Barn og oppvekst.
En god og trygg barndom for alle er en hovedmålsetting for Miljøpartiet Det Grønne. I en komplisert og sammensatt hverdag er det viktig å gi barn og unge trygghet, nærhet og gode fysiske og psykiske utviklingsmuligheter med trygge rammer.
Ã… oppdra og utdanne unge mennesker er et ansvar for hele samfunnet, men hovedansvaret ligger hos de unges egne foresatte.
Barnehagen og skolen skal være en plass for nysgjerrighet og kunnskap der barn og unge kan vokse opp til samfunnsansvarlige medmennesker. MDG legger stor vekt på å gi barn og unge en forståelse av sin rolle som verdensborger, og å utvikle empati og medkjensle for andre mennesker og kulturer. Vi vil legge til rette for undring og læring om sammenhenger i natur og samfunn. Skolen skal arbeide aktivt for demokrati og gi innføring i konfliktløsning.
Vi vil arbeide for at skolene trekkes mer inn i lokale aktiviteter av mange slag, gjerne av tverrfaglig karakter. Dette kan være trafikktellinger, observasjoner og tellinger av plante-, og dyrearter samt beregninger og ajourføring av statistisk materiale som har verdi i lokalforvaltningen. Skolene mÃ¥ ogsÃ¥ bidra sosialt og kulturelt i lokalsamfunnet, – i samarbeid med næringslivet og andre institusjoner i nærmiljøet, – og gjerne pÃ¥ tvers av generasjonene. Vi mener medvirkning i egen skolehverdag er viktig. Av den grunn mener vi at elevene selv bør bidra i en evt. skolematordning, ved Ã¥ selv tilberede maten under kvalifisert veiledning. Vi vil ogsÃ¥ arbeide for flere skolehager, slik at elevene ogsÃ¥ kan dyrke noe av maten de skal tilberede og spise selv. Dette vil være lærerikt og vil fungere som avveksling og alternativ til teoretiske fag.
Fylkeskommunen og kommunene skal øke barnas sikkerhet i trafikken. Barn og unge som går frem og tilbake til skolen sosialiseres på en helt annen måte enn om de skysses frem og tilbake i lukkede biler. Det er viktig for barn å ha egen tid uten voksne. Ved barneskoler skal bilfrie soner kunne innføres.
En skole for alle!
Miljøpartiet De Grønne mener at tilpasning og valgfrihet for den enkelte elev må opprioriteres vesentlig i forhold til i dagens skole. Individuell tilpasning innebærer også at det samtidig settes opp tydelige mål og forventninger til elevene.
Alle elever vil tjene på klare og forutsigbare ytre rammer, med konkrete og målbare krav. Elevenes kunnskapsnivå må kunne evalueres uten at karakterer gis i grunnskolen. Skolen skal gi hvert barn den støtten de trenger og hvert barn skal vurderes ut fra egne forutsetninger. Lærernes rutiner for evaluering og rapportering må forenkles for å frigjøre tid til undervisning. Kommunene må gi skolefritidsordningen et styrket pedagogisk innhold for å kunne hjelpe elever i småskolen som trenger det faglig. Skolens demokratiske mandat er viktig. Elever, foreldre og personalet skal ha medbestemmelse over egen skole.
Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å støtte ikke-kommersielle skoler som fremmer alternativ pedagogikk. All opplæring må imidlertid skje etter offentlig godkjenning. Forming av opplæringsløpet for et ungt menneske kan ikke overlates til den enkelte foresatte, lærer eller skole alene.
Ta med alle videre!
Barn skal beskyttes mot mobbing, mishandling, vanskjøtsel og overgrep, enten det skjer i hjemmet eller ute. På skolen skal alle elever ha tilgang til en rådgiver, psykolog, helsesøster samt en studie- og yrkesveileder når de trenger det. Alle skoler skal ha et handlingsprogram mot mobbing, alle voksne i skolen har et ansvar for å gripe inn når de oppdager mobbing.
I den videregående skolen er det en utfordring å opprettholde ungdommenes motivasjon både for teoretiske og praktiske fag. For at vi ikke skal skape en generasjon av tapere er det svært viktig at det blir enklere å ta yrkesutdanning i den videregående skolen, med vesentlig mer innslag av praktiske fag og med en utstrakt deltaking i arbeidslivet, og uten demotiverende teoriundervisning som bidrar til frafall. Skolens samarbeid med næringslivet, og lærlingeordningen må styrkes.
Studiefinansieringen for høyere utdanning må forbedres slik at den gjelder for 12 måneder av året. Det må være mulig å studere på heltid, og ha ferie og fritid etter mønster av arbeidslivet for øvrig. Sosial boligbygging er et viktig tiltak også for studenter. Høyere utdanning må være åpen for alle, enten opptaket baserer seg på karakterer eller opptaksprøver.
Voksenopplæringen skal være åpen for alle og ha høy kvalitet. Det skal aldri være for sent å utdanne eller videreutdanne seg. Retten til videregående utdanning i ung alder må aldri komme i veien for retten til alltid å komme tilbake til utdanningssystemet når motivasjonen og livssituasjonen tilsier det.
Det må gis et tilbud fra det offentlige der ungdommens nære nettverk ikke strekker til. Utekontakt må opprettes i alle kommuner.
Barnevernet må organiseres slik at samarbeidet mellom kommunene og det statlige barnevernet (Bufetat) fungerer til det beste for barna som er avhengig av hjelp. Det statlige barnevernets økonomi kan ikke settes framfor barnas beste. Vi må sikre at vi får mest mulig ressurser ut til de som faktisk jobber med ungene, og minst mulig byråkrati! Barnevernsreformen av 2004 må evalueres grundig og det må utredes hvordan ansvarsfordelingen mellom kommune og stat skal være i framtiden. For hver krone vi putter inn i barnevernet, sparer vi ti kroner i rettsapparat og kriminalomsorg.
Steder å møtes, aktive ungdomsmiljøer.
Skog, friområder og skolehager i nærheten av barnehager og skoler er uerstattelige plasser for lek, spenning, pedagogisk virksomhet, opplevelser og studier av naturen. Det er viktig å beholde områder av «vill» natur som ikke er dressert i nærområdene hvor barn og unge ferdes.
Alle barn og unge skal gis anledning til å engasjere seg i kultur, uavhengig av familiens ressurser eller familiens kulturelle bakgrunn. Ved å opprette flere lokale møteplasser, gis unge mennesker anledning til å delta i kulturen i sine egne omgivelser.
Det må legges til rette for møter på tvers av kulturer og generasjoner. Samarbeidet mellom kommunale
ungdomsklubber, eldreinstitusjoner, musikkskoler, idrettsorganisasjoner, kulturskoler, og andre er viktige i en slik sammenheng. Den kulturelle skolesekken er ett av de tilbudene som er rettet mot barn og unge i barne- og videregående skolen. Her får barn ofte sitt første møte med levende kultur, gjennom møte med forfattere, musikere og bildekunstnere. Dette har så langt vært en suksess, både lokalt og regionalt. De Grønne ønsker å arbeide for at tilbudet blir styrket og videreutviklet også i framtiden.
De Grønne vil:
- Gi barnehageplass til alle barn som trenger det, og gjøre barnehageordningen mer fleksibel. Det må være en reell mulighet for valg mellom hel- og deltidstilbud.
- Beholde kontantstøtteordningen.
- Støtte ikke-kommersielle skoler som fremmer alternativ pedagogikk.
- At barn i barnehage og skole får større muligheter til kontakt med voksne av alle generasjoner gjennom samarbeidsprosjekter med andre institusjoner i kommunen.
- Språkteste alle barn før fylte 5 år, og gi barn med svak språkutvikling tilbud om ekstra støtte før skolestart.
- Gi barn og unge en medisinsk og sosial trygghet, gjennom økt bemanning av helsesøsterkontorer, både for de minste og for skolehelsetjenesten.
- At alle skoler skal ha et handlingsprogram mot mobbing.
- Gi skolefritidsordningen et styrket pedagogisk innhold for å kunne hjelpe elever i småskolen som trenger det faglig.
- At skolen skal arbeide aktivt for demokrati og gi innføring i konfliktløsning.
- Sikre demokratiet i skolen. Elever, foreldre og personalet skal ha medbestemmelse over egen skole.
- At alle skoler skal ha tilgang til en skolehage.
- At det serveres varm, økologisk skolemat i grunnskolen.
- Gi PP-tjenesten nødvendige midler til å utføre sine oppgaver.
- At barnevernet organiseres slik at samarbeidet mellom kommunene og det statlige barnevernet (Bufetat) fungerer til det beste for barna som er avhengig av hjelp. At midler som er satt av til barnevern blir brukt på hjelp til barna og ikke på et oppblåst byråkrati.
- At praktiske emner og oppøving av motoriske ferdigheter får en større plass i hele grunnskolen, og at elevene får større adgang til å lære praktiske fag.
- Styrke båndene mellom skolen og samfunnet, blant annet ved at elevene som ledd i undervisningen deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver i lokalmiljøet.
- Gi elevene i grunnskolen konkrete tilbakemeldinger pÃ¥ prestasjonene sine underveis i læringsproessen, tilbakemeldinger som inneholder langt mer enn snevre tall – eller – bokstavkarakterer.
- At kompetent personale, ikke assistenter, skal ha ansvaret for tilpasset opplæring og spesialundervisning.
- At det blir lagt til rette for at elever som går ut av grunnskolen får et reelt valg mellom å gå ut i arbeidslivet for kortere eller lengre tid, eller å velge en teoretisk eller en yrkesrettet videregående utdanning.
- At den videregående skolen styrker samarbeidet med næringslivet, og at lærlingeordningen styrkes.
- At retten til videregående utdanning i ung alder aldri må komme i veien for retten til å komme tilbake til utdanningssystemet når motivasjonen og livssituasjonen tilsier det.
- Opprettholde eksisterende og etablere nye ungdomsklubber, og øke klubbenes samarbeid med andre institusjoner i nærmiljøet.
- Ha et kulturkort for all ungdom i fylket som en permanent ordning. Et samarbeid med Oslo kommune må vurderes.
- At studiefinansieringen for høyere utdanning forbedres slik at den gjelder for 12 mÃ¥neder av Ã¥ret. Ordningene mÃ¥ ogsÃ¥ kunne gi mulighet for Ã¥ studere pÃ¥ deltid, – og samtidig opparbeide praktisk arbeidslivserfaring.
