I dag åpner plateindustriens rettssak mot Telenor i Asker og Bærum tingrett. Miljøpartiet De Grønne markerer sitt standpunkt ved å forberede folket på hvordan en eventuell sperre enkelt kan forbigås.
– Vi regner jo med at Telenor blir frikjent, men i tillfelle plateindustrien skulle vinne frem, vil vi vise hvor latterlig en slik sperre er, sier talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.
Her er oppskriften som setter ut en tilsvarende sperre i Danmark: The Jesper Bay – Sådan kommer du udenom spærringen af The Pirate Bay.
Miljøpartiet De Grønne mener fildeling er en positiv trend, og advarer mot forsøk på å innskrenke nettfriheten for å stoppe delingen. På samme måte som Posten ikke skal sensuerere brevene vi sender hverandre, skal ikke Telenor bli tvunget til å hindre brukere i å dele filer via The Pirate Bay, ifølge De Grønne.
– Om noen bruker Telenors nettforbindelse til å dele ulovlige filer, så er det ikke Telenors ansvar. Det er like tåpelig som å dømme Vegvesenet om noen kjører bil uten å ha førerkort, mener talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne:
– TONO og plateindustrien er på et farlig villspor der de går til angrep på nettfriheten. Nettselskaper må bli behandlet som andre budbringere, og vi vet alle at det er dårlig skikk å skyte budbringeren. Om Telenor blir dømt i tingretten, viser det behovet for å oppdatere lovverket.
I artikkelen over sies det “I dag åpner plateindustriens rettssak mot Telenor”. Denne feilaktige formuleringen er nok et forsøk på å opprettholde myten om at piratsaken handler om “de multinasjonale konsernene mot den lille mann”.
Faktum er at det er en samlet film- og musikkbransje inkludert TONO (komponistenes og musikernes rettighetsorganisasjon) som har gått til sak for å få Telenor til å stenge tilgangen til Pirate Bay. Når man i tillegg tar i betraktning “Dele, ikke stjele”-kampanjen(www.deleikkestjele.no), så ser man at dette handler om et samlet kultur-Norge (musikere, komponister, artister, filmskapere, forfattere, forlag, oversettere, film-, plate- og dataspillbransje) som nå reagerer mot de få som ikke ønsker å følge vanlige spilleregler – å betale for kulturproduktene. Politisk er det ingen tvil om hva som er virkeligheten – samtlige partier over sperregrensen er klare på at piratkopiering må bekjempes. Valget viste at de piratvennlige partiene (Venstre og Rødt) ikke fikk noen boost pga. sitt populistiske piratfrieri. Tvert imot. Og heldigvis tok SV til fornuften da de oppdaget at de var i ferd med å rasere inntekstsmuligheter og produksjonsbudsjetter for musikk-, film- og forlagsbransjen. Noe som da bare også skulle mangle for et kulturparti.
Dermed er debatten ikke lenger en legaliseringsdebatt – nå er det endelig blitt en håndhevingsdebatt (hvordan man bekjemper piratvirksomheten uten at det får negative konsekvenser for dem som følger spillereglene). I denne sammenhengen er Telenor-saken interessant, men den er likevel bare et skritt på veien.
Til Alfred og alle som er enige med ham:
Om jeg går inn til en baker og stjeler børd, kan man da stille døren til ansvar for at slapp meg inn? Det er dét som er problemet er, ikke at jeg stjeler brød… Derfor er det like latterlig å gå til sak mot telenor fordi man kan bruke internett til fildeling, som det er å gå til sak mot vegvesenet fordi noen har kjørt for fort og forårsaket en *liten* ulykke.
from
“Can file sharing be both illegal and ethical?”
at
http://wever.org/java/space/start/2009-10-03/1#Can_file_sharing_be_both_illegal_and_ethical?
Illegal File sharing is not theft.
The dictionary definition, the legal definition, and legal precedence all supports this. The English legal definition comes from the Crime Act 1968: “A person steals if he dishonestly appropriates property belonging to another with the intention of permanently *depriving the other of it*.” Most countries have some variant of this. In 1996 a US Supreme Court Judge in the court case ‘Dowling vs US’ stated very clearly that one could not refer to illegal file sharing as theft. Appropriating something inappropriately (without removing/altering the original object) is fraud and in this particular case copyright infringement.
Robin Hood: … something that is illegal isn’t always immoral, and can be at times moral and ethical. Robin Hood is a classic example of this, that’s clear enough that we are willing to give it to our children. But beyond raising the possibility it doesn’t actually address the question of file sharing ethics.
So how, if illegal in many countries, can file sharing when it breaches the copyright be ethical? There are different opinions amongst file sharing advocates:
* that the copyright is invalid in the first place because the practices carried out by the music industry are unfair to the artist or that the industry is breaking fair competition principles. Which other industry do artists have their own copyright stolen from them upon any initial contract signed with the distribution agents? Should private citizens really need to honour a copyright agreement that is longer direct with the artist or the distribution model that was used to obtain the artists work? It’s fascinating how RIAA and MPAA label file sharing as stealing while they have been stealing the ownership of the work from the artists for decades. This theft correlates more accurately to today’s legal definition, and to see it coming from the artists mouths read Steve Albini’s ?The problem with Music? or Courtney Love’s speech to the Digital Hollywood online entertainment conference
* that copyright collides with natural rights of physical ownership. Copyright was intended to prevent plagiarism not to prevent a private citizen’s ownership. That is copyright is about authorship, not ownership. This is explored in-depth with ?Filesharing and Copyright? by Felix Oberholzer-Gee and Koleman Strumpf. Something that spins off the natural right of ownership, is one’s natural right to share. This natural right is so ingrained into our society that we actively teach children from a young age both at home and in our education institutions of the benefits to all from sharing. It is a fundamental morale in our communities, and when it collides with copyright infringement that tries to tell us something different… well not everybody ends up agreeing with multinational corporations despite the propaganda budget they have.
History repeats itself: Is copyright applicable today, or just out of date? What was copyright originally and is it time to return to it?
Read up on the Statute of Anne and you’ll quickly see that copyright has undergone a number of changes in recent history due to changing conditions in distribution. Up until 1709 a monopoly the Stationer’s Company , much like the music and movie industry today, held complete dominance over distribution and publishing rights. Queen Anne was forced to step in and change this and she did with what is known as the first Copyright law, the Statute of Anne. This original Copyright law ensured that distribution and publishing rights always, forever, belonged to the author. It introduced the limit term of 21 years after which everything went into the free domain, and it forced that every print require free copies be sent to every library so that the general public could benefit without purchase obligations, much like having a free copy available on the internet today. How did Copyright law go from this to what people think of it today? Well read up on what happened when Disney’s copyright on Mickey Mouse was about to expire. But what can be seen evidently here is that Copyright law is something very plastic and quickly inappropriate when a new distribution model arises.
The tide is turning: Crowds are gathering around the legal proceedings against file sharers, or ISPs, opposing what RIAA, MPAA, and each country’s counterpart like IFPI are doing. The music industry knows it is it losing public opinion en-masse by suing children (or their mothers) and is having to give that strategy up. People are starting to understand that the amount of money the music industry thinks it is losing due to absurd claims that every download would have otherwise been a purchase is comparable to the amount of money is it spending on legal costs and propaganda fighting file sharing in the first place. People are starting to understand that it will cost the public more if ISPs are (or taxpayers if the government is) forced to become the music industry’s private police. Not to talk about wiping out the principle that we are innocent until proven guitly how the hell does it make sense that any ISP should incur costs from such private policing that are higher than the ?supposed? value lost in the first place.
And now Pirate Parties are establishing with alarming success with their appeal to liberalism (typically right-wing) and progressivism (typically left-wing) and an understanding to a modern digital world. They are quickly becoming the largest or second largest ?outside? political party. In the EU election last year they received 13% of the votes of people under 30 becoming the second largest party favoured. That’s not 13% of them that agreed with the issue, but 13% that believed recognising file sharing as ethical is an issue more important than any other in the spotlight. For as passionate as I am for the argument I would still have trouble saying it’s more important that the need to address climate change, or stronger regulations to prevent another global financial crisis, etc, yet 13% in this demographic did. Once you go down to the under-20 demographic, where most are digital natives, this percentage dramatically increases. Our children simply will not agree with our outdated, pre-digital, laws and morals, and they have plenty of justification not to.
De grønne prøver virkelig å få støtte i befolkningen ved å bry seg om populistiske saker. Siden de er så flinke til å bruke usaklige lignelser, så kan jeg komme med noen selv også. Å laste ned musikk ulovlig er som å ta hammeren fra en snekker. Å laste ned filmer ulovlig er som å si til en maler at han ikke skal få betaling for å ha malt huset ditt. Å laste ned programmer ulovlig er som å gå inn i et bakeri og ta med seg masse kaker uten å betale for dem fordi de var så lett tilgjengelige.
Tenke seg til at jeg nesten stemte på de grønne i år. Heldigvis oppdaget jeg deres syn på ulovlig fildeling før jeg gikk til valglokalet.
Er det MDGs standpunkt at ingen skal kunne tjene noe særlig på å selge digitalisert musikk? Da synes jeg dere kunne ha baller nok til å starte opp deres eget ulovlige fildelingsnettsted. Eller enda bedre, dere kunne jo bare bruke herværende nettsted til å publisere stjålne musikk-, spill- og filmfiler!! Det er jo veldig miljøvennlig å stjele og så dele. Energi og penger spart!
Det er forsåvidt unødvendig å bytte DNS server for dette. Man kan enkelt legge til thepiratebay.org i hosts filen sin (se http://en.wikipedia.org/wiki/Hosts_file) i stedet.
Men at Open DNS er veldig stabil er en god grunn til å bytte til denne hvis man vil.
Uansett, hvis Telenor blir funnet skyldig så tror jeg ikke det er nok med å fjerne thepiratebay.org fra DNS. Frykter dem heller må sperre for *trafikk* til/fra thepiratebay.org… men dette kan man omgå ved hjelp av en proxy plassert i utlandet, slik at man lurer Telenor til å tro at trafikken ikke gjelder thepiratebay.org.
Jeg mener du bommer litt her. Ja det er enkelt å omgå slike sperrer, men jeg vil advare om å besvare et prinsippspørsmål med en teknisk løsning.
Dette er et spørsmål om sensur og ikke-sensur. Hvem skal bestemme hvilken informasjon folk skal ha tilgang til? Er det staten? Er det politiet? Er det Private interesseorganisasjoner? Kirker?
I grunnloven paragraf 100 står det ettertrykkelig at “Ytringsfrihet bør finde sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse”.
Det står også at
“Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. ”
http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html
Dvs det er kun i fengsel at man har anledning å benytte forhåndssensur i Norge. Det er én ting at IFPI vil ønske å forandre grunnloven – jeg ønsker støtt og stadig å forandre på bl.a. opphavsretten – men å saksøke Telenor for at de ikke har brutt grunnloven ved å hindre allmenn tilgang til en nettside?
Det er også et spørsmål når underholdningsbransjen har så mye resurser at de kan saksøke og saksøke i eningen. Går søksmålet bra så presser de på for å få presedens, går det dårlig så dropper de søksmålet for å slippe. IFPI v Lyse er et kjerneeksempel der – IFPI ønsket å hemmeligholde dommen for å slippe presedens. De ville bare vite om de VILLE ha vunnet i en ekte rettsak. Gikk det dårlig så finner de en annen sak å ta opp, gikk det bra så kjører de en ny runde, i offentlighet denne gangen. I andre land så sender de ut et forlik sammen med søksmålet, slik at søksmålet opptrer nesten som en bot! http://www.itavisen.no/825538/dette-selskapet-tjener-penger-paa-pirater
Dette er ikke et teknisk spørsmål, det er et spørsmål om hvem som skal bestemme tilgang til informasjon. Det Norske samfunn har sålangt valgt at informasjon skal ikke sensureres, og det prinsippet må bevares hvis vi skal bevare demokratiet og ytringsfriheten. Det er ikke verdt å ofre disse verdiene for å vedlikeholde en bestemt forretningsmodell.
Jeg kan snakke masse om hvordan tjene penger i en overflodsøkonomi (Long Tail) og hvordan omgå sperrer (ref. Kina og Iran) – men det er noe annet. Nå må vi velge hvilke verdier som er viktigst, og hvis platebransjen vinner her så taper alle.