringer for en samordnet planlegging av arealbruk, transport, energibruk og klimautslipp. Fylkeskommunen må aktivt ta initiativ til å sikre dyrket og dyrkbar jord.
For landet som helhet legges det hvert år ut om lag 20 000 dekar dyrket og dyrkbar jord til utbygging. Mye av nedbyggingen foregår i de deler av landet hvor jordas produksjonsmulighet er størst og på sikt kan dette få alvorlige følger for landets evne til å produsere mat. Akershus fylke er nettopp et slikt område, og konsekvensene av dårlig jordvern er spesielt store i vårt fylke.
Det er et stort paradoks at mens vi verner strandsonen og skog for å sikre biologisk mangfold og friluftsliv, mangler vi tilsvarende muligheter for å verne matjorda, selve livsgrunnlaget for oss mennesker.
Derfor går Akershus MDG inn for at det innføres en lovhjemmel som gir like sterkt vern for matjorda som for andre verneformål. Et slikt vern vil gi en sterkere sikring enn det jordbruksarealene i dag har etter jordloven. Dette vil gi muligheter for varig sikring av arealer med viktige jordressurser i områder med stort press på arealene.
Et dyrevennlig jordbruk.
Miljøpartiet De Grønne mener at dyr har egenverdi utover eventuell nytte for oss mennesker. Dyr har på samme måte som mennesker evne til å føle smerte. Dette er det viktig å ta hensyn til i matvareproduksjonen. Det må stilles strenge etiske krav til dyrehold, og MDG ønsker at kravene som settes til økologisk produsert kjøtt, melk og egg gjøres generelle. Det må settes strenge krav om inne-og uteareal per dyr, og minimum levetid før slakt. Miljøpartiet De Grønne er imot pelsdyroppdrett, og arbeider for et totalforbud av pelsdyrdrift.
De Grønne vil:
- Legge til rette for økologisk landbruk i regionen.
- Pålegge bønder å ha vegetasjon mellom jorder og vassdrag, for å hindre avrenning av nitrat.
- Si nei til høstpløying uten planting, for å hindre avrenning av næringsstoffer.
- At kommunene skal etablere forsøksordninger med bruk av kloakslam til erstatning for kunstgjødsel i jordbruket.
- Stoppe nedbyggingen av dyrka mark langs E6 mot Gardermoen.
- Pålegge Akershus fylkeskommune å arbeide for en jordvernlov på lik linje med naturvernloven.
- Jordvern må være en grunnleggende målsetting for all arealplanlegging i fylket og i kommunene, ikke noe som tas inn i planleggingen etter hvert, og som så veies opp mot andre hensyn.
- Pålegge kommunene å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer. Disse skal ha sikte på varig vern.
- Arbeide for å redusere nedbyggingen av dyrka mark til samferdselstiltak gjennom stans i alle store veiprosjekter, og ved å legge nye banetraseer hensiktsmessig i forhold til dyrka mark.
- Pålegge fylkeskommunen å utøve større press på statlige myndigheter for å få til en nasjonal beredskapsplan. Målet skal være å sikre korn på lager for minst et års forbruk.
- Jobbe for å pålegge alle kommunene til å delta i en fylkeskommunal plan for opprettelse av korn lagre i fylket.
- Totalforby pelsdyroppdrett.
- At burdrift av høns avvikles, og at forholdene innen løsdrift reguleres etter strengere krav til dyrevelferd.
- At all kjøttproduksjon skjer etter tydelige krav til minimum inne-og uteareareal for dyrene, at det settes en høyere minimum levetid før tillatt slakt.
