Helse for alle!

Offentlig styring og rettferdig fordeling

De Grønne vil ha en helsetjeneste som er mest mulig lik over hele landet. Den bør allikevel være desentralisert, og helsepolitikken bør satse mer på forebyggende tiltak, som for eksempel kosthold og livsstil. Vi mener at politikerne har overlatt for mye myndighet i helsevesenet til administrasjonen. Sykehusene styres i dag av helseforetakene, og dette har ført til en sterk kostnadsstigning, samtidig som lokale sykehus blir lagt ned. De Grønne vil at politikerne skal ta tilbake styringen. Vi vil at sykehusene skal
styres etter medisinske, ikke forretningsmessige prinsipper.

Miljøpartiet De Grønne går inn for et offentlig finansiert helsevesen som får tilført de midler som trengs for å løse de nødvendige oppgavene. Private aktører kan supplere dette, med offentlig finansiering på like vilkår. Helsetilbudet – også tannhelse – må være tilgjengelig for alle, og derfor i hovedsak gratis.

Forebygging
Miljøpartiet De Grønnes hovedbidrag til helsepolitikken er forebygging i videste forstand. En lang rekke helseproblemer henger sammen med usunn mat, dårlig fysisk miljø ute og inne, samt sosiale forskjeller.

Økologisk mat og mer sjømat, bilfrie byer og samfunnslønn er eksempler på grønne grep som i høyeste grad er helsepolitikk. I skolen vil bygging av selvfølelse og trygghet, blant annet gjennom opplæring i konfliktløsning, kunne forebygge både spiseforstyrrelser og voldsbruk. Helsevesenet må legge til grunn at mennesket er en helhetlig organisme i et fysisk og sosialt miljø. Vi vil styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, og mellom etablert og alternativ medisin.

Deltakelse og tilgjengelighet for alle
Samfunnet må tilrettelegges slik at mennesker med funksjonsnedsettelser kan delta på sine premisser, og slik at de har mulighet til å bruke sine ressurser til eget og samfunnets beste. Utforming av offentlige bygninger, gateplan, kulturminneområder o.l. må ha universell utforming, slik at de er tilgjengelige for alle.

Idrett og folkehelse
Gode muligheter for mosjon og friluftsliv bedrer folkehelsen. Kommunen skal arbeide aktivt for å bedre folkehelsen. Et bredt utvalg av muligheter innenfor idretten er viktig for at alle skal kunne finne en form for mosjon som passer best for dem selv. Det er viktig at det finnes gode forutsetninger for både etablerte idretter med mange utøvere og idretter som har færre utøvere, mosjon og lek. Det skal være gode muligheter for mosjon og friluftsliv i alle deler av kommunen. Alle kommunens innbyggere skal oppmuntres til å bevege seg og mosjonere i hverdagen.

Kommunen skal stimulere ”familieidretter” med sjenerøse grupperabatter, samt jobbe for at flere idrettsanlegg kan brukes av idrettsinteresserte uten at de må være med i en forening. Alle skal ha mulighet for å drive med idrett, uavhengig av økonomi og hvor man bor i Akershus.

Idrettsbevegelsen er med på å påvirke barn og unges holdninger. Bidrag skal kun gis til de foreninger som arbeider aktivt mot diskriminering. Bidragene skal ikke kunne brukes til å aktivt fremme tidlig elitesatsing.

De Grønne vil:

• Gi muligheten for fysisk aktivitet i trygge omgivelser
• Arbeide for små lokale anlegg, siden det gir best effekt på folkehelsen.
• Senke terskelen for å delta i idrett.
• At offentlige grønne lunger skal sikre muligheten for fysisk aktivitet og lek.
• Ha økt deling og gjenbruk av sportsutstyr.
• Få inn idrett og fysisk aktivitet i skolen i mye større omfatning.
• Legge vekt på forebygging av overvekt og livsstilssykdommer.

Spredt struktur i Akershus
De Grønne ønsker å opprettholde en desentralisert sykehusstruktur. Vi vil ha akuttfunksjoner, som legevakttjeneste, geografisk spredt, slik at det blir kort transport i tilfeller hvor tidsfaktoren er avgjørende.

Styrke kommunene
Samhandlingsreformen skal bringe mer ansvar for helsetjenesten ut til kommunene, og legge mer vekt på forebyggende medisin. De Grønne er enige i dette, men krever at kommunene blir tilført midler som gjør at de kan foreta en slik opprusting. Vi er også skeptiske til en modell hvor kommunene ”kjøper” plass til pasienter på sykehusene. Det kan føre til at de ser seg nødt til å spare penger, selv om det går ut over innbyggernes helse.

Rusmisbruk
Miljøpartiet De Grønne anser rusavhengighet primært som et helseproblem som må behandles, uansett om rusmiddelet er lovlig eller ikke. Opplysning og annen innsats for å redusere skadevirkningene av misbruk, enten det dreier seg om tobakk, alkohol, medisin eller narkotika, må baseres på saklig informasjon og profesjonell medmenneskelig behandling.

De rusavhengige er blant de som har det vanskeligst her i landet. Norge er en versting i forhold til overdosedødsfall, og kapasiteten ved hjelpeapparatet er for liten. Det skorter på oppfølging og støtte til de som vil bli rusuavhengige. Nullvisjonen for rus har ikke klart å minke misbruket, og politiet sløser bort ressurser på å forfølge vanlige brukere. Norge har i dag en politikk som straffer de vi ønsker å hjelpe.

Ruspolitikken må legge mer vekt på forebygging, skadereduksjon, og legemiddelassistert behandling. Hjelpeapparatet må styrkes. De Grønne mener dette vil spare samfunnet for store kostnader.

Vi vil arbeide for at behandling med legemidler som Subutex og metadon, samt eventuelt legeordinert heroin, skal være et lavterskeltilbud. Ved å stabilisere brukerne og fjerne jaget etter illegale stoffer på et tidlig tidspunkt, vil flere kunne bli mottagelige for senere behandling der rusfrihet er målet.
Mangfoldet av dagens hjelpetiltak er stort og uoversiktlig. Vi vil arbeide for mer samhandling og samlokalisering.

Psykisk helse.
Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem som fører til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet.

Også psykiske lidelser kan forebygges. Dette har altfor lite fokus i dagens samfunn. Det handler om målrettet arbeid og gjennomtenkte tiltak allerede for de minste barna, og må gjennomsyre alle deler av samfunnet, fra skole, via arbeidslivet til eldreomsorgen.

Behandlingsapparatet må våge å gå nye veier. Mindre vekt på medisinering og mer vekt på bedringsprosesser og medisinfrie behandlingsmetoder. Den behandlingstrengende må i størst mulig grad få medvirke i utarbeidelsen av sitt eget behandlingsopplegg, hvor motivasjon og oppmuntring, vekt på selvstendighet, ressurser og egenverd må ha høyeste fokus i all samhandling og behandling. Bruker- og pårørendeorganisasjoner må i størst mulig grad få delta i utarbeidelse av behandlings-, og tjenestetilbud. Verdige boforhold, anstendig økonomi og mulighet til aktivitet er helt essensielt.

De Grønne vil:

• At politikerne tar styringen over helsevesenet.
• At all helsepolitikk ses i sammenheng med andre sektorer i samfunnet. Forebygging må tas langt mer alvorlig enn i dag. Forskning på forebyggende tiltak og medisin må styrkes.
• Styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, psykologi og ernæringsfag, og senke terskelen mellom de ulike profesjonene. Dette skal gjenspeiles i grunnutdanningen av alt helsepersonell.
• Ha sunn mat, inkludert vegetariske alternativer, i alle offentlige institusjoner og forbud mot brusautomater på skoler.
• Ha et offentlig helsevesen, supplert av private virksomheter.  Ha en grundig revurdering av helseforetaksmodellen og bruken av stykkprisfinansiering.
• Avvikle egenandelen for helsetjenester og gratis tannhelsetjenester.
• At samhandlingsreformen ikke fører til at behandling av syke gjøres avhengig av kommunenes økonomi.
• At den medisinske posten ved Ski sykehus blir opprettholdt.
• Øke de offentlige bevilgningene til forskning på «alternative» behandlingsformer, med tanke på godkjenning av utdanning og trygderefusjon for behandlingsformer med dokumentert effekt.
• Ha fokus på å forebygge ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon hos de eldre gjennom f.eks. opprettelse av lokale samlingssteder, aktivitetssentere og besøksordninger.
• Ha et samfunn som i størst grad inkluderer mennesker med funksjonshemminger, utviklingshemminger og kronisk syke.
• At det i større grad legges mer vekt på universell utforming ved alle kommunale og fylkeskommunale byggeprosjekter og arealplanlegging, samt at det stilles større krav til private utbyggere på samme område.
• Ha en radikal styrking av det psykiske helsevernet. Programmer for å forebygge angst og depresjon.
• Ha flere omsorgsboliger for psykisk syke og rusavhengige, og flere gode aktivitetstilbud for disse.
• At kommunene skal bygge flere dagsentre.
• Gå inn for et langt sterkere ettervern for rusmisbrukere, med et mangfold av samhandlende, oggjerne samlokaliserte behandlingsmåter.
• Kjempe for et anstendig liv for de som ikke greier å bli rusfrie, også når dette krever regulert medisinsk bruk av ellers ulovlige rusmidler.