En fersk meningsmåling fra InFact for Dyrevernalliansen, viser at nesten 60 % har en oppfatning om myndighetenes håndtering av brudd på dyrevernloven. Blant disse mener 57% at reaksjonene er for svake.
– Det er gledelig at folk ønsker å styrke dyrevernet, og det er på tide at dyrene får en stemme på Stortinget, sier Sondre Båtstrand.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å grunnlovsfeste dyrs grunnleggende rettigheter, som retten til å få dekket basale behov og retten til vern mot overgrep, samt å flytte alt dyretilsyn til et nytt dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.
– Mattilsynet skal føre tilsyn med mat, og har mer enn nok å gjøre på det feltet. Dyrene fortjener et eget tilsyn, og for nødvendig distanse til næringsinteresser bør dette ligge under Miljøverndepartementet fremfor Landbruksdepartementet. Det nye dyreverndirektoratet må få nok ressurser til å sørge for dyrs grunnleggende rettigheter blir respektert.
Miljøpartiet De Grønne har tidligere bedt Justisdepartementet om å utrede innføring av et norsk dyrepoliti for å styrke dyrenes posisjon i politi- og rettsvesen, men forslaget ble avvist av departementet.
– Altfor mange dyremishandlingssaker blir henlagt, og så langt har ingen blitt idømt den strengeste straffen på tre år for dyremishandling. Det skyldes ikke at vi ikke har dyremishandling, men at sakene ikke blir tatt på alvor. Et dyrepoliti vil klart og tydelig signalisere at samfunnet tar dyrs lidelser på alvor, og det vil føre til en kompetanseheving og at sakene blir behandlet på en seriøs måte, mener Sondre Båtstrand.
– Voldskriminalitet mot dyr og mennesker må sees i sammenheng med hverandre. Ved å slå hardt ned på vold mot dyr, kan vi tidligere fange opp mennesker som kunne blitt en fare for andre mennesker. Således er både mennesker og dyr tjent med strengere reaksjoner mot dyremishandling, sier talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.
Ifølge Dyrevernalliansen blir det årlig anmeldt 250-300 dyremishandlingssaker i året, men det blir bare tatt ut tiltale i omtrent 20 saker.
